Tidsskriftet RUSFRI

Mot Rusgift fikk sitt første nummer i 1971, og siden er det gitt ut 118 utgaver. Alle ligger digitalt ute på nb.no, og kan søkes nummer for nummer.

Vi håper at «Rusfri» kan få en like lang og produktiv levetid. Rusfri vil også utgis etter redaktørplakaten, og har fått støtte fra stiftelsen Fritt Ord.

HVA ER NYTT MED RUSFRI?

Rusmiddelsituasjonen i Norge og i verden har endret seg. Liberale ideer om både alkohol og narkotika strømmer gjennom store deler av den vestlige verden. Flere stater har legalisert bruk og omsetning av cannabis, som mange delstater i USA og i Canada. I mange stater har de legalisert «medisinsk marihuana», som egentlig er et forstadium til legalisering.

Rusfri vil prøve å følge disse strømningene på pulsen, og se på hvem som er de økonomiske og politiske drivkreftene bak utviklingen i dag, og hvordan disse nye forholdene virker inn på bruken og skadevirkningene.

Vi vil også prøve å se på reaksjonene i befolkningen på den utvidete bruken av cannabis.

Hvordan reagerer foreldre når barna bruker narkotika? Har cannabisbruk noen sammenheng med trafikkulykker og andre skader? Har cannabisbruk noe å si for skoleprestasjoner og kognitiv yteevne hos unge? Er cannabisbruk bare første steg, for legalisering av også andre narkotika, som f.eks. kokain?

Og kan den store overdosedødeligheten i USA settes i forbindelse med den høye bruken av cannabis og med den amerikanske legemiddelindustriens markedsføring av sterke smertestillende medikamenter?

Og hvordan forplanter disse forholdene i USA og Canada seg til forholdene i Europa. Vil Tyskland og andre europeiske land gå i samme retning som USA? Og vil de forholdene vi har nevnt ovenfor også påvirke alkoholforbruket, eller omvendt?

ENDRINGER I ALKOHOLTILGJENGELIGHET I NORGE

I Norge har vi også en løpende debatt om alkohol og narkotika? På alkoholsiden heter det både fra nåværende og tidligere regjeringer at alkoholpolitikken skal ligge fast. Til tross for dette skjer det stadig små drypp i liberal retning.

Ett av de viktigste virkemidlene i alkoholpolitikken er Vinmonopolet. Mange hensyn kan ligge bak at antall vinmonpolbutikker har økt kraftig, ikke minst at oppslutningen om Vinmonopolet har vært avhengig av at et flertall i befolkningen opplever at de har tilgang til en vinmonopolbutikk. I reelle tall har antallet vinmonopolbutikker økt fra 106 stk. i 1990 til 339 i 2021.

Stadig flere av disse butikkene er også lagt inn som trekkplastre i store kjøpesentre. Selv om Vinmonopolet fortsatt begrenser vin- og brennevinssalget, sammenlignet med alternativet, omsetning i dagligvarebutikken, er det ikke tvil om at vi er inne i en liberaliserende langtidstrend for vin- og brennevinsomsetningen. Ordninger for digital bestilling av varer hos Vinmonopolet har også gjort alkoholilgjengeligheten lettere.

I perioden fra 1980 og fram til 2019 har det totale antallet skjenkesteder med kommunal bevilling mer enn tredoblet seg, fra 2 493 i 1980 til 8 046 i 2019.

Vanlig var det tidligere at skjenkebevillingene bare omfattet øl og vin. I 1980 gjaldt det 75 prosent av bevillingene. 88 prosent av bevillingene gjelder nå både øl, vin og brennevin, noe som representerer en sterk økning av tilgjengeligheten, spesielt av brennevin.

Etter mange år med vekst i antall dagligvarebutikker i Norge har antallet stabilisert seg de siste årene og i 2020 var det en netto tilvekst på 17 butikker fra 2019. Antall butikker var 3852 i 2020.

Disse butikkene får selge øl i gruppe 2 (pils) og rusbrus inntil kl. 19.00. Men i tillegg får de, i salgstiden for øl og rusbrus også anledning til å kjøre ut varer og utlevere varer hjem til kundene.

En oversikt over endringer viser hele tiden at endringene er små, men de peker stort sett alltid i samme retning:

• I 2001 ble det åpnet for selvbetjening på Vinmonopolets butikker.
• I 2002 ble det tillatt å selge rusbrus i dagligvarebutikkene.
• I 2003 ble det adgang til å åpne vinmonopolbutikker med begrenset utvalg. På denne måten kunne tilgjengeligheten til Vinmonopolet økes på mindre steder.
• I 2005 ble det åpnet for avgiftsfritt salg av alkoholholdig drikk ved ankomst fra utlandet til norske flyplasser (taxfree).
• 2006: Taxfree-kvoten økes til 1 liter brennevin og 1,5 liter vin, alternativt 3 liter vin (endringen muliggjorde import av pappvin / bag in box).
• 2014: Stortinget vedtar at taxfree-kvoten for tobakk kan byttes ut med 1,5 liter vin, øl eller «rusbrus». (Denne endringen ble reversert i 2022 av dagens regjering.)
• 2015: Vinmonopolets butikker gis adgang til å ha åpent på pinse-, påskeaften og valgdager.
• Fra 1. juli 2016 ble det tillatt å selge enkelte drikkevarer med opptil 22 volumprosent alkohol direkte fra produsent. Dette ga muligheter for flere aktører å drive med småskala produksjon av alkoholholdig drikke.
• 2020: Stortinget vedtar å endre rammene for Vinmonopolets åpningstid på lørdager fra 08:30-15:00 til 10:00-16:00. (Dette må sees som en økning i tilgjengelighet ettersom de fleste kjøpesentre ikke åpner før kl. 10.00 og nå fikk en times lenger salgstid på polet).
• Det er nå over 80 mikrobryggerier i Norge

NARKOTIKA I NORGE

Også på narkotikasida har det vært stor debatt i Norge, delvis som en avspeiling av den internasjonale narkotikadiskusjonen. Her har det i de siste årene vært en liberaliserende trend, spesielt i den vestlige verden.

Brukerorganisasjonene i Norge har vært en drivkraft i arbeidet overfor den forrige regjeringen, og deres målsetting synes å være en legalisering av narkotika. Også flere av de politiske ungdomsorganisasjonene står for denne linjen, i alle fall i forhold til cannabis.

Også tilløp til økt bruk av kokain, spesielt i velbemidlede ungdomsgrupper på vestkanten i Oslo og tilsvarende områder synes dette å ha fått fotfeste, samtidig som en kokaintrend også lenge har vært til stede i utelivet. Deler av pressen har vært bekymret for dette, mens andre har inntatt en bagatelliserende holdning.

På alkoholsiden heter det både fra nåværende og tidligere regjeringer at alkoholpolitikken skal ligge fast.

Til tross for dette skjer det stadig små drypp i liberal retning.

Diskusjonen om avkriminalisering av narkotika toppet seg med stortingsbehandlingen av Solbergregjeringens rusreformforslag. Forslaget ble nedstemt, ved at Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ikke ønsket en generell avkriminalisering. Parallelt med Stortingsbehandlingen kom det et initiativ fra Riksadvokaten som innebar en innstramming av politiets muligheter til å avdekke innehav og bruk av narkotika blant vanlige brukere. Samtidig er det en bred enighet om at rusavhengige ikke skal straffes for bruk og besittelse, men tilbys hjelp og behandling.

På alkoholsiden heter det både fra nåværende og tidligere regjeringer at alkoholpolitikken skal ligge fast. Til tross for dette skjer det stadig små drypp i liberal retning.

Justisdepartementet har nå nedsatt et utvalg som skal se på en lovregulering av politiets mulig- heter for å avdekke narkotikabruk blant «vanlige» brukere, å motvirke narkotikabruk blant ungdom og kunne gripe inn tidlig.

Politiet har i stor grad avholdt seg fra å gripe inn overfor narkotikabruk blant ungdom etter diskusjonen om forrige regjerings rusreformforslag. Dette innebærer at de vedtatte rådgivningsenhetene i narkotikasaker i alle kommuner og bydeler har fått svært få unge å jobbe med.

«Rusfri» mener det er uheldig at regjeringens varslede forebyggings- og behandlingsreform ikke blir lagt fram før i 2024.

Knut T. Reinås