Forskerne har brukt tre målestokker for å kartlegge studentenes forhold til alkohol:
"Selve konsumet - Hvor mye og hvor ofte man drikker
"Avhengighet
"Negative opplevelser som for eksempel skader, enten hos seg selv eller omgivelsene.
- Dette er i tråd med hvordan WHO måler konsekvensene av alkoholbruk, sier Olaf Aasland i legeforeningen til Dagsavisen..
En risikodrikker scorer høyt i minst en av kategoriene.
- En risikodrikker er en som enten har et usedvanlig høyt alkoholforbruk, eller som har skadd seg selv eller andre. Det er summen av flere faktorer som kartlegger om man har et risikabelt forhold til alkohol, sier Aasland.
I tillegg til risikodrikkere har forskerne delt studentene inn i to kategorier til - de med et normalt forhold til alkohol, og de med et direkte skadelig alkoholforbruk.
- De som har et skadelig forhold til alkohol har oppgitt flere negative effekter, i tillegg til en viss grad av avhengighet, sier Aasland.
Professoren mener skader som oppstår i fylla er den mest alvorlige konsekvensen for mannlige studenter som har et risikabelt eller skadelig alkoholforbruk.
- Mange av skadene som unge menn får, skjer i fylla. De mer kroniske medisinske skadene, som leverskader, kommer senere i livet.
Aasland tror ikke grunnlaget for alkoholproblemer som vanligvis blir lagt i studietiden, men at alkoholproblemer dels er genetisk betinget, dels avhenger av vanene man lærer i tidlige drikkeår.
- Det finnes en del interessante studier fra USA som viser at folk som har vært avholdne helt til de kommer til universitetet, og har sin debut i forbindelse med studenttilværelsen, kan få problemer. De har ikke lært seg å styre oppførselen når man drikker. Men jeg tror ikke det er så mange studenter dette gjelder i Norge, sier Aasland.
Undersøkelsen viser:
Alkoholbruk blant studenter
Kjønn
Kvinner:21 prosent risikodrikkere, tre prosent skadelig drikking.
Menn: 32 prosent risikodrikkere, åtte prosent skadelig
Alder:
18-24 år: 30 prosent risiko, seks prosent skadelig
25-29 år: 28 prosent risiko, seks prosent skadelig.
30+: 14 prosent risiko, to prosent skadelig.
Ca. åtte prosent drikker aldri alkohol, 25 prosent drikker månedlig eller sjeldnere, 44 prosent 2-4 ganger i måneden, 19 prosent 2-3 ganger i uken, to prosent fire ganger i uken eller mer.
Du kan lese mer om undersøkelsen i Dagsavisen og i Universitas.
Du finner resultatene fra en tilsvarende undersøkelse blant studenter i 1998, på landsbasis her og i Oslo her.