Kvinner blir her framstilt som et rusmiddel, på linje med alkohol, eventuelt som en konsumvare, som vin, eller som festlig tidtrøyte på linje med sang. Idag holder klisjeen på å få en ny realitet. Kvinner drikker nå mer vin enn det menn gjør. Om det er sang mens vinkonsumet pågår, vites ikke.

Perspektivet med kvinnene som konsumvare, og tidtrøyte kan settes opp mot et annet, nemlig Jack Londons. I boka "Kong Alkohol", som første gang kom ut i 1913, skriver han:

"Kvinnene er slektens sanne bevarere. Mennene er noen ødeland. De elsker eventyr og spill, og til syvende og sist er det kvinnene som redder dem. Et av mannens første forsøk på kjemiens område var å lage alkohol, og like opp til vår tid har mannen fortsatt å framstille alkohol. Det har ikke vært en dag som ikke kvinnen har beklaget seg over mannens misbruk av alkohol, men hun har aldri vært istand til å gi sine ord praktisk vekt. I samme øyeblikk kvinnene får stemmerett i en eller annen kommune, vil hun først av alt stenge saloonene.....Kvinnene vet hva det gjelder. De har med sine tårer og med sitt slit måttet betale en uhyre bot for mannens misbruk av alkohol. Bestandig har de stått på slektens beste, og av hensyn til de generasjoner som ennå ikke er født, vil de stemme alkoholen ned"(1).

I begynnelsen så det ut til at London skulle få rett. I USA startet kvinnene "The Anti-Saloon League" som var forløperen til alkoholforbudet. Kvinnene i Norge, som fikk stemmerett samme år som "Kong Alkohol" kom ut, var viktige drivkrefter i avholdsbevegelsen, og utvilsomt viktige pådrivere bak brennevinsforbudet her i landet, på samme måte som de har vært drivkrefter bak nei til alkohol-flertall i en rekke av de kommunale øl- og brennevinsavstemningene.

Men hvordan er det idag? Følgende spørsmål kan stilles:

  1. Er kvinnene fortsatt et alkoholfiendtlig kjønn?
  2. Hvilke er de genuint kvinnelige interessene i forhold til alkohol?
  3. Hvilken rolle spiller alkohol for kvinnenes situasjon i dagens Norge?
  4. Er økt alkoholforbruk blant kvinner et ledd i bestrebelsene for likestilling og kvinnefrigjøring?
  5. Hvilket ansvar har kvinnebevegelsen?

Det er omtrent like høy andel kvinnelige som mannlige alkoholkonsumenter, 82 mot 89 prosent. Men kvinnene har et alkoholforbruk som ligger på ca. 1/3 av det mannlige gjennomsnittsforbruket. I løpet av de to siste tiåra har imidlertid kvinnenes andel økt noe. Blant de yngste er ikke forskjellen så stor, mens den øker til det vi kan kalle "normal" kjønnsforskjell i 18-19 årsalderen, ifølge SIFAs landsomfattende ungdomsundersøkelser (2). Guttene drikker langt mer øl enn jentene og har enda større overvekt når det gjelder brennevin. Av vin har imidlertid jentene et konsum som ligger på høyde med guttenes, i noen aldersgrupper til og med litt over. Landsomfattende undersøkelser blant folk i alle aldre viser ellers at yrkeskvinner drikker langt mer alkohol enn hjemmeværende kvinner. Vi kan konkludere med at om kvinnene åpenbart ikke lenger er et klart alkoholfiendtlig kjønn, så er de i alle fall fortsatt et langt mer alkoholskeptisk kjønn enn mennene.

Biologisk sett er det klar grunn for kvinner til å være mer skeptisk til alkoholbruk enn menn. På grunn av mindre kroppsstørrelse og et større innslag av fett i kroppens celler, kan kvinner få like høy promille som menn ved å drikke halvparten så mye alkohol. Å drikke på menns premisser og som menn vil dermed øke kvinnenes risiko både for ulykker, skader og for avhengighetsproblemer. For kvinner vil inntak av en halv liter øl eller en kvart liter vin daglig være i overkant av hva kroppen kan tåle uten at det over tid oppstår varige helseskader.

Kvinnene er det kjønn som føder barn. Fostre tåler ikke så godt alkoholpåvirkning. Høyt alkoholforbruk under graviditeten kan medføre at barnet blir født med skader eller svekkelser som henger sammen med dette. Slike skader kan være avvikende ansiktstrekk/medfødte misdannelser, veksthemning og hjerneskade med mental tilbakeliggenhet. En regner med at det årlig blir født ca. 150-200 barn med alle eller noen av disse kjennetegnene i Norge. Også aborthyppighet og økt forekomst av for tidlige fødsler og dødfødsler henger sammen med alkoholforbruk. En regner med at denne faren øker ved et forbruk som overstiger 1/3 - 1/2 flaske vin daglig.

Det eksisterer også noen sosiale fakta knyttet til graviditet. Tidligere, før moderne prevensjonsmidler var kjent, var det å holde seg edru viktig for kvinner, for å kunne holde kontrollen med at graviditet ikke oppsto før det var mulig å etablere familie og kunne forsørge eventuelle barn. Mannen har i den sammenheng ofte opptrådt som det ansvarsløse kjønn, slik at dette ansvaret i stor grad har hvilt på kvinnene alene. Idag, er mulighetene for prevensjon langt bedre, slik at det ikke behøver å bli så mange "uønskede" barn. Men det finnes noen konsekvenser som kan følge i fotsporene av et ukritisk og tilfeldig seksuelt samkvem, noe vi vet ofte er koblet til bruk av alkohol. En av dem er at mange unge jenter fortsatt blir mødre før de har gjennomført utdannelse eller etablert familie, fordi prevensjon ofte ikke blir brukt. En annen er aborter. Kjønnssykdommer kan også være en konsekvens.

Kvinnerollen tilsier at kvinner enten ikke skal drikke, eller i alle fall drikke svært lite. Tidligere var det også en skam for kvinner å vise seg alkoholpåvirket. De kjønnsspesifikke biologiske faktorene knyttet til alkohol har man først blitt vitenskapelig bevisst om i løpet av de siste årtiene. Men kan hende er den kvinnelige kjønnsrollen på alkoholområdet et uttrykk for en århundregammel kvinnekunnskap som både inkluderer biologi og bevisstheten om å sikre hver enkelt kvinnes egen sosiale framtid gjennom å forhindre uønskede eller for tidlige graviditeter.

Kvinnene har historisk også aksjonert mot alkohol på et annet grunnlag, nemlig at vold og overgrep mot kvinner og barn har vært koblet til menns alkoholbruk. Fekjær(1987) hevder at avholdsbevegelsen ikke ble startet som en forening til leverens bevarelse, men som en folkebevegelse til kvinners og barns beskyttelse mot menns hensynsløshet i fylla.

Under DNAs landskvinnekonferanse i 1925, på slutten av forbudstida, gikk arbeiderkvinnene inn for fortsatt brennevinsforbud. Mange debattinnlegg beskrev alkoholen som årsak til vold og mishandling. Hos politiet lå det bunker av anmeldelser for koneplageri, til tross for at bare få våget å gå til politiet før de var slått halvt ihjel. Gitta Jønsson fra Tromsø, sa bl.a.:

"Arbeiderkvinnene har vært hva jeg vil kalle rengjøringskvinner for fylla. Legemlig og åndelig har de måttet ta imot alt det svineriet som drukkenskapen fører med seg. Når vi møter slapphet og sløvhet i arbeiderbevegelsen, og når vi vet at det i hjemmene hersker arbeidsløshet, sult og hva derav følger, så må vi ta fatt og stille som første krav: Rusdrikken på dør! Det må bli arbeidernes og arbeiderkvinnenes eget verk"(3).

Den svenske arbeiderkvinnepioneren, Kata Dahlstrøm var også opptatt av enda et aspekt ved alkoholen under den svenske arbeiderkvinnekongressen i 1908, som behandlet hele fem lovforslag om alkohol. Hun sa:

"..en beruset arbeider aldri kan fatte organisasjonens ideer eller bli mottakelig for dem"(4).

Passiviseringsaspektet var altså på den tida inne som et innslag i alkoholdebatten (Se forøvrig kapittel 10).

Historisk kan vi fastslå at kvinnene og deres organisasjoner hadde klare analyser av hva som tjente dem som individer og sosialt kjønn. Alle disse analysene gikk ut på at alkoholen var et onde som måtte bekjempes. Har alkoholen forandret karakter idag?

Kvinneundertrykking er et stikkord. Alle er enige om at slik undertrykking fortsatt forekommer, uavhengig av alle likestillingsvedtak. Kvinneundertrykkinga kan grovt sett inndeles i samfunnsmessig og privat undertrykking, selv om disse to naturligvis henger nært sammen. Samfunnsmessig vil svært mange kvinner være undertrykt både som kjønn og som klasse. Stikkord her er lav lønn, dobbeltarbeid, deltakelse i arbeidslivet og samtidig hovedansvar eller eneansvar for reproduksjon av familien, husarbeid, matlaging, barnestell osv. Undertrykkinga er både økonomisk, politisk, sosial, ideologisk og seksuell. Undertrykking kan enkelt sagt avle to typer reaksjoner enten flukt og tilpasning eller motstand og kamp. Dersom kvinnene øker sitt eget alkoholforbruk, fører dette til svekking av motstanden og økt flukt- og tilpasningstendens. Vi vet at kvinner med alkoholproblemer er et økende fenomen. Dersom ikke alkoholen har forandret samfunnsmessig karakter i løpet av de to siste tiåra, fører økt kvinnelig alkoholbruk også til økt passivisering. Tidligere har denne først og fremst rammet menn, men den rammer nå også kvinner. Eller er det slik at kvinneorganisasjonene er fornøyde med rekruttering og oppslutning?

Men uavhengig av kvinnenes eget alkoholforbruk rammer alkoholbruken dem som kjønn. Oppfatninga av kvinner og kvinnekropp som vare blir muliggjort i det omfanget den har idag bl.a. fordi alkoholen er så utbredt. Det mest ekstreme er prostitusjonen. Jeg vil våge den påstand at uten alkohol og alkoholomsetning ville prostitusjonen vært bortimot umulig. For det første rekrutteres prostituerte ofte fra familier hvor alkoholproblemer har vært dominerende innslag. For det andre vil prostituerte ofte dope seg med alkohol for å holde ut i jobben. For det tredje blir svært mange av prostitusjonskontaktene knyttet i miljøer hvor alkohol er et viktig innslag, f.eks. restaurantmiljøer. For det fjerde foregår hallikviksomheten ofte fra restaurantmiljøer. For det femte oppstår ønsket om prostitusjonskontakt hos menn ofte i samband med alkoholbruk.

Dette er naturligvis ingen dyptpløyende analyse av prostitusjonens vesen, men det kaster lys over en side som etter mitt syn bevisst eller ubevisst har vært unngått i den faglige og kvinnepolitiske diskusjonen.

Vår alkoholtradisjon fritar folk fra å ta det fulle ansvar for sine handlinger og utsagn under alkoholpåvirkning. Man kan med selvrespekten i behold foreta seg dumme eller uakseptable handlinger og etterpå skylde på alkoholen. Dette er en forklaring som ikke bare bevarer selvrespekten, men som også aksepteres av resten av omgivelsene. På denne måten kan f.eks. mannsrollens mest sjåvinistiske innslag få friere spillerom under alkoholpåvirkning enn ellers. Det tynne ferniss av oppdragelse og progressivt kvinnesyn som flere årtiers likestillingsarbeid har ført til hos menn, kan skrelles vekk uten sjenanse i alkoholpåvirket tilstand. Sjekkestilen på restauranter, diskoteker og fester ville ikke vært like utbredt uten alkohol. Volden mot kvinner ville vært mindre utbredt. 60 prosent av alle voldtekter utføres under påvirkning av alkohol. I en norsk undersøkelse ble mishandlede kvinner spurt om hva de anså som voldens årsak (5). Alkohol kom på en klar førsteplass, foran pengekrangel og sjalusi. En amerikansk undersøkelse viser at kvinner i større grad enn menn blir plaget av andres fylleadferd, også når de ikke drikker selv (6). Menn kan bli ofre for andres fyll ved å oppsøke drikkemiljøer og delta i drikkingen. Kvinner er i større grad uskyldige ofre.

De fleste av kvinnenes problemer idag har å gjøre med samfunnsmessige forhold. Barnehager, daghjem, arbeidsplasser, lønnsspørsmål, utdanningsmuligheter osv. er noen. På de fleste av disse områdene har menn og kvinner felles interesser. Og i alle fall kan ikke det ene kjønnets problemer løses uten at også det andre blir involvert. Alkohol er en av de faktorene som er med på å sette de to kjønnene opp mot hverandre og splitte kampen for felles interesser. På landsbasis er alkoholen sannsynligvis årsak til omlag hver femte skilsmisse og ca. 2000 nye skilsmissebarn årlig. De fleste kvinneproblemer kan heller ikke løses individuelt, men kollektivt. Alle reaksjonsmåter som går ut på at kvinner individuelt forsøker å løse eller flykte fra problemer som egentlig er felles, betyr splittelse og dermed større muligheter for undertrykking av kvinner. Alkohol er en slik reaksjonsmåte. Flukt eller tilpasning med alkohol er et økende kvinneproblem.

Den internasjonale alkoholkapitalen har gjort kvinnene til en spesiell målgruppe. Kokebøker og matoppskrifter der alkohol inngår som et selvfølgelig innslag er en del av markedsføringa. At ølsalget er blitt gjengs i dagligvarebutikkene over hele landet, er et sterkt framstøt mot kvinnene, som står for de fleste innkjøpene, og dermed blir utsatt for impulskjøpsstrategien og koblingsreklamen. Lettvin i dagligvarebutikkene er siste innslag i utbredelsen av vinkulturen, som kvinnene har vist seg minst motstandsdyktige mot. Vinspaltene i avisene og kjendismåltidene i Dagbladet er ideologiske påvirkningsinnspill som påvirker daglig- og festlivet i de fleste familier. I ukepresse, dagspresse, TV og i andre sammenhenger blir "den frigjorte kvinne" ofte framstilt som like begersvingende som noen mann. Er økt alkoholforbruk blant kvinner et ledd i bestrebelsene for likestilling og kvinnefreigjøring? På bakgrunn av det som er sagt, skulle svaret være nei. Likevel er det ingen diskusjon om alkohol i kvinneorganisasjonene. Kvinneorganisasjonenes fester og til og med møter lanseres med alkohol, "for å få folk til å komme".

Først på 70-tallet gjorde en kvinneorganisasjon stort nummer av å okkupere en pub i Oslo, fordi den bare hadde tilgang for menn.

På 20- og 30-tallet var de sosialdemokratiske kvinnene også opptatt av likestilling, men det skulle ikke være en likestilling som gikk ut på å erobre mannens dårlige "rettigheter". Hvordan er det, ser kvinnene idag på menns alkoholtradisjoner som et gode det er verdt å erobre, eller burde erfaringene med de negative konsekvensene av menns alkoholbruk, både for mennene selv og for kvinnene tilsi at likestillingsbestrebelsene heller burde gå ut på å utrydde drikkeritualene og drive alkoholforbruket lengst mulig ned mot null? Er kvinnebevegelsens manglende engasjement på dette feltet et utslag av manglende bevissthet og manglende stolthet over kvinnelig særpreg og kunnskap? Eller er det et utslag av at kvinnebevegelsen er dominert av ressurssterke, akademiske og småborgerlige karrierister og individualister som gjerne vil fungere i mannssamfunnet på menns premisser. Er de solidaritetsholdninger som Gitta Jønsons og Kata Dahlstrøms engasjement var et uttrykk for gammeldagse i dag, eller har de fortsatt aktualitet?

Hvilket ansvar har kvinnebevegelsen? Det er ikke lett å svare på dette spørsmålet. Men ettersom alkohol er den kanskje største klientskapende enkeltfaktor i vårt samfunn, og ettersom alkoholen utvilsomt henger sammen med en rekke av de undertrykkingsformer som kvinner blir utsatt for, må det være et minimumskrav at kvinneorganisasjonene begynner å diskutere alkohol som et spørsmål som angår dem og som de ønsker å ha en strategi i forhold til.