Frontene har vært harde og albuene spisse. Det har preget tonen i debatten. Til slutt satt Arbeiderpartiet igjen som tungen på vektskålen. De gikk imot en avkriminalisering, og inn for en behandlingsreform. Hva betyr det for veien videre og hva kan vi vente oss frem mot valget?
Det var knyttet stor spenning til Arbeiderpartiets digitale landsmøte. Partiet var tross alt det eneste stortingspartiet som ikke hadde bestemt seg i spørsmålet om en avkriminalisering. Vedtaket ville dermed være avgjørende for behandlingen av saken i juni.
Heldigvis valgte partiet å trekke i nødbremsen og si nei til en avkriminalisering av narkotika.
Uten Arbeiderpartiet var det ikke flertall for regjeringens forslag til rusreform på Stortinget. Partiene Ap, Sp og FrP utgjør et flertall, og alle tre har sagt nei til en avkriminalisering. Både Høyre og Venstre tilbød seg å gå i forhandlinger om reformen, men begge sa at det var uaktuelt å forhandle om avkriminalisering bare for de tungt narkotikaavhengige. Det betyr i realiteten at regjeringens rusreform er død.
ETTER VÅRT SYN er det flere gode grunner til at det ikke blir et flertall for rusreformen. For det første burde regjeringen i større grad ha lyttet til foreldre og pårørende. Foreldreoppropet mot Narkotika var en tydelig stemme mot avkriminalisering, og argumemterte for at barn og unge ikke bør eksponeres for mer narkotika. Aksjonen har samlet inn over 26 000 underskrifter og engasjerte foreldre og pårørende over hele landet. For det andre undervurderte regjeringen motstanden i distriktene.
Rusreformen var en storbyreform. I de største byene har man tilstrekkelig med politiressurser, og et hjelpeapparat som har lang erfaring med narkotikaproblematikk. Situasjonen er annerledes i mindre byer og bygdesamfunn. Hvis det ikke lenger er straffbart å besitte narkotika, mister lokalt politi flere muligheter for å begrense bruk og omsetting av narkotika i lokalsamfunnet.
Dersom flere får narkotikaproblemer vil helsetjenesten mange steder mangle både ressurser og kompetanse til å gi rask og riktig hjelp. Denne bekymringen tok ikke regjeringen alvorlig, noe som mobiliserte politiske motkrefter i Senterpartiet, FrP og til slutt i Arbeiderpartiet.
ET POLITISK NEI til avkriminalisering av narkotika er en stor seier for FMR som hele veien har vært en sterk motstander av forslaget. Slik vi ser det bør regjeringen la stortingsflertallet etter valget være utgangspunktet for en ny reform. Det gir tid til å lage et nytt og bedre forslag som kan samle et tverrpolitisk flertall.
Vi er sikre på at flertallet kan samles rundt en behandlingsreform som styrker arbeidet med forebygging og behandling av narkotikaavhengige. Altfor mange faller i dag utenfor og en slik reform vil gi dem en reell vei tilbake til samfunnet. Ikke minst må arbeidet innenfor kriminalomsorgen styrkes. Tall fra SERAF viser at over halvparten av de innsatte i norske fengsler på et tidspunkt har hatt problemer knyttet til illegale rusmidler. Dette er tall vi må ta alvorlig og løsninger må innarbeides i en ny behandlingsreform.
Debatten om reformen har vært lang og opprivende. Derfor er det bra at vi har fått en foreløpig konklusjon. Vårt mål har hele veien vært en saklig og sindig debatt basert på fakta, ikke følelser.
Når ruspolitikk blir diskutert i fremtiden ønsker FMR å fortsette å bidra til gode debatter. På den måten blir det enklere å finne sammen om de beste løsningene på rusproblematikken. Det skylder vi de narkotikaavhengige, pårørende og andre som har opplevd skadevirkningene av narkotika.
Knut T. Reinås