Det er altså ingen krav om at kontakten med rådgivningsenheten skal vare over tid, eller om at narkotikabruken skal opphøre.
Men et nytt begrep, rådgivningsenheter for russaker i kommunene ble likevel drøftet og vedtatt med følgende ordlyd:
§ 3-9 b. Rådgivende enhet for russaker
«Kommunen skal ha en rådgivende enhet for russaker. Denne enheten skal ha ansvaret for å møte personer når oppmøte for enheten er satt som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon, inkludert gjennomføre ruskontroll etter straffe- loven § 37 første ledd bokstav d dersom det er satt som vilkår.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om den rådgivende enheten, blant annet om organisering og tjenestens innhold, inkludert formidling til og samhandling med andre tjenester og om kommunens behandling av opplysninger i slike saker.»
I forlengelsen av lovvedtaket om rådgivende enhet for russaker ble det også gjort følgende tilføyelse i Straffeloven:
§ 37 Straffeloven
«Som særvilkår for fullbyrdingsutsettelse kan retten pålegge den domfelte å
k. møte hos rådgivende enhet for russaker etter innkalling, forutsatt at domfellelsen gjelder bruk, erverv, besittelse eller oppbevaring av narkotika til domfeltes egen bruk etter § 231 eller legemiddelloven § 31, jf. § 24 første ledd,
eller
l. oppfylle andre særvilkår som retten finner hensiktsmessig.»
Departementet kan gi nærmere forskrifter om den rådgivende enheten, blant annet om organisering og tjenestens innhold.
Hvordan skal den nye praksisen utformes?
Svært mange ventet seg at de nye rådgivningsenhetene skulle få omtrent samme funksjon som tilsvarende enheter i Portugal. Men Helsedirektoratet har nå sendt ut et rundskriv til landets kommuner i oktober 2022 som streker opp en noe annen praksis. Her framgår det at hensikten med oppmøte hos rådgivningsenheten er oppfylt dersom den innkalte møter opp én gang. Det er altså ingen krav om at kontakten med rådgivningsenheten skal vare over tid, eller om at narkotikabruken skal opphøre.
Men direktoratet vet også at bakgrunnen for rådgivningsenhetene har vært det tidligere samarbeidet mellom politi og kommunens helsetjeneste gjen- nom de såkalte ruskontraktene.
Her har politiet gitt påtaleunnlatelse på vilkår av en kontrakt hvor den enkelte ungdom forplikter seg til å holde seg unna narkotika (og eller alkohol) i et antall måneder, og vise at dette blir fulgt gjennom regelmessige urinprøver og ellers blir fulgt opp gjennom kommunens helse- og sosialtjenester.
Erfaringene fra TIUR-prosjektet i Ringsaker kommune, eller Lik praksis-prosjektet i Trøndelag viser at svært mange av ungdommene i prosjektene går det bra med, og mange blir rusfrie. Men forutset- ningen er selvsagt at oppfølgingskontakten videreføres over tid.
Straffegjennomføring eller helsehjelp?
Direktoratet understreker at kontakten med rådgivningsenheten er å betrakte som straffegjennomføring Selv om kommunen ifølge lovparagrafen er ansvarlig for gjennomføring av ruskontrollen, skal prøven i hvert tilfelle rekvireres av politiet, og resultatene skal sendes tilbake til politiet.
Den som gjennomfører prøven, f.eks. fastlegen eller en helsesykepleier, skal ikke samtidig ha denne ungdommen til behandling.
Etter vårt syn er dette å gjøre samarbeidet mellom politiet og helsepersonellet i kommunen unødvendig komplisert. Hvilket behov for resultatet av en rusprøve har politiet, annet enn dersom prøven viser brudd på kontrakten?
Men helsepersonellet har også behov for å vite resultatet fra prøven, for å kunne se om de tiltakene de har bygget opp rundt den enkelte ungdom er vellykket eller tilstrekkelige, eller om det er behov for å endre eller sette inn flere hjelperessurser.
Før rundskrivet fra direktoratet kom, var det også vanlig at helsepersonellet kanskje selv ved brudd på kontrakten kanskje vurderte om vedkommende skulle få «en ny sjanse» eller om saken skulle sen- des tilbake til påtalemyndigheten for å få en bot eller annen reaksjon.
Erfaringene fra tidligere praksis med ruskontrakter er at det har vært et godt og nært forhold mellom politi og helsepersonell i disse sakene, og at det er uhensiktsmessig å skille så kraftig mellom hva som er straffegjennomføring og hva som er helsehjelp.
Konklusjon
- Et tillegg til lovparagrafen om rådgivnings- enheter om at vilkår skal være av en viss varighet, f.eks. minimum 6 måneder.
- At ungdom overfor den samme enheten også kan inngå en frivillig ruskontrakt, selv om den ikke har vært innom politiet.
- Særvilkår som det nå henvises til om rus- kontroll etter straffelovens §37, første ledd bokstav d. om å «avstå fra å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler og avgi nødvendige urinprøver» foreslås tatt direkte inn i Straffelovens § 37 bokstav k.
- Rådgivningsenheter i russaker skal betraktes som en kombinert straffegjennomførings- og helsetjeneste.
Knut T. Reinås