Han går i luften. Føttene står på en 26 millimeter bred slakk line som er spent over vannet.
Lina svaier fra side til side som bølger. Armene går som bladene på en vindmølle når han holder på å miste balansen. Noen ganger står han helt rolig på lina, som om lina går gjennom kroppen hans, som om ingenting kan få ham til å falle. Han forsøker å finne et punkt som er minst mulig, så låser han blikket på det. Ikke én gang flytter blikket seg fra det punktet han har funnet. Punktet som skal få ham dit han vil. Han puster så rolig som mulig og stenger ute alle tanker om hva som skjer hvis han kommer frem eller ramler. Han stenger verden ute.
- Akkurat når jeg går på lina, er jeg så konsentrert at jeg ikke føler så mye. Etterpå føler jeg glede og får veldig mye energi i kroppen som jeg kan slippe ut. En slags lettelse. Kanskje en slags rus. I tre år har jeg drukket hver torsdag og fredag. Nå har jeg ikke gjort det på to måneder. Kanskje fordi jeg føler det ødelegger kroppen, eller fordi jeg finner rusen andre steder, sier Christian Schou som har gått på slakk line i tre år.
Høyere og høyere
Schou er lei av å gå rett frem og lavt og har begynt å spenne lina høyere eller over vann. Slik som nå, over tjernet i bunnen av Holmenkollbakken.
- Høyden bringer inn noe nytt. Frykt. Jeg merker hvordan frykt påvirker evnen til å tenke og handle fornuftig. Alt blir vanskeligere i høyden. Det handler om å stenge frykten ute for å klare å gjøre det jeg skal.
Han går med en genser med et sitat av Edmund Burke på ryggen, som oversatt til norsk blir: "Ingen lidenskap frarøver hjernen dens evne til å handle og resonnere så effektfullt som frykt."
- Det forklarer veldig mye, både om livet og om å gå på line. Du frykter konsekvensene av å gjøre feil mens du driver med noe, sier Christian. Han sier han ikke må gå høyere.
- Men jeg oppsøker alltid situasjoner som kan virke vanskelige, ja nesten umulige. Men så klarer jeg det likevel, bare jeg tar det første steget.
Er lina en meter over bakken, kan Christian stå og sjonglere uten problemer. Er lina tre meter over bakken, klarer han det ikke.
- Hvorfor klarer jeg ikke det? Det har ingenting med balanse å gjøre, det er hjernen som sender feil signaler. Dette er det samme som i livet ellers. Jobber du i næringslivet og skal gjennomføre en oppgave du kan, er den oppgaven mye vanskeligere dersom det er høyere risiko. Kanskje fordi du tenker på hva som kan gå galt. Og er det ikke egentlig like vanskelig å score på en straffe i en vanlig seriekamp som når det gjenstår ett minutt av en finale?
Et par skritt
Schou forklarer at linedans lærer ham å styre tankene slik at han gjør det han skal for å lykkes.
- Og å fjerne tankene fra det som hindrer meg fra å klare det. Det gjelder alle andre ting i livet. Å gå på line handler ikke bare om balanse, men også om å utvikle seg selv. Det handler ikke alltid om å gå over hele lina, noen ganger holder det med et par skritt, sier han og tenker seg om.
- Livet er jo en prøvelse hele veien. Av og til er det bra, av og til er det dårlig. Du balanserer hele livet. Du balanserer mellom venner, jobb, familie og penger. Mellom rett og galt. Og som når du går på line, så faller du hvis du bruker for lang eller for kort tid på noe.
Innimellom klarer ikke føttene hans å holde seg på lina over vannet. Den svaier for mye. Den er for tynn. Plutselig står føttene bare i luften. Han raser ned i vannet med et plask. Det er bare en ting å gjøre. Komme seg opp på lina igjen og prøve på nytt.
JOHN-ARNE Ø. GUNDERSEN | tekst
ANDRÉ CLEMETSEN | foto