På mange måter minner den tida vi er inne i nå ganske mye om 1972. Ikke bare ved at EF-saken igjen er kommet i brennpunktet. Men også ved at det foregår en gryende oppvåkning, bevisstgjøring og aktivisering blant store grupper av ungdom, selv om de entydig venstreradikale ikke dominerer like sterkt som for 20 år siden. I en slik tid vil det også være lettere å få gjennomslag for de ideer og synspunkter som Mot Rusgift formidler.
Vi håper derfor både gamle og nye lesere vil studere disse godt lagrede artiklene med interesse, og vurdere om de under dagens forhold igjen kan inspirere til ettertanke og innsats.
Men kampen mot rusgift har endret seg, og utviklet seg. Det ser vi også av de 20 år gamle artiklene. Det blir enda klarere dersom en studerer dette nummerets debatt-tema, "The ultimate Challenge", som nettopp er en diskusjon om dagens forståelsesformer for rusgiftproblematikken. Vi håper debatten viser at det eksisterer et alternativ til det statsautoriserte rus-konseptet. I løpet av etterkrigstida har dette ført rusgiftmotstanden i bare en retning - nedover. Kanskje kan den problemforståelse som Mot Rusgift representerer , innebære at en får større befolkningsgrupper i tale. Dette er noe som allerede flere organisasjoner som Forbundet Mot Rusgift, Juvente og Ungdom Mot Narkotika har erfaring med. Kanskje kan en regne med at det offentlige smått om senn kommer etter? Det har nok skjedd en utvikling av det offentlige tiltaksapparatet de siste 20 åra, og informasjons- og oplæringstiltak er blitt satt iverk. Men ideologisk og konseptuelt har det vært stillstand. Den nye stortingsmeldinga om "Tiltak for rusmiddelmisbrukere" bærer heller ikke noe bud om fornyelse i så måte.
Ideologisk og begrepsmessig er det nå rusgift-tilhengerne som er på offensiven. I Europa foregår det en legaliseringsdebatt om narkotika, som vi allerede har merket utløperne av her i landet også. Introduksjonen av begreper som "psyko-aktive stoffer" er i formen et forsøk på å "nøytralisere" og "avpolitisere" debatten, men fører i virkeligheten til ufarliggjøring av rusgifter, ved f.eks. å ha som logikk at stoffer som kokain, alkohol og kaffe og te blir nevnt i samme åndedrag. Enkelte europeiske storbyer har gått sammen om å utvikle et system for de facto legalisering av narkotika på tvers av nasjonale retningslinjer. Den s.k. "Frankfurter-resolusjonen" er det ideologiske grunnlaget for dette arbeidet. I Norge har alkoholnæringene greidd å gjøre spørsmålet om alkoholbevillinger til et rettighets- og likebehandlingsspørsmål. De første tilpasninger til EFs indre marked er kommet når det gjelder alkoholavgiftene.
Det er behov for en ideologisk og debattmessig opprustning i Norge når det gjelder rusgiftpolitikk, med deltakelse også fra fagfolk. Metadondebatten har vist at fagfeltet kan engasjere seg. Men skal vi ha noe håp om å vinne fram, må fagfolk og frivillige organisasjoner forene kreftene. Tidsskriftets spalter står åpne for folk som har synspunkter på hvordan det skal gjøres.