1. Det kan ikke kalles å "henge seg på tvangsbehandlingsgnålet i narkotikadebatten" å påpeke at tvangsbehandling overfor stoffavhengige blir brukt i langt mindre utstrekning enn hva som var lovgivernes mening. I løpet av halvannet år, til midten av mai 1995 hadde fylkesnemndene bare tvangsplassert 5 stoffavhengige og 11 alkoholavhengige. Det var et atskillig større omfang debatten i forkant av lovvedtaket hadde stilt i utsikt.
  2. Klassekampens argument mot tvangsbehandling later til å være at det i dag er "mangel på behandlingsplasser og kø av misbrukere som frivillig vil gjennomgå behandling". Så enkelt er det ikke. For det første har det vært en vekst i behandlingsplasser for stoffavhengige på frivillig grunnlag. For det andre dropper flertallet av de frivillig innlagte ut etter kort eller lang behandlingsinnsats. Svært få behandlingssteder kan slå seg for brystet og være fornøyd med rehabiliteringsresultatene. Den stoffavhengiges dømmekraft når det gjelder om vedkommende vil legges inn på eller droppe ut fra behandlingssted kan dras i tvil. Forbundet Mot Rusgift vil peke på at sosialtjenestelovens forutsetning for tvangsbehandling er tilstede i langt flere tilfelle enn der hvor tvang etter §6-2 er blitt brukt. Vilkårene i forhold til den stoffavhengiges tilstand er at vedkommende utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare, at "misbruket" må være omfattende og vedvarende, og at hjelpetiltak etter §6-1 ikke er tilstrekkelige. Den ambivalens mange som legger seg selv inn frivillig viser, tilsier også at "frivillig tvang", dvs. inngåelse av kontrakt ved innleggelse etter § 6-3 bør tas i bruk i mye større omfang. Etter vårt syn har stoffavhengige rett til behandling, dersom det er et behov, men de har også en forpliktelse til å komme seg ut av sitt avhengighetsforhold. Tvang og behandlingskontrakter kan for enkelte være et alternativ til ren frivillighet.
  3. For det tredje hevder Klassekampen at "rusmisbruk" er et symptom på samfunnsproblemer. Stoffavhengighet er ikke noe symptom, det er en dyptgående avhengighetstilstand. En slik tilstand kan, som Klassekampen sier, forebygges bl.a. ved å redusere eller hindre tilgangen på illegale rusgifter. Men tilstanden stoffavhengighet er et fenomen som må angripes for seg. Dersom målet er at den stoffavhengige skal bli kvitt sitt problem, og det må jo være målet, da må man også ville midlene, som bl.a. kan være tvangsvedtak og frivillig tvang. Dette er ikke å "rette skytset mot dem som allerede er blitt tunge misbrukere", slik Klassekampen hevder, men å vise ansvar for deres framtid og tilby den hjelp som er nødvendig.