Det er blitt hevdet at Canadas modell for legalisering er mer «ansvarlig»enn samme situasjon i USA, hvor noen stater har full legalisering, mens andre bare har tillatt «medisinsk marihuana», mens noen delstater fortsatt har fullt forbud. I Canada er det pr. nå opprettet rundt 3 000 cannabisbutikker, og ordningen er på mange måter blitt sammenlignet med de ordningene vi har for Vinmonopolet i Norge.
I Canadas modell er både staten og private utsalg i konkurranse om kundene. Både delstater og kommuner har imidlertid selvbestemmelsesrett når det gjelder om f.eks. salg eller hjemmedyrking av cannabis skal være tillatt. Det innebærer at det også er mange kommuner og byer som ikke tillater salg.
Etter en evaluering av Canadian Cannabis Survey (2023) oppgir 10 prosent i Canada at de bruker «medisinsk cannabis», men av disse er det bare 18 prosent som har fått sin marihuana anbefalt av helsevesen/lege. Storparten av den cannabis som oppgis å brukes til medisinske formål er dermed ikke forskrevet av lege eller administrert av helsevesenet.
HVORFOR VILLE CANADA GJØRE DETTE?
Hensikten med loven er ifølge «Cannabis Act» å beskytte folkehelsen og offentlig sikkerhet. Dette skal oppnås gjennom å begrense det illegale markedet, og skaffe tilveie kvalitetskonrollerte produkter. Det er tillatt å inneha opp til 30 gram cannabis, og dele med andre voksne. Man må være 18 år eller over for å kjøpe og bruke cannabis.
følge Hübinette er Canadas industri verdensledende på cannabisområdet. Det ble startet en rekke bedrifter lenge før legaliseringen, mens det har utviklet seg fra medisinsk marihuana til rekreasjonell cannabis, og også spiselige og drikkbare produkter (edibles).
For å øke tilgjengeligheten får cannabisbutikker etter hvert lov til å etablere seg i mer attraktive områder, som shoppingsentre, noe som også øker salget. Det har den fordelen at de kan nå nye målgrupper og markedsføre nye varemerker, og utnytte den store gjennomstrømmingen av shoppingkunder til å gjøre noen av dem til stamkunder.
Også cannabisprisene synker. Fra 10. mars 2019 sank prisindeksen til 71,9 prosent i januar 2024. Prisen er også den mest betydningsfulle faktoren som påvirker kjøp, fulgt av lettilgjengelighet.
Nedgang i pris er også det som skal til for å konkurrere ut det illegale markedet. Som vi ser på figur 1, er både prisene på de illegale, de «medisinske» cannabisprisene, og prisene i de nye legale utsalgene fra 2018 på sterk fart nedover, det siste etter en liten økning fra 2018 til 2019.
Figur 1. Nedgang i pris er også det som skal til for å konkurrere ut det illegale markedet. Som vi ser på figuren, er både prisene på de illegale, de «medisinske» cannabisprisene, og prisene i de nye legale utsalgene fra 2018 på sterk fart nedover, det siste etter en liten økning fra 2018 til 2019.
Også cannabisprisene synker. Fra 10. mars 2019 sank prisindeksen til 71,9 prosent i januar 2024. Prisen er også den mest betydningsfulle faktoren som påvirker kjøp, fulgt av lettilgjengelighet.
ARBEIDSLIVET
Arbeidslivet hadde tidligere en nulltoleranse for cannabispåvirkning på jobben. Men nå er cannabisbruk tillatt på fritiden, og bedriftene må derfor legge opp til en ny strategi. En av grunnene er at andelen med daglig eller nesten daglig bruk er særlig høy blant unge voksne, og å ha en policy med nulltoleranse gjør det stadig vanskeligere å rekruttere yngre arbeidstakere, f.eks. innen transportbransjen. Når 11 prosent i aldersgruppen 20-24 år oppgir at de har daglig eller nesten daglig bruk, innebærer det at en betydelig befolkningsandel ikke greier å gjennomføre en bestått rustest når det skal ansettes nye medarbeidere.
Innenfor det statlige politiet ble det innført en ny policy i forbindelse med legaliseringen. Man forkastet nulltoleransegrensen, og isteden ble det innført en regel om ikke å bruke cannabis innen fire uker innen tjenestestarten. Men siden 10 januar 2024 gjelder enda en ny policy. Det finnes ikke lenger noen restriksjoner for bruk utenfor arbeidstid. Man skal bare være «fit for duty» dvs. edru i arbeidstiden, og bare den som har sikkerhetsutsatt ansettelse blir anbefalt å avstå fra å bruke cannabis.
For forsvaret er det innført et nytt, detaljert regelverk, som bl.a. innebærer at i all tjeneste med våpen skal man være cannabisfri minimum 8 timer, for fallskjermhopping, og kjøring med kjøretøy og redningstjeneste gjelder 24 timer, og for tjeneste på ubåt, fly og fallskjermhopping over 13 000 fot gjelder 28 dager.
Også innen idretten diskuteres forandring av regelverk. Ett eksempel er at tilfeldige rustester ikke brukes overfor studenter som konkurrerer i universitetsidretter. De fleste universitetene har regler om at det ikke er tillatt å røyke cannabis eller vape innen campusområdet. Noen steder har dette også blitt tydeliggjort med at forbudet også gjelder spiselige og drikkbare cannabisprodukter.
KONSUM OG FORBRUKSMØNSTER
I Aftenposten den 02.02.2023 sier en av de ledende legaliseringstilhengerne i Norge, Arild Knutsen: «Ingen ting tyder på at legaliseringen har ført til noen økning i cannabisbruken. Snarere tvert imot». Legaliseringstilhengerne vil skape et bilde av at det er forbudet og ikke legaliseringen som fører til økt forbruk. Imidlertid finnes det ikke en ubrutt tidsserie med data som følger den canadiske legaliseringsutviklingen.
Men fra de målingene som er gjort både før og etter legaliseringen, og som er publisert i det canadiske statistikkbyrået (StatCan) går det an å gjøre en sammenstilling av hvordan konsum og forbruksmønster har utviklet seg i Canada.
De målinger som gjøres, både i Canada og andre land, f.eks. Sverige (som i denne rapporten) bygger på selvrapportering, en metode som gjør at det finnes en viss grad av underrapportering, noe som også gjelder tilsvarende for tobakk og alkohol.
Som vi ser av figuren på neste side, har det vært en jevn økning i antallet cannabisbrukere siste år fra begynnelsen av 2000-tallet og fram til i fjor. Bruddet i andelen brukere i 2017 skyldtes at 15-åringene ble utelatt fra statistikken, og at målingen fra det året begynte med 16-åringer.
Uansett ser vi at økningen fortsatte også etter legaliseringen, med en liten nedgang i 2021, sannsynligvis på grunn av pandemien, og uansett på et høyere nivå enn før legaliseringen. For sammenligningen har vi tatt med tilsvarende utviklingstall for Sverige, som ligger på et svært mye lavere andel brukere, og hvor det ikke har vært en tilsvarende økning.
Også blant universitetsstudenter i aldersgruppen 17-25 år er cannabisbruk utbredt. 43 prosent har brukt cannabis de siste året, og 29 prosent de siste 30 dagene. 8 prosent har et daglig eller nesten daglig forbruk. (Canadian Postsecond Education Alcohol and Drug Use Survey 2021-2022).
Figur 2.
For sammenligningen har vi tatt med tilsvarende utviklingstall for Sverige, som ligger på et svært mye lavere andel brukere, og hvor det ikke har vært en tilsvarende økning.
ONTARIO
Ontario er den mest befolkede delstaten i Canada med vel 14 millioner innbyggere og store deler av befolkningen samlet i de to største byene, Ottawa og Toronto. En undersøkelse fra Ontario er svært interessant fordi den viser hvordan antall daglige brukere og rapporterte cannabisrelaterte problemer øker i takt med bruken.
De problemene som rapporteres er hyppig bruk, sterk vilje til å bruke, juridiske og økonomiske problemer som følge av bruken, sviktende kontroll over bruken, manglende evne til å innfri forventninger på grunn av cannabisbruk og at noen utenforstående uttrykker bekymring over bruken.
Eksemplene viser at med større tilgjengelighet av nye produkter og økt bruk har flere kortsiktige skadevirkninger økt. Det hersker derfor ingen tvil om at disse sammenhengene finnes.
DET SVARTE OG DET LOVLIGE CANNABISMARKEDET
Den økte bruken avspeiler seg i hvor mye penger husholdningene bruker på cannabis. Opplysningene om dette bygger på selvrapportering gjennom enquête-undersøkelser.
Ettersom prisen har sunket, er økningen i bruken større enn hva husholdningenes utgifter viser. Siden legaliseringen i 2018 har utgiftene som brukes på legal cannabis blitt gradvis høyere. I løpet av perioden 2018-2023 har summen for illegal cannabis, og dermed det illegale markedet minsket med 64 prosent. Ettersom det legale markedet har økt kraftig, utgjør det illegale markedet ca. 25 prosent av husholdningenes utgifter til cannabis. Man kan se det som et framskritt at det illegale markedet har minsket, samtidig som det er tydelig at et betydelig illegalt marked fortsatt består.
Det skjer en rask og kraftig økning av innkjøp fra legale kilder mens innkjøp fra illegale kilder har minsket.
I en annen spørreundersøkelse oppgir 69 prosent at de alltid kjøper fra legale kilder, mens 9 prosent oppgir at de aldri gjør det, og 22 prosent at de kjøper fra både legale og illegale kilder.
Ingen av disse målemetoder gir et nøyaktig bilde av størrelsen av det legale og det illegale cannabismarkedet. De bygger på selvrapportering og det finnes en underrapportering.
Ettersom prisen har sunket, er økningen i bruken større enn hva husholdningenes utgifter viser.
KRIMINALITET
Ser man på kriminalitetsstatistikken i Canada i perioden fra midt på 1980-tallet og fram til i dag, ser man at det var en økning og relatert høy politiinnsats mot cannabis fram til ca. 2010, men at det deretter skjer et kraftig fall i politiaktiviteten.
Dette samsvarer med at flere partier gikk inn for legalisering fra ca. 2010, at statsminister
Trudeau gikk for legalisering i 2012, at han vant valget i 2013 og at legalisering ble formelt innført fra januar 2018. Politiet hadde ikke lenger noen oppgave med å motarbeide en atferd som var lovlig, og derfor falt også statistikken nesten ned til null, som det går fram av figur 5.
Figur 4. Den økte bruken avspeiler seg i hvor mye penger husholdningene bruker på cannabis. Opplysningene om dette bygger på selvrapportering gjennom enquête-undersøkelser.
Figur 5. Politiet hadde ikke lenger noen oppgave med å motarbeide en atferd som var lovlig, og derfor falt også statistikken nesten ned til null.
I statistikken over mord i Canada vises mord som er koblet til eller er mistenkt for ̈å være koblet til organisert kriminalitet eller gjenger, og har overskriften «Homicides related to organized cime and street gangs». Det framgår av statistikken at denne type lovbrudd har variert over tid, og økt i de første årene etter legaliseringen. Dette taler for at sammenhengen mellom legalisering av cannabis og antallet gjengrelaterte mord er svakt.
Når de ansvarlige for legaliseringskampanjer uttaler at minsket gjengkriminalitet og mord, f.eks. kampanjen «Stop the violence BC» får spørsmålet om hvorfor disse lovbruddene øker i delstaten British Columbia, har ingen villet svare.
Men ifølge Martin Bouchard, som er professor i kriminologi ved Fraser University i British Columbia, er det tvilsomt om gjengvolden i British Columbia i perioden (00-10-tallet) var for
årsaket av forbudet mot cannabis. Det spilte ifølge Bouchard sannsynligvis en liten rolle, og han mener at spørsmålet om gjengkriminalitet er mye mer komplekst enn å bare handle om cannabis.
CANNABISRELATERTE KOSTNADER
Kostnadene knyttet til alkohol og tobakk er foreløpig mye høyere enn cannabiskostnadene. Mens kostnaden for alkohol har økt og for tobakk minsket, har kostnadene for cannabis vært relativt stabile, med en mindre økning. Cannabiskostnaden kan inndeles i kostnader for helsevesenet, kostnader knyttet til redusert produktivitet, kostnader innen rettsvesenet og øvrige kostnader. Rettsvesenets cannabiskostnader har minsket noe fram til 2020, men er fortsatt den største kostnaden.
Med økt bruk og økte skadevirkninger har imidlertid kostnadene for helsevesenet økt. I løpet av perioden 2007-2020 har cannabisbruken i Canada økt fra 9,4 prosent til 27 prosent (siste år).
I samme periode har cannabisrelaterte kostnader til helsevesen blitt fordoblet, fra 5,30 dollar til 10 dollar pr. person pr. år, eller fra 174,4 millioner dollar til 380.6 millioner dollar.
Cannabiskostnaden kan inndeles i kostnader for helsevesenet, kostnader knyttet til redusert produktivitet, kostnader innen rettsvesenet og øvrige kostnader.
Under kategorien helsekostnader rapporteres også antallet cannabisrelaterte dødsfall. Disse har i samme tidsperiode ligget på et relativt stabilt nivå, med 354 dødsfall i 2007 og 336 tilfeller i 2020. (For en nordmann er det merkelig at så mange dødsfall skal være statistikkført som cannabisrelaterte dødsfall).
Redusert produktivitet fordeles på kategoriene anslått antall tapte år i produktivt arbeid, og langtids- og korttidsfravær.
Totalt har kostnaden for tapt produktivitet økt litt, fra 11,25 til 12,92 dollar pr. person. Selv om kostnader for rustester i arbeidslivet er relativt lave, har de også økt.
Figur 6. I statistikken over mord i Canada vises mord som er koblet til eller er mistenkt for å være koblet til organisert kriminalitet eller gjenger.
Figur 7. Med økt bruk og økte skadevirkninger har imidlertid kostnadene for helsevesenet økt. I løpet av perioden 2007-2020 har cannabisbruken i Canada økt fra 9,4 prosent til 27 prosent (siste år).
KOSTNADER I RETTSVESENET
Kostnadene i rettsvesenet fordeles på tre kategorier, politiets innsats, domstolenes innsats og kriminalomsorgen. Til tross for at antallet cannabisrelaterte lovbrudd, først og fremst innehavor eget bruk, er minsket kraftig, har rettsvesenets kostnader for cannabislovbrudd ikke minsket i samme utstrekning.
En forklaring på dette kan være at nedgangen i antall cannabislovbrudd først og fremst gjelder innehav av mindre mengder for eget bruk, og at kostnaden for den slags lovbrudd er relativt lavt, mens antallet grovere lovbrudd ikke har gått ned tilsvarende, og kostnaden for slike lovbrudd er betydelig høyere.
En nærmere analyse av fordelingen av rettsvesenets kostnader viser at politiets kostnader i det store og hele har vært uforandret, mens kostnadene til domstoler og kriminalomsorg har minsket noe etter legaliseringen.
Samfunn som legaliserer, har i regelen høyere cannabisforbruk enn samfunn som har forbud.
Til tross for at antallet cannabisrelaterte lovbrudd, først og fremst innehav for eget bruk, er minsket kraftig, har rettsvesenets kostnader for cannabislovbrudd ikke minsket i samme utstrekning.
Ved å sammenligne cannabisforbruket pr. måned og person i delstatene i USA og Canada, og sammenligne med det svenske forbruksnivået, finner vi at delstater som har legalisert eller gjennomgått en prosess med legalisering i forkant av tidspunktet for måling, har i regelen et høyere forbruk enn delstater som har forbud.
Figur 8. Kostnadene i rettsvesenet fordeles på tre kategorier, politiets innsats, domstolenes innsats og kriminalomsorgen.
I figur 9 peker mørkeblå søyler på delstater som har legalisert før 2021, de lyseblå søylene viser de delstatene som har legalisert i perioden 2022-2023 og røde søyler er delstater med totalt forbud i 2022.
Sverige er tatt med for illustrasjonens skyld, hvor forbruket ligger på et langt lavere nivå.
En sammenligning mellom Canada, som har legalisert, og Sverige som har forbud, viser en klar forskjell. Mens 26 prosent har brukt cannabis det siste året og 18 prosent den siste måneden i Canada er tilsvarende tall i Sverige 2,5 respektive 0,9 prosent. Forskjellen er derfor svært stor.
HAR FORBRUKSØKNINGEN SKJEDD AV SEG SELV?
I Canadas historieskrivning kan man få inntrykk av at økningen i cannabisbruken før legaliseringen nærmest har skjedd av seg selv og ikke har noe med politikk å gjøre. Dette er også det bildet som gis i rapporten «Which Models for Cannabis Adult-Use Regulation in Europe», som beskriver samme utvikling i de delstatene i USA som har legalisert:
«Cannabisbruken i USA begynte å øke allerede i 2004, nesten et tiår innen de første delstatene, Washington og Colorado legaliserte. Legalisering synes hverken å ha påskyndet eller bremset økningen i cannabisbruk, utvikling har vært likeartet i delstater som har legalisert eller ikke legalisert.»
Men en nærmere analyse gir et annet bilde. Økningen i bruken i årene før legaliseringen kom av at aktivister, kampanjeorganisasjoner, cannabisindustri og politiske partier har drevet et aktivt arbeid for legalisering. Figur 10 sammenfatter skjematisk denne prosessen for Canadas del.
LIBERALISERINGSPROSESSEN I EUROPA
Hübinette mener at utviklingen i Europa er inne i en tilsvarende prosess, men at den nå er kommet dit hvor Canada var for ti år siden. Flere land i Europa er nå inne i en liberaliseringsprosess. Tyskland, som er kommet langt i legaliseringsprosessen, viser også en økning i cannabisbruk pr. måned og person blant unge mennesker, fra det lavere nivået de hadde inntil omtrent 2010.
Figur 10. Økningen i bruken i årene før legaliseringen kom av at aktivister, kampanjeorganisasjoner, cannabisindustri og politiske partier har drevet et aktivt arbeid for legalisering.
Figur 11. Hübinette mener at utviklingen i Europa er inne i en tilsvarende prosess, men at den nå er kommet dit hvor Canada var for ti år siden.
Norge er også tatt inn i figur 11 og viser et lavere nivå, men vi vet ikke hva som vil skje dersom liberaliseringsprosessen i Europa fortsetter.
Kommentarer: Knut T. Reinås