Tidsskriftet RUSFRI

– Vi måtte gjøre noe, sier psykiatrisk hjelpepleier Inge Løvstad. Teamet ble oppretta i samarbeid med ambulansetjenesten og AMK-sentralen. Helseteamet fant fort ut at de ikke kunne holde seg på kontoret hvis de skulle nå målgruppa.

– Stoffavhengige har mer enn nok kontorer å forholde seg til. De orker sjelden å forholde seg til nok et offentlig kontor. Nitten av tjue avtaler på et sosialkontor brytes. Vi måtte ut der brukerne er, sier Jan Erik Skjølås, psykiatrisk sykepleier.

I overkant av 40 kommuner har helseteam, men bare Bærum, Gjøvik og Trondheim har oppsøkende patruljer.

Sakte, men sikkert har tall på overdosetilfeller og overdosedødsfall gått ned i Trondheim. I dag er det registrert vel 1500 stoffavhengige. Så langt i år har teamet registrert 17 overdosetilfeller og ett dødsfall. Statistikken viser høye tall i 2006 og 2007. Årsaken til dette er et medikamenttyveri i Stjørdal (nabokommune) i 2006 som politiet slet med å oppklare. Men medikamentene fløt fritt i Trondheim og prisen på tablettpakker raste nedover. Tallene i 2007 forklares med at et større parti med sterk heroin kom inn på markedet. – Folk gikk rett i dørken, sier Skjølås.

BLANDINGSBRUK Den viktigste årsaken til overdoser er blandingsbruk. Blanding av opiater og benzodiazepiner (se egen boks) gjør at faren for overdose er meget stor. Dessuten er det viktig at ansatte på ulike institusjoner også har kunnskap om når overdosene inntreffer. Stoffavhengige som skal inn til behandling eller soning skal ofte feire ”siste gangen” med et skudd, og gjerne med en stor dose. Stoffrukere som løslates eller skrives ut fra behandling og har vært stoffri i minst ti dager, tåler også mindre. De betraktes som ”ferskinger” og er utsatt for overdose hvis de tar samme dose som de pleide før behandling eller soning.

– Det er uhyre viktig med informasjon om dette til brukerne, men også blant ansatte på institusjonene, sier Skjølås.

IKKE ET ALTERNATIV TIL SPRØYTEROM Diskusjon om et sprøyterom har også vært heftig debattert i Trondheim. Men det er ikke behov for et slikt rom i Trondheim, mener teamet som selv veileder brukerne om sprøytesetting. I motsetning til andre byer har også kommunen vært flink med å skaffe boliger, slik at brukerne ikke behøver et eget sted for å sette sprøyter.

– Med vår oppsøkende virksomhet fanger vi opp trender i stoffmiljøet og får bedre oversikt over hele miljøet, ikke bare opiatbrukerne (de som bruker sprøyte). Men at Oslo har det, kan forsvares. Byen har så mange stoffavhengige i sentrum, sier Skjølås og Løvstad.

TVERRFAGLIGHET Tverrfagligheten ivaretas med et bredt og nært samarbeid med andre etater i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Flere andre team i Norge er sammensatt av flere faggrupper. I Trondheim er det derimot tre psykiatriske sykepleiere, en psykiatrisk hjelpepleier og ei jordmor.

– Vi kan vurdere helsetilstand og sykdomsbildet. For oss er det viktig med tung sykepleierfaglig kompetanse. Spesielt med tanke på psykiatri. For alle i rusmiljøet vil i mer eller mindre grad stifte bekjentskap med psykiske problemer. Depresjoner, psykoser, selvmordsproblematikk er vanlige diagnoser for stoffavhengige, sier Skjølås.

LIVREDNING I ni av ti tilfeller er det ambulansetjenesten som foretar akutt livreddende hjelp i overdosesituasjoner. Men også helse og overdoseteamet foretar nødhjelp. I en liten veske i beltet til helsearbeiderne er det festet en gul plastikksylinder. Her fins motgifta Naloxone som kan brukes i overdosetilfeller. Den settes først intramuskulært og deretter intravenøst, alt etter hva slags behov pasientene har. Overdosepasienten våkner opp med kvalme og hodepine og selvsagt abstinens.

– Vi driver livredning når vi er først på stedet. Naloxone brukes først etter at vi har prøvd respirasjon eller annen livreddende behandling. Det har ofte vært et motargument at vi fratar brukerne rusen med å sette Naloxone. Men vi har ennå ikke opplevd å få kjeft for at vi har fratatt noen rusen. Vi har derimot blitt takka mange ganger for at vi har redda livet deres, sier Løvstad.

Begge er derimot kritiske til å utruste hjelpeapparat og polititjenesten med motgifta. – Du skal ha bra kunnskap om hva slags rusgift folk har hatt i seg før du setter Naloxone, sier Løvstad.

Etter gjenoppliving med motgifta, blir teamet med overdoseofferet til sykehuset slik at han eller hun kan ligge til observasjon og få en medisinsk undersøkelse dersom det er nødvendig. Og så er det tid og rom for ”den store samtalen”.

– På sykehuset får vi mulighet til å være alene med pasienten. Vi prater åpent og direkte om hva som har skjedd og hvor heldig han eller hun er som fortsatt er i live. Vi prater helt bevisst om dødsangsten og mange får også på sykehuset en første aha-opplevelse, den første innsikten i alvoret. Her kan vi faktisk motivere til behandling og gi de mulighetene til fjorten dagers opphold på Utsikten (se nedenfor) og deretter opphold på en behandlingsinstitusjon, dersom det finnes tilgjengelige akuttplasser, sier Skjølås.

– Hvis overdose inntreffer en fredagskveld og teamet oppsøker vedkommende mandag morgen, er det for seint med denne type samtaler. Da er overdosen glemt, forteller Løvstad.

PÅRØRENDE I tillegg til å være oppsøkende helsearbeider i stoffmiljøet, jobbes det også mye med pårørende. Noen har behov for samtaler med teamet, få innsikt i livene til barna som er stoffbrukere. – For en mor er det viktig å vite at sønnen pynta seg til 17.mai eller at han spiste god mat på julaften, sier Skjølås.

– For en annen kan det være hjelp til å ordne praktiske ting i forbindelse med en begravelse. Noen oppfatter dette også som en lettelse og vet at de slipper å våkne med en angst om sønnen eller dattera lever i dag. De kan avslutte fortvilelsen eller angsten. Pårørende er også forskjellige, vi hjelper folk videre i livet, sier Løvstad.

IKKE STORBYFENOMEN

Alle har behov for et helse- og overdoseteam, også små kommuner. Det handler om å forebygge overdoser og kartlegge rusgiftbildet der du bor, sier Skjølås.

– Alt handler ikke om overdoser heller. Ser du tall som omfatter narkorelaterte dødsfall er tallene mye høyere. Har du dårlig hjerte og bruker amfetamin, er prognosene dårlige. Den kombinasjonen kan gi organsvikt, sier Løvstad.

Flere har hospitert og lært hvordan helsearbeid blant stoffbrukerne i Trondheim drives. I tillegg til sårskift, blodprøvetaking, oppfølging inn til spesialisthelsetjenesten har også teamet en panteordning. Ved å levere fra seg brukte sprøyter får sprøytebrukerne nye tilbake. Det har resultert i at 95 prosent av sprøytene blir returnert og sendt til destruksjon. Det er faktisk det høyeste tallet i Norge.

Det skyldes også at vi ikke har tak på hvor mange sprøyter vi gir ut. Alle får og nesten alle blir levert tilbake, sier Løvstad.