En kort artikkel i The Lancets utgave fra 24. juli 2004  av Dr. Dean Wingerchuk fra the Multiple Sclerosis Center, Department of Neurology, Mayo Clinic, Scottsdale, AZ, refererer to kanadiske undersøkelser  som viser at mange epilepsi- og multippel sklerosepasienter selvmedisinerer seg med marihuana. Han fastslår at sosiale og legale vanskeligheter har hindret framgang i forskningen  på Cannabis Sativa (hampeplanten) som et hjelpemiddel i medisinsk behandling av et antall nevrologiske symptomer.  

Men han fortsetter: "Cannabis kan forekomme i slike omgivelser( dvs. blant epilepsi- og multippel sklerosepasienter), men det er lite vitenskapelig dokumentasjon for effektiviteten overfor nevrologiske symptomer. Ingen kontrollerte data gir støtte for bruk av cannabis overfor epilepsi. Små undersøkelser på multippel sklerose har gitt ulike resultater i forhold til kramper (spasmer) og og ingen effekt på skjelving (tremor). En stor (660 undersøkelsespersoner) randomisert undersøkelse (med kontrollgrupper) som sammenlignet THC tatt gjennom munnen, cannabis-ekstrakt tatt gjennom munnen, og placebo (piller uten virkestoff),  viste ingen effekt på spasmer, selv om deltakerne rapporterte færre spasmer og mindre smerte.

Noen av de mange vanskene som kliniske forskere står overfor inbefatter ulike varianter av samme stoff (cannabisekstrakt, syntetiske cannabinoider) usikre dosestørrelser, og mange inntaksmåter (noen pasienter insisterer på at cannabis bare er effektivt når det blir røykt). Noen av vanskelighetene med forsøksdesignene inkluderer en sterk placebo-effekt, og vanskene med å opprettholde dobbelt blind-statusen på forsøket. (Dobbelt blind-status innebærer at hverken forskeren eller pasienten vet hvilket stoff som blir gitt. Vår anm.). Et tilbakevendende tema i multippel sklerose-forsøk er at man ikke får noen objektiv effekt med objektive mål, til tross for at pasientene selv rapporterer forbedringer. Valide, pålitelige og ansvarlige objektive målemetoder trengs. 


Wingerchuk slår fast at de kanadiske undersøkelsesdataene "tyder på at personer med erfaring fra rekreasjonell bruk av rusgifter er mer tilbøyelige til å bruke cannabis for å lette nevrologiske symptomer, og står i større fare for å bli aktive eller avhengige brukere enn befolkningen ellers".

Selv. om Wingerchuk antyder at "faremomenter av jevnlig cannabisbruk, slike som vedvarende humørsvingninger og kognitiv dysfunksjon bør tas i betraktning", blir ikke de mange sosiale, økonomiske og kriminelle faremomentene knyttet til marihuanabruk nevnt i artikkelen.

Tidsskriftet The Lancet finner du her.