- Dere har aksjonert i forbindelse med den s.k. "Storbykonferansen" for legalisering i Zürich i høst. Hva skjedde? Vi retter spørsmålet til Gro Strand.
- Vi fikk vite om konferansen via vår svenske søsterorganisasjon, og fikk også vite at både Stockholm og Oslo var invitert og hadde sagt ja. Selv om ikke Oslo kom til å skrive under på "Frankfurterresolusjonen" (se foregående artikkel), visste vi at det ville bli tatt til inntekt for legaliseringskreftene om Oslo deltok. Det viste seg også at de utropte det til en stor seier at Oslos ordfører, Peter N. Myhre hadde sagt ja til å komme. Vi skrev til Tove Veierød, som i øyeblikket er leder for den s.k. Pompidou-gruppen, Europarådets samarbeidsorgan mot narkotika, og gjorde henne oppmerksom på hva som var i ferd med å skje. Via ulike kanaler må hun ha fått gjort Peter N. Myhre oppmerksom på at en deltakelse i Zürich fra hans side ville være helt uakseptabel. Enden på visa ble at han trakk seg, mens Stockholm deltok, og hadde som formål å snakke mot konferansens formål. De svenske representantene ble imidlertid delvis pepet ut, og det sto ingenting om deres innsats i de sveitsiske avisene.
-Hvilken betydning mener du den internasjonale legaliseringsbølgen kan få for Norge?
- Her i landet burde vi jo være godt vaksinert mot narkoliberalisme. Men den nye strategien og ordbruken er så smart, at mange likevel lar seg påvirke. Vi har nå diskusjoner om å innføre metadonforskrivning, en ønsker reduksjon i strafferammene, det blir delt ut frie sprøyter, det blir snakket om "harm reduction". Det er helt åpenbart at det også i Norge trenges mer "vaksinasjon" i form av opplysning og holdningsdannelse. Hovedmålet må vi holde fast på, stoff-frihet og stoff-fri behandling av avhengige.
-Men det er jo mye som tyder på at metadonbehandling i kontrollerte former kan gi posityive virkninger for en del.
- Ja, f.eks. det svenske Ulleråker-programmet viser det. Men dersom man stiller slike krav til innsats og kontroll som i det svenske programmet, blir det jo like dyrt som rusgiftfri behandling. Og da skjønner jeg ikke hvorfor man skal velge metadon. Dessuten: Det svenske metadon-programmet ble bygd opp i en periode med gode økonomiske vilkår. Det forsøksprogrammet med metadon som foreløpig er igangsatt i Oslo har ikke en eneste ansatt, og klientene må løpe rundt på en rekke apoteker for å få utdelt metadonet. Det kan ikke holde lenge før det sprekker. Erfaringer fra ikke minst Zürich og Amsterdam viser at metadon blir en ukontrollert tilleggsrusgift og ytterligere en salgsvare på det ilegale markedet. Er det slik vi vil ha det i Norge?
- Men det hevdes at f.eks. Amsterdam har langt færre dødsfall av overdoser enn Oslo. Tyder ikke det på at vi burde se over vår egen narkotikapolitikk?
- Man burde heller se over statistikkføringa. I Amsterdam har de langt strengere kriterier for obduksjon av døde enn i Norge, hvor stort sett alle dødsfall som det er noe mistenkelig ved blir obdusert. Vi har et forholdsvis lite narkotikaproblem i Norge, og det er det grunn til å tilskrive den restriktive norske narkotikapolitikken, inkludert forbudet mot metadon.
- Hva vil dere legge mest vekt på i argumentasjonen mot de s.k. "antiprohibisjonistene", dvs. de kreftene som kjemper for legalisering av narkotika?
- Vi må møte dem på mange punkter. Men vår oppgave blir bl.a. å riste litt i uoppmerksomme politikere og myndigheter, for å få dem til å bli klar over hva som skjer. Legaliseringstilhengerne vil lære folk å akseptere narkotikabruk, gjennom bruk av ord som "normalisering", og ved å henvise til at narkotika er mindre farlig enn alkohol.
- Er ikke det sant da?
- Narkotikaproblemet er tallmessig et mindre problem enn alkoholproblemet i Norge, det er riktig. Men potensielt er narkotikaproblemet et kjempestort problem, som vi idag kan velge om vi vil ta inn over oss, eller om vi vil bekjempe det og stenge det ute. Stoffer som heroin og kokain er individuelt sett langt vanskeligere å hanskes med enn alkohol. Vi har sett hvor store ødeleggelser alkoholen gjør. Vi ønsker ikke å få et nytt og alvorlig problem i tillegg. De fleste av våre medlemmer er pårørende til stoffavhengige. Vi har sett hva et stoff-problem kan påføre en enkelt familie av lidelser, savn og sorg, og vi ønsker ikke at flere skal oppleve det samme.
Ungdom Mot Stoff
Marguerite Ugland fra EURAD og Anita Hus fra Ungdom Mot Stoff, har nikket og vært enige. Vi får inntrykk av at det er en samkjørt gjeng som holder til her. Men UMS er en en selvstendig ungdomsorganisasjon, som ble skilt ut fra LMS i 1988. Målgruppen var i starten søsken og venner av stoffavhengige, men nå prøver organisasjonen å få med alle typer ungdom. Arbeidsformen er bl.a. gjennom et rusgiftfritt miljø, og ved foredrag og opplysningsvirksomhet å drive forebygging mot narkotika.
EURAD (Europe Against Drugs)
EURAD er en grasrotbevegelse som omfatter europeiske foreldreorganisasjoner, ungdomsorganisasjoner og andre engasjerte frivilige organisasjoner og som vil samarbeide om forebygging mot narkotika. EURAD har ingen partipolitisk eller religiøs tilknytning, og engasjerer seg i sosiale og politiske spørsmål kun i den utstrekning de berører narkotikaspørsmål. EURAD samarbeider nært med forskere og eksperter på narkotikafeltet.