Sosial- og Helsedirektoratet har bestilt to adskilte evalueringsrapporter. Den ene er gjennomført av sosiolog Bente Vindedal i AIM-ResearhBasedConsulting, mens den andre er gjennomført av Mona Baadstøe Hansen, Hege Kornør og Helge Waal ved Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer, Universitetet i Oslo.
AIMs rapport slår fast at medikamentering med metadon og buprenorfin har gjort de fleste LAR-brukerne i bedre stand til å dra nytte av andre tiltak og behandlingsformer og antall overdoser er betydelig redusert, men det kan og bør oppnås bedre resultater på flere områder, ikke minst gjelder dette rehabiliteringsinnsatsen. Regionale forskjeller (se også Direktoratets foreløpige oppsummering av rapportene) er avdekket i forhold til flere områder. AIM konkluderer med at rehabiliteringsmålet bør opprettholdes for alle i LAR. Full rehabilitering bør være det overordnete målet for alle, selv om brukernes egne individuelle mål må respekteres. Inntil alle elementene i full rehabilitering er realisert, bør det alltid være et mål å bringe brukeren et skritt videre. AIM konkluderer med at det ikke bør innføres noe særskilt lavterskeltilbud. Det bør heller vurderes å endre utskrivningsreglene slik at utskrivning bare kan skje på grunnlag av medisinsk vurdering, det vil si at pasienten ikke har nytte eller effekt av behandlingen som står i forhold til kostnadene.
SKR-rapporten som består av en hovedrapport og 6 delrapporter avdekker også systematiske og tydelige forskjeller i praktiseringen av regelverket. Det er også regionale forskjeller i henhold til resultatet av behandlingen. SKR-rapporten oppsummerer at LAR-modellen har vunnet bred tverrfaglig aksept og har blitt implementert over hele landet, men det er fremdeles kapasitetsutfordringer og lang ventetid er flere steder fortsatt et problem. SKR-rapporten konkluderer også med at LAR-modellen bør opprettholdes i sin nåværende form, men det er behov for et mer bredspektret behandlingstilbud. Modeller for kriseintervensjon, lavterskel tiltak, tidsavgrenset behandling er tilbud som foreslås ved siden av høyterskelmodellen.
Direktoratets foreløpige oppsummering av rapportene
- Det er avdekket systematiske regionale forskjeller i
praktiseringen av LAR-regelverket. Spesielt gjelder dette
utskrivningskriteriet i forhold til vurdering av rehabiliteringsmodell
(behandlingseffekt) og når det gjelder valg av medikament og dosering.
- Rapportene konkluderer, som nevnt, ulikt med hensyn til utvikling av tjenestetilbudet. AIM-rapporten konkluderer med at lavterskel tiltak ikke bør innføres som eget tiltak, mens SKR-rapporten konkluderer med at et slikt tilbud bør etableres ved siden av dagens høyterskel modell. Det er til dette viktig å presisere at rapportene ikke er effektstudier (basert på før/etter data). Shdir vurderer det derfor slik at det er for tidlig å konkludere med hensyn til modellutforming på bakgrunn av rapportene (se oppfølgingspunkt nedenfor)
- De to rapportene drøfter behovsdekningen. SKR-rapporten anslår behovet til ca. 7000. Anslaget medfører at man kun har nådd halvparten av de som antas å ha behov for LAR (over 3500 personer har noen gang mottatt behandlingen - pr. 31.08.04 var 2746 i behandling). Shdir vil understreke at det er usikkerhet knyttet til anslaget. Dette må også sees i sammenheng med annen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk som tilbys samme pasientgruppe.
- Rapportene konkluderer med at det er behov for en
harmonisering av tilbudet. Shdir viser til oppdraget i tildelingsbrevet og vil
måtte komme tilbake med en faglig utredning om tjenestetilbudet, men vil
allerede nå signalisere følgende områder det er aktuelt å se nærmere på:
- Det er behov for harmonisering i forhold til pasientrettighetsloven. Konkretisering vil vi komme tilbake til (jf. oppdraget)
- Det vil bli iverksatt et arbeid med å vurdere områder for faglige retningslinjer. Vi viser til direktoratets oppgave i å opptre faglig normerende. I tillegg er direktoratet tildelt en særskilt rådgivende funksjon i forhold til departementet når det gjelder LAR.