Knut T. Reinås sa følgende i sin 1. mai-tale:
Kjære venner.
Gratulerer med dagen
På vegne av Forbundet Mot Rusgift vil jeg ønske dere vel møtt til årets 1. Mai-markering av rusgiftmotstanden i Oslo. 1. Mai er en internasjonal solidaritets- og kampdag. På samme måte som miljøvernorganisasjonene, kvinneorganisasjonene, fredsorganisasjonene og andre interesseorganisasjoner markerer sine kampsaker, vil vi også i dag markere vårt solidaritetsarbeid for de rusgiftskadde og for å forebygge nye alkohol- og narkotikaskader.
Vi feirer dagen, samtidig som det noen hundre meter herfra i disse ukene foregår en rettssak mot Norges verste terrorist i fredstid. Jeg vil ikke oppholde meg mye med den, men har merket meg at drapsmannen i forkant av ugjerningene hadde inntatt store mengder anabole steroider og narkotiske stoffer. Verre er den brungrumsede ideologien som hans s.k. manifest viser, som rettssaken nå avdekker, og som han ikke er alene om. Dette er tendenser som finnes i samfunnet, i Norge og internasjonalt, og som vi alle må stå opp mot. Det norske folk har gjennom sin aktivitet, sine rosetog, sine avsynginger av Barn av regnbuen vist at det vil stå opp for et demokratisk samfunn. Men da trenger vi også klare hjerner, innsatsvilje og god dømmekraft, for å kunne forsvare demokratiet hver dag. Dagen i dag er en slik dag, hvor kampen for demokratiet har mange ytringsformer, som kampen mot rusgiftpassivisering og sløvhet, hvor FMRs innsats glir naturlig inn.
Narkotikapolitikken er et stridstema. Helse og omsorgsminister Anne Grethe Strøm Erichsen har nylig sagt at vi må tørre å ta debatten om forskrivning av heroin til opiatavhengige. Dette er et overraskende utsagn. Etter at daværende Helse- og omsorgsminister, Bjarne Håkon Hansen for tre og et halvt år siden overraskende foreslo å gå inn for utdeling av heroin til opiatavhengige, fikk vi en stor offentlig debatt om heroinforskrivning. Så ble det s.k. Stoltenbergutvalget nedsatt. Utvalget som ble ledet av statsministerens far, Thorvald Stoltenberg, hadde som oppgave å foreslå heroinutdeling på et mest mulig gunstig tidspunkt, dvs. helst ikke i et valgår. Sommeren 2010 kom så rapporten,og forslaget om heroinutdeling med den, riktignok med en delt innstilling, 5 var for heroinforskrivning, mens 4 var imot.
Det store flertallet av høringsinstanser var imot dette. I etterkant av rapporten og høringene ble det også gjennomført en nasjonal konsensuskonferanse, i regi av Norges forskningsråd. Det store flertallet av innleggene her konkluderte også med at heroinforskrivning ikke var aktuelt. I tillegg ble det nedsatt et panel, som skulle trekke konklusjoner etter konferansen. Panelet la fram sin egen rapport i fjor høst, som konkluderte med at heroinutdeling ikke var aktuelt nå. På bakgrunn av den intense debatten som har vært, er det svært overraskende at Strøm-Erichsen etterlyser debatt, og sier vi må tørre å ta debatten. Hva annet er det vi har holdt på med de siste tre årene?
Argumentene mot heroinforskrivning er mange, men noen hovedtemaer er:
· Heroin er et korttidsvirkende preparat – tre-fire injeksjoner pr. døgn er nødvendig for å holde abstinensene unna.
· I de landene som har prøvd, har det vist seg at man ikke når de hardest rammede gruppene, fordi de ikke kan greie å tilpasse seg et regime som er nødvendig ved heroinutdeling.
· Det er ikke vist at heroin gir bedre resultater enn de LAR-preparater man allerede har.
· Legemiddelassistert rehabilitering er ikke skikkelig utbygd i Norge – det vil være mer fornuftig å bygge ut denne, slik at R’en i LAR blir en realitet – enn å satse på utbygging av et nytt heroinbasert forskrivningstilbud – som i enda større grad vil fokusere på medikamentet og vedlikeholde avhengigheten av både heroin og hjelpeapparat.
Innføring av heroinforskrivning i Norge vil være et alvorlig feilgrep..
Vi venter nå på en varslet stortingsmelding om rusgiftpolitikk. Den vil ta for seg både doping, alkoholpolitikk og narkotikapolitikk. Ett av de store spørsmålene er hva slags lovgivning vi skal ha på narkotikaområdet. Legaliseringsbevegelsen ønsker – som navnet sier – en legalisering. Vi har sagt at et fortsatt forbud mot innehav og bruk av narkotika er et godt verktøy for å holde narkotikabruken nede. Dette betyr ikke at vi ønsker narkotikaavhengige brukere satt i fengsel. Tvert i mot, de trenger, og bør få behandling. Alternativ soning, narkotikaprogram med domstolskontroll, prøveløslatelse på vilkår og påtaleunnlatelse på vilkår, er noen av de mulighetene som eksisterer under nåværende lovverk. Det er nå nettopp foreslått to nye reaksjoner for mindre alvorlige narkotiklovbrudd, nemlig motivasjonssamtaler og et mer omfattende intervensjonsprogram. FMR har gått ut og støttet disse forslagene, med den premiss at alt innehav og bruk av narkotika fortsatt skal være forbudt og straffbart.
Det blir bl.a. av Stoltenbergutvalget henvist til Portugal, som i 2001 avkriminaliserte innehav for eget bruk. Men undersøkelser før og etter viser ikke at narkotikaproblemene i Portugal er blitt mindre, tvert i mot, det har økt på flere områder. Og Norge har for eksempel en gunstigere utvikling enn Portugal i samme periode, når det gjelder utvikling av narkotikabruk blant unge. I flere nummer av tidsskriftet Mot Rusgift har vi gjennomgått utviklingen i Portugal, og sammenlignet med Norge. Den norske lovgivningen hindrer oss heller ikke i å gi minst like gode tilbud til narkotikaavhengige som i Portugal.
Akkurat nå ser det ut til at mye av aktiviteten i legaliseringsbevegelsen går ut på å få til en avkriminalisering eller legalisering av cannabis. Argumentet er at omsetningen av cannabis er i hendene på organiserte kriminelle, og at det er bedre at staten tar over kontrollen og omsetningen, som med alkohol. Vårt hovedsynspunkt er at dette argumentet er naivt. For det første er det jo hasjrøykerne selv som forer den organiserte kriminaliteten med penger, ved at de kjøper narkotika. For det andre foregår det jo en betydelig svart omsetning også av alkohol. En legalisering vil ikke hindre at det fortsatt vil være en svart omsetning for eksempel til ungdom under 18 år, som er en foreslått aldersgrense, og det vil være en svart omsetning av andre og sterkere cannabistyper enn det staten eventuelt ville omsette.
Men det viktigste er at en legalisering vil føre til en sterk økning i bruken av cannabis – og dermed også av problemene med cannabis – i tillegg til det alkoholproblemet vi allerede har.
Vi har derfor valgt som FMRs parole for dagen i dag: ”Kamp mot økte rusgiftskader – nei til legalisering av hasj!” Vi håper mange vil samle seg under denne parolen.
Hva så med alkoholpolitikken?
Regjeringen gikk tidligere inn for å innskrenke skjenketiden med én time fra kl. 03.00 til kl. 02.00, men utsatte å ta stilling til dette inntil mer forskning forelå. SIRUS la i fjor fram en rapport som viste at med en times endring i skjenketiden var det en gjennomsnittlig endring i sentrumsvolden nattestid i helgene på 16%; dvs en utvidelse av skjenketiden var forbundet med en økning i volden og en innskrenking i skjenketiden var forbundet med en reduksjon i volden. Sammenhengen var tilnærmet like stor ved en utvidelse av skjenketiden som ved en innskrenkning av skjenketiden. Det ser derfor ut til at selv relativt små endringer i skjenketiden kan ha betydelig effekt på vold. Den siste timen med alkoholserving nattestid har store menneskelige og samfunnsmessige kostnader. Mange skades eller blir utsatt for vold. Innskrenking av skjenketiden kan forebygge noe av dette. FMR håper nå at regjeringen følger opp sitt tidligere forslag om en times reduksjon i skjenketid.
FMR ser også med bekymring på at EU i sitt direktiv om audiovisuelle medietjenester krever at alle medlemsland skal akseptere alkoholreklame i TV.
Alkoholreklameforbudet er en sentral del av norsk alkoholpolitikk, og dersom TV-sendinger fra utlandet, rettet mot Norge, kan begynne å sende alkoholreklame, vil det også bli vanskelig å hindre reklame for alkohol i sendinger fra Norge. Vi mener Regjeringen må signalisere at den vil bruke vetoretten i EØS-avtalen for å unngå dette. Og dersom EU også formelt opprettholder sin posisjon om at det ikke vil bli gitt unntak, har Norge en god sak å bruke vetoretten på.
Forbundet Mot Rusgift har merket seg at Statens Pensjonsfond i 2009 hadde investert i alkoholaksjer for mer enn 26 milliarder kroner.
Pensjonsfondet hadde i 2009 aksjer for 3,9 milliarder kroner i verdens største bryggeriselskap, SABMiller, som produserer Miller, Castel og Grolsch, og for nær én milliard kroner investert i Carlsberg. De internasjonale øl- og spritselskapene har en aggressiv markedsføringsstrategi i mange utviklingsland, og de negative helseresultatene viser seg. Alkohol forårsaker nå nær fire prosent av verdens dødsfall – flere enn aids eller tuberkulose.
WHO vedtok i forfjor en global alkoholstrategi. Et hovedelement i strategien er at landene må iverksette politikk som regulerer priser, tilgjengelighet og markedsføring av alkohol. Dette er tiltak som er i aktiv bruk i Norge, men som industrien internasjonalt motsetter seg. Skal vi da bruke oljeformuen til å støtte slike selskaper?
Da de etiske retningslinjene for Pensjonsfondet ble revidert i 2008 ble tobakksprodusenter utelukket. I neste omgang bør man i tillegg fjerne alkoholprodusentene. I påvente av en ny revisjon av retningslinjene bør Statens Pensjonsfond selge seg ut av tunge alkoholinvesteringer. Norge kan ikke være bekjent av å investere oljepengene i folkehelsenedbrytende industri.
Tidsskriftet Mot Rusgift kom med sitt første nummer sommeren 1972. og har altså i år sitt 40-årsjubileum. I løpet av disse årene er det utgitt akkurat 100 utgaver av tidsskriftet. Til tross for manglende offentlig støtte og små ressurser, fortsetter bladet å komme ut. Nylig mottok tidsskriftet likevel støtte fra Fondet for Forskning og Folkeopplysning om Edruskap. Dette viser at rusgiftmotstanden har bærekraft og tilstrekkelig oppslutning til at arbeidet kan videreføres. Jubileet vil bli feiret i samband med FMRs fagdag i november.
Som disse betraktningene skulle vise, er det mer enn nok å engasjere seg i for rusgiftpolitisk interesserte mennesker. Men for at vi skal kunne øve innflytelse, må vi organisere oss, og vi må være mange. Forbundet Mot Rusgift er en organisasjon som også vil bruke denne 1. mai-dagen til å slå et slag for solidaritet med rusgiftskadde, for et alkohol- og narkotikafritt sosialt omgangsliv og for en restriktiv rusgiftpolitikk, ikke bare i dag, men alle de andre dagene i året også. Alle som er enige med oss i dette, er velkomne til å slutte seg til.
Takk for oppmerksomheten.