For femten år siden var selve tanken på harde stoffer helt fremmed. I dag er de fleste stoffer lette å få tak i, og samtidig relativt rimelige. Ahmed B.S. Kamara er leder av IOGT Sierra Leone og medlem av Sierra Leones Advisory Board on Drug Abuse Control under Ministry of Safety and Security. IOGT-SL driver også et prosjekt for funksjonshemmede barn. Artikkelen er oversatt og bearbeidet av Øystein Bakke.
Det er fire hovedårsaker som peker seg ut: For det første krigen som har revet i stykker den lokale samfunnsorden mange steder. For det andre slapp lovgivning og straff for narkotikarelaterte lovbrudd. For det tredje en stadig økende bruk av Sierra Leone som transittland for narkotika, hvor det typisk nok «blir igjen» mye som selges på det lokale markedet. For det fjerde de to juntaregimene National Provincial Ruling Council (1992-96) og Armed Forces Ruling Council (1997-98) som ikke bare brukte stoffer i utstrakt grad selv, men nærmest gikk så langt som til å legalisere stoffbruk i landet.
Alle de krigførende parter i den interne konflikten har brukt narkotiske stoffer, spesielt for å styrke kampmoralen. Det er kjent at de stridende – enten de er soldater, rebeller eller kamajorer (tradisjonelle krigere) – ruser seg før kamp. De sniffer, drikker, røyker eller skjærer seg opp og gnir for eksempel crack inn i såret for å få en raskere virkning. De har den oppfatningen at rusen vil gi dem mer energi og iver, større utholdenhet og føre til at de sikter bedre.
De frykter ikke lenger døden – de blir selv fryktinngytende. Det er slike oppfatninger som har ført titusener av landets unge i døden, som har ført til usigelig lidelse, lemlestelse og død for sivilbefolkningen og til uhemmet ødeleggelse av eiendom. Ettervirkningene etter voldsspiralen og rusbruken er menn og kvinner som har gått helt fra forstanden som følge av disse stoffene. Andre er blitt væpnede ranere, voldtektsmenn, lommetyver eller langere.
De vanligst brukte rusgiftene er alkohol, kokain, «brown-brown» (heroin), marijuana, efedrin, barbiturater, «kumbayjara» (datura straumonium), crack og «Thailand White» (et krystallinsk pulver som antas å komme fra Thailand). Sniffemidler er vanlig blant barnesoldater.
Ny kamp
Når krigen i Sierra Leone er over, begynner en ny kamp i landet – kampen mot rusgiftproblemene. Daglig trekkes flere inn i misbruksspiralen.
I denne situasjonen har IOGT Sierra Leone satt seg som mål å holde fokus på den katalysatorrollen som rusgiftene har hatt i borgerkrigen. Organisasjonen ønsker å lære opp behandlere som kan hjelpe til med demobiliseringen og rehabiliteringen av soldater og ofrene for krigen. Videre vil lobbyvirksomhet med sikte på en ny alkohol- og narkotikalovgivning stå sentralt i arbeidet.
Trapper opp innsatsen
I mars 2001 arrangerte IOGT Sierra Leone en workshop om forskningsmetodologi som grunnlaget for å gjennomføre en situasjonsanalyse av alkohol- og narkotikasituasjonen i landet etter krigen. IOGT planlegger en større kartlegging av situasjonen. Den siste tiden er det registrert økning i bruk av alkohol og narkotika, og kvinnene er i større grad enn før krigen blitt både produsenter og brukere. Verdens helseorganisasjon har også vist sin interesse for prosjektet, som også har fått mye omtale i dagspressen i Sierra Leone.
Undersøkelsen vil – såfremt finansieringen går i orden – kartlegge hvor mye og hvilke rusgiftbruk som brukes, omfanget og skadevirkningene. Det er planlagt oppfølgende innsats foreløpig i to landsbyer, primært i form av rehabilitering, men også som forebyggende virksomhet. De lokale lederne dras inn i arbeidet helt fra først stund, og dette er en viktig forutsetning for å få til aktiv deltakelse fra hele lokalsamfunnet.
Så Sierra Leones rusgiftproblem på nært hold
Den norske FN-observatøren Knut Gjellestad, som satt i fangenskap hos opprørerne i Sierra Leone i 21 dager i mai 2000, sier rusgiftbruk er en gjennomgående kultur.
- - Rusproblemene går helt til topps. De begynner å ruse seg allerede om morgenen. Når generalene snakker svada klokka ett på formiddagen, blir en fornuftig argumentasjon og samtale umulig, selv om det gjelder ens eget liv, forteller Gjellestad. Han har selv sett opprørssoldatene ruse seg på cannabis, palmevin og brennevin.
- - RUF (Revolutionary United Front) er både en opprørsbevegelse og et politisk parti. Målet er revolusjon og nasjonsbygging. Når de bevisst spiller på å ruse seg, blir det helt umulig å bygge landet, sier Gjellestad. Han er klar over at rusgifter brukes i krig, og at andre land også gjør dette. Men når ruskulturen får bre seg og man ruser seg lenge nok, tipper dette helt over. Det blir en negativ ødeleggelseskultur. Gjellestad sier den store utfordringen er hvordan man skal få snudd denne utviklingen.
- - Mens jeg satt i fangenskap tenkte jeg: «Hvordan i svarte skal de kunne bygge noe som helst på dette», forteller Gjellestad. Den 57 år gamle norske FN-observatøren var i Sierra Leone for å overvåke en meget omstridt fredsavtale som regjeringen i landet og opprørsbevegelsen RUF inngikk etter åtte års borgerkrig.
Sierra Leone
Sierra Leone var stedet der slavehndelen startet på 1500-tallet, men hovedstaden Freetown er grunnlagt av frigitte slaver på 1800-tallet. Landet ble uavhengig fra Storbritannia i 1961, og det har vært uroligheter i store deler av tida etterpå. På begynnelse av 90-tallet startet Revolutionary United Front borgerkrigen som raste gjennom det meste av dette tiåret.
FORUT var da allerede etablert i Sierra Leone. En militærjunta styrtet presidenten i 1997. Året etter gikk en vestafrikansk intervensjonsstyrke, ECOMOG, til angrep for å styrte militærregimet. Fram til undertegnelsen av en fredsavtale juli 1999 var det en særlig grusom krigstilstand i landet.
Sierra Leone har fem millioner mennesker som bor på et område som tilsvarer Troms og Finnmark.
På grunn av krigshandlingene, har FORUTs innsats blitt dreid mer i retning av nødhjelp. En har likekvel greid å opprettholde bistandsarbeidet i form av samfunnsutvikling og rehabilitering. Spesielt vellykket har det vært med flytting av en hel befolkning fra søppelfyllingen i hovedstaden inn i egenhendig bygde hus. på en tomt tildelt av myndighetene. Her er det også plass til grønnsaksdyrking. Nødhjelpen består i gjennoppbygging av hus, hjelp til tilbakevending, samt bearbeiding av krigstraumer, konflikthåndtering og fredsarbeid.