Kan man dø, bli gal eller få kreft av hasj- og marihuanarøyking?

Her presenterer forfattaren, som er vitenskapelig rådgiver ved Socialstyrelsen, en sammenfatning av rapporten. Han presenterte også innholdet i rapporten på FMRs dagskonferanse om hasj i Oslo den 3. november 1999.

I Sverige har vi i noen år sett hvordan andelen skoleungdommer i niende klasse som har prøvd narkotika (vanligvis cannabis) har økt. Det er også mitt inntrykk at det blant beslutningstakere, informatører og blant publikum generelt rår en stor og økende usikkerhet om de risikoer som henger sammen med cannabisrøyking. Debatten er ofte like famlende som for 20 år siden. I Europaparlamentet har dessuten spørsmålet om cannabis-legalisering vært aktualisert et par ganger i de senere år. Også den debatten ser ut til å bli ført med tyngdepunktet på en politisk retorikk som avspeiler usikkerhet om hva vi egentlig vet om cannabis´ skadevirkninger. Det ser ut til å være mangel på autoritative sammenstillinger av kunnskapssituasjonen på dette området.

Når informasjon ikke blir produsert eller ikke når fram, forsimples diskusjonen lett i media, noe som resulterer i ytterligere skepsis fra publikums side, og ikke minst fra ungdommenes. Samtidig beveger vi oss innenfor et felt som er svært komplekst, et felt hvor vi hele tiden fristes til å erstatte kunnskap med tro og sannhet med håp. Det er et område hvor vi kan fristes til å erstatte forskningskartets hvite flekker med egne "fakta", men også et område der vi stilt overfor forskernes usikkerhet risikerer å slutte å tenke, å slutte å vurdere hvilke andre kunnskapskilder som finnes ved siden av de vitenskapelige studiene. I denne situasjonen blir det viktig saklig å kunne presentere hvor forskningen om cannabis' skadevirkninger står i dag, og ved behov komplettere med "tung" klinisk erfaring.

Bortsett fra en australsk sammenstilling av vitenskapelige funn innen området cannabis' skadevirkninger som ble publisert i 1995, har ingen vitenskapelig oversikt med ambisjon om å være heldekkende blitt publisert siden 1984 da

WHO og Addiction

Research Foundation ga ut "The health and psychological consequenses of cannabis use". Samme år ble "Cannabis och medicinska skador: en nordisk värdering" publisert.

Spesielt når det gjelder kontroversielle forskningsområder kan man ikke sterkt nok understreke betydningen av at publikum får "hjelp" til å orientere seg innen den forskning som er publisert - det gjelder jo tusenvis av vitenskapelige arbeider og kliniske rapporter.

Å spesifisere problemstillingen

Før jeg går inn på de ulike skadevirkningene vil jeg understreke betydningen av å tenke over hvilket utgangspunkt og ut fra hvilket perspektiv vi i ulike sammenhenger stiller spørsmålet "hvor farlig er cannabis?".

Hvem er hasjbrukerne?

Cannabis har ulik skaderisiko for ulike mennesker. Den enkeltes sårbarhet er vanligvis ukjent, men vi vet at visse grupper har en større sårbarhet enn andre, men på forskjellige måter.

Bl.a. følgende grupper:

Tenåringer

Mer enn tilfeldig cannabisrøykning utgjør en trussel mot den unges utvikling på grunn av måten som THC (se faktaboks) samspiller med den indre psykologiske dynamikken og den ytre, sosiale interaksjon som karakteriserer tenåringstiden. Tenåringer er dessuten på grunn av den indre psykiske ubalansen i denne utviklingsperioden mer tilbøyelige til å reagere med psykiatriske symptomer enn voksne. På grunn av at organismen i tenåringstiden fortsatt er i utvikling kan man også ha grunn til å tro at den unge lettere får kroppslige skader.

Det ufødte barn

På grunn av at THC passerer fra morens blodomløp til fosterets, utsettes fosteret for en økt skaderisiko dersom moren røyker under graviditeten.

Mennesker med anlegg for psykiske problemer

Cannabisrøyking kan framkalle, forårsake tilbakefall og forverre flere psykiske sykdommer/forstyrrelser.

THC-innholdet

For et drøyt tiår siden var konsentrasjonen av THC i marihuana vanligvis mellom 0,1 og 4%, mens hasj vanligvis var sterkere, med en konsentrasjon av THC på 6-8%. I Sverige har hasj vært den vanligste formen for cannabis, mens marihuana har vært den vanligste formen for eksempel i USA. Gjennom å manipulere vekstforholdene har man fått fram varianter av Cannabis sativa med betydelig høyere THC-innhold enn tidligere.

Ved Statens Kriminaltekniska Institut er det i lengre tid utført konsentrasjonsanalyser av større cannabisbeslag, noe som gir visse muligheter til å studere endringer i THC-konsentrasjonen på det svenske markedet. Marihuana har gjennomsnittlig en betydelig høyere konsentrasjon enn tidligere. Det hender således at man analyserer beslag der THC-konsentrasjonen i hasjen er 6-8 % mens den er 13-14 prosent i marihuana. En marihuanasigarett på 0,5 til 1 gram inneholder 5-150 milligram THC.

Kronisk eller sporadisk bruk

Enkeltstående eller sporadisk bruk av cannabis har helt andre virkninger enn langvarig, høyfrekvent beruselse.

Risikoen for skadevirkninger er naturligvis mye større for den cannabisavhengige enn for den som eksperimenterer.

Sammenlikninger med alkohol og tobakk

Det kan naturligvis være grunn til å sammenligkne skadevirkningene av våre legale nerve- og rusgifter - alkohol og tobakk - med cannabis´skadevirkninger. Nå og da hevdes det i den generelle debatten - men det forekommer også på vitenskapelige konferanser - at cannabis ikke er ufarlig, men at tobakk og alkohol er farligere.

Spørsmålet er dog vanligvis ikke meningsfullt. Tobakk og alkohol har forskjellige skadepanoramaer, og cannabis har et tredje skadepanorama. Visse bieffekter har tobakks- og cannabisrøyking felles, for eksempel risikoen for kreft i luftveiene, men i de fleste henseender dreier det seg om helt ulike typer skader. Tobakksrøyking er en velkjent risikofaktor når det gjelder hjertekrampe og hjerteinfarkt, men har aldri vært vurdert til å kunne aktivisere eller alvorlig forverre sykdommen schizofreni. Dette er imidlertid tilfellet for cannabis. Alkohol kan framkalle skrumplever. Det kan ikke cannabis osv.

Skadevirkninger

Avhengighetsutvikling

Cannabisbruk kan gå over til cannabisavhengighet (dependence), karakterisert av et tvangsmessig behov for rusgiften, daglig eller nesten daglig inntak av stoffet og vanskeligheter med å avbryte. Ved forsøk på å avbryte inntrer abstinensplager bl.a. i form av uro, irritabilitet og søvnvansker. Disse, noen ganger litt diffuse abstinensplagene kan vanskeliggjøre situasjonen kraftig for den som vil slutte. Andelen av cannabisbrukerne som blir avhengige har i ulike undersøkelser vist seg å være bemerkelsesverdig høy (10-50 %). Den cannabisavhengige har en økt risiko for å bli rammet av skadeeffekter av cannabisrøykingen, men også en kraftig forhøyet risiko for å gå over til tyngre rusgifter.

Psykiske skadevirkninger

Cannabis er et av de mest psykopatogene narkotiske preparatene. Sammenliknet med heroinbruk er cannabisrøyking - ved siden av avhengighetsstyrken - forbundet med langt alvorligere risiko for utvikling av psykiske forstyrrelser av ulike slag.

Følgende psykiske forstyrrelser/sykdommer er aktuelle ved at cannabisbruken kan forårsake den psykiske forstyrrelsen, utløse en latent sykdom eller forverre en mild forstyrrelse.

Forvirringstilstander (delirium)

• Cannabispsykoser
• Schizofreni
• Angsttilstander
• Depersonaliseringssyndrom
• Depresjoner og selvmord
• "Amotivasjonssyndrom"
• Impulsiv voldsatferd

Cannabis og psykoser

Ved siden av de vitenskapelige studier der man har undersøkt forholdet mellom cannabisrøyking og spesifikke psykoser, finnes det en lang rekke studier som viser at det blant cannabisrøykere finnes en forhøyet forekomst av ulike typer psykoser, sannsynligvis som et uttrykk for at cannabisrøyking både forårsaker psykoser, aktiviserer latente psykoser og forverrer manifeste psykotiske tilstander.

Følgende relasjoner mellom cannabisrøyking og psykotiske/psykosenære tilstander diskuteres:

• Cannabisutløst forvirringstillstand (confusion)
• Cannabisutløst toksisk psykose (cannabispsykose)
• Interaksjon mellom cannabispåvirkning og manifest schizofreni.
• Kan cannabisrøyking forårsake schizofreni?

Cannabisrøyking kan utløse en akutt, kortvarig (noen timer til et døgns tid) dyptgående forvirringstilstand. Individet mister helt eller delvis orienteringsevne, minne og følelse for egen identitet. Tilstanden utløses sannsynligvis lettere ved høye doser THC og om individet er svekket av for eksempel søvnmangel eller abstinenstilstander etter alkohol eller andre rusgifter.

Eksperter har beregnet at en akutt forvirringstilstand eller cannabispsykose opptrer en eller annen gang hos en tiendedel av cannabisbrukerne.

Cannabisrøyking, spesielt av blandinger med høy konsentrasjon av THC, kan framkalle en kortvarig (noen døgn - 6 uker) toksisk psykose, cannabispsykose. Ikke sjelden har denne psykosen dramatiske symptomer og krever sykehusinnleggelse, eventuelt under tvang. Ved et nærmere studium av den vitenskapelige litteraturen viser det seg at de uoverensstemmelser mellom ulike forskergrupper som tilsynelatende har vært tilstede når det gjelder denne komplikasjonen ikke gjelder eksistensen av denne kortvarige psykosen, men spørsmålet om cannabis kan forårsake en langvarig (s.k. funksjonell) ikke-schizofren psykose. Dette er et spørsmål som ennå ikke uten forbehold kan besvares med ja eller nei.

Dersom cannabisrøykingen avbrytes, har tilstanden en god prognose. Men dersom røykingen fortsetter, kan den psykotiske tilstanden sannsynligvis bestå over svært lang tid. Ettersom man innen allmenpsykiatrien generelt (gjelder over hele verden) har en sterk tendens til å overse parallelle avhengighetstilstander, er det ikke helt uvanlig med feildiagnostisering - kroniske cannabisbrukere med en cannabispsykose som vedlikeholdes av cannabisbruken, blir oppfattet å lide av schizofreni.

Det er et klinisk velkjent forhold at cannabisrøyking interagerer med manifest schizofreni: den cannabisøykende faller oftere tilbake (flere sykehusinnleggelser), får mer dramatiske symptomer og blir mindre påvirket av psykosedempende medisinering.

Undersøkelser har også vist at personer med anlegg for schizofreni løper risiko for å få sykdommen tidligere enn om de ikke hadde røykt cannabis. Å pådra seg en schizofren sykdom gjennomsnittlig 4 år tidligere enn den ellers skulle ha inntrådt, er naturligvis svært alvorlig.

Det vanskelige spørsmålet om cannabisrøyking også kan forårsake schizofren sykdom (som dersom individet ikke var blitt utsatt for denne påkjenningen, ikke var blitt manifest) kan ikke besvares en gang for alle. Resultatene fra en stor svensk undersøkelse tyder på at det er tilfelle.

Angstsyndrom

Cannabisberuselse kan utløse angstanfall av ulik styrke. Slike panikkangstanfall er sannsynligvis en relativt vanlig bieffekt. Trolig forekommer disse oftere hos uvante røykere eller hos røykere som inntar en større mengde THC enn de er vant med.

Angstanfallet kan også bli innledningen til et langvarig panikkangstsyndrom som ikke skiller seg fra panikkangstsykdom som har begynt på annen måte. Cannabisrøyking kan også forårsake tilbakefall til panikkangstsyndrom.

Iblant kan uvirkelighetsopplevelser, som er vanlige under cannabisrusen, bli så sterke at de dominerer rusopplevelsen. Dette angstbeslektede "depersonaliseringssyndromet" går vanligvis raskt over etter rusen. Dog finnes det en rekke enkelttilfeller beskrevet, hvor denne uvirkelighetsfølelsen har kommet til å bestå over svært lang tid etter at den er blitt utløst. Av og til har plagene vært invalidiserende og svært vanskelige å behandle.

Depresjoner og selvmord

Det er kliniske observasjoner som taler for at cannabisrøyking kan framkalle depressive reaksjoner. Til tross for dette har ikke forskningen kunnet påvise at cannabisrøyking i seg selv har en spesifikk depresjonsframkallende effekt. Cannabis utløser depressive reaksjoner som mer er uttrykk for innsikt i en vanskelig livssituasjon og/eller en ukontrollerbar avhengighet enn en spesifikk påvirkning på sentralnervesystemet. Abstinensplager kan fordype disse reaksjonene.

Den overdødelighet (hvorav 1/3 selvmord) blant cannabisbrukere, som man har funnet i en stor epidemiologisk studie, har det ikke vært mulig å tilbakeføre til cannabisbruken som enkeltstående årsaksfaktor. Det er likevel grunn til å minne om at det er en sammenheng mellom cannabisrøyking og så vel overgang til tyngre rusgifter som forverring av schizofreni, to tilstander med kraftig forhøyet dødelighet i form av selvmord.

Selvmord ved hopp fra stor høyde

Den 20. mai 1996 fant man følgende innsendte innlegg i TIME International:

How can the Dutch government claim that hashish is not a particularly dangerous drug? On a visit to Amsterdam last year, my 28-year-old son shared two "space cakes" with a friend. Within hours my son became anxious, then violent, and later jumped to his death from a hotel window. The Dutch say their 20-year-old drug policy works, but how many die because of it?

Patricia Watson

Toronto

En svensk forskergruppe har funnet at det blant mennesker som har tatt sitt eget liv gjennom hopp fra stor høyde har vært en uforholdsmessig stor andel som har vært cannabispåvirket.

Man fant at en cannabisrøyker har 18,7 ganger større risiko for å ta sitt eget liv gjennom hopp fra stor høyde enn ikke-røykeren. Funnene i denne pilotundersøkelsen gir vitenskapelig støtte for at den tragiske hendingen som beskrives i notisen i TIME trolig var forårsaket av nettopp cannabispåvirkning.

Amotivasjonssyndrom er et begrep som har vært brukt lenge, og som på en slående måte fanger inn den mentale sinnstilstanden hos mange cannabisbrukere. "Syndromet" har av mange klinikere og en del forskere blitt betegnet som en spesifikk og kompleks sykdomstilstand, framkalt av cannabis.

Vitenskapelige studier har dog vist at syndromet rett og slett er et uttrykk for en kronisk cannabispåvirkning. Ikke minst den kontinuerlige påvirkningen på kognitive funksjoner (tenkeevne, hukommelse med mer) resulterer i en mental tilstand karakterisert av mer eller mindre uttalt apati, tap av effektivitet, redusert kapasitet til å gjennomføre langsiktige planer, holde ut frustrasjon, greie å konsentrere seg over lengre tid, følge rutiner eller håndtere nye forutsetninger på en vellykket måte.

Det moderne, høyteknologiske, krevende og raskt skiftende samfunnet er rimeligvis et sosialt miljø som passer den kronisk cannabispåvirkede ekstremt dårlig.

Cannabis og voldshandlinger

De fleste forskere er enige om at cannabis "normalt" (dvs. for den gjennomsnittlige bruker) heller virker beroligende og sløvende enn aggresjonsstimulerende. Cannabis' dramatiske effekter på psyken og kliniske observasjoner har dog gjort at spørsmålet om cannabis' forbindelse til aggressivitet og voldshandlinger er blitt gjenopptatt mange ganger.

Et stort antall kommisjoner og konferanserapporter har hatt denne spørsmålsstillingen i sentrum. I samtlige tilfeller har man kommet fram til samme "frikjennende" konklusjoner. Til tross for dette kan man stille spørsmålstegn ved disse resultatene. Blant annet er det åpenbart at man ikke har undersøkt cannabis' eventuelle ulike effekt på mennesker med avvikende personlighet (for eksempel personlighetsforstyrrelser eller hjerneskader). Muligens er det dette forholdet som gjør at man ved nærmere gransking finner at forskningsresultatene ikke er entydige. Et eksempel:

Man gjorde en undersøkelse av 268 drapsmenn som var dømt til fengsel for mord i staten New York. i 1984. Undersøkelsen ble gjennomført etter rettergangen mens lovbryterne avtjente sin fengselsstraff. 73 hadde vært cannabispåvirket under dåden, og 18 mente at det var en sammenheng mellom mordet og cannabispåvirkningen. "It made me agressive, violent", "It lowered my inhibitions", "It made me feel paranoid". Flere mente at kombinasjonen alkohol og cannabis var spesielt risikabel: "The alcohol took away my inhibition and the pot made me crazy", "One alone you can handle - but two together confuse your mind"

Cannnabis' påvirkning på tankeevne, hukommelse og persepsjon (kognitive funksjoner)

Cannabisrøykingen akutte påvirkning på de kognitive funksjonene er åpenbar. Spørsmålet er hvilke effekter langvarig, daglig eller nesten daglig cannabisrøyking har og om disse effektene kan bli varige etter avsluttet bruk.

Det er grunn til å overveie følende skader i den kognitive sfæren:

1. Varige hjerneskader etter cannabisrøyking
2. Skader på kognitive mentale funksjoner under kronisk cannabispåvirkning
3. Påvirkning på komplekse mentale funksjoner av typen omverdenforståelse og evne til å bearbeide nye inntrykk, egne minner osv.

Funnene av røntgenologisk påvisbar hjerneatrofi forårsaket av cannabisbruk som ble bekjentgjort på begynnelsen av 70-tallet, har ved senere undersøkelser vist seg å ha andre forklaringer. En rekke undersøkelser fra midten av 80-tallet har derimot vist at langvarig cannabisbruk gir skader på kognitive funksjoner som blant annet gir seg utslag i redusert evne til å gjennomføre komplekse tankeoperasjoner, dårligere konsentrasjonsevne, minsket evne til å bearbeide informasjon, svekket korttidsminne, redusert tankemessig fleksibilitet og evne til å lære av erfaring, svekket evne til langsiktig strategisk planlegging, vanskeligheter med å formulere seg verbalt i nye og uvante situasjoner der gamle tankesett og kunnskaper ikke er tilstrekkelige. De fleste av disse effektene varer i alle fall i 6 uker etter avsluttet cannabisbruk. Noen av de kognitive forstyrrelsene ser ut til å vare svært lang tid etter avsluttet bruk.

Den kroniske bruken gir også en målbar svekkelse av evnen til forståelse av omverdenen (sense of coherence) som dog ser ut til å gå tilbake noen uker etter avsluttet bruk.

Systematiske, kliniske observasjoner av cannabisbrukere gir bildet av en personlighet som er karakterisert av rigiditet, manglende fleksibilitet, vansker med å huske og dermed vansker med å håndtere forandringer, i tillegg til ensomhet og isolering. Hvor uttalte disse personlighetstrekkene blir er både avhengig av stoffbrukens varighet og av personens opprinnelige kognitive, emosjonelle og sosiale ressurser.

Påvirkning på tenåringsutviklingen

1. Cannabisrøyking forstyrrer hormonbalansen både hos menn/gutter og kvinner/jenter. Hvordan dette påvirker tenåringer vet vi ikke, men man har mistanke om at det kan redusere fertiliteten. Tilfeller av forstyrret vekst og forsinket kjønnsmodenhet er rapportert.
2. Cannabis utgjør et nødvendig utviklingstrinn på veien mot tyngre narkotika, og er i den betydningen en innkjørsport til heroin-, amfetamin-, eller kokainbruk. Jo mer intensivt og over lengere tid man har røykt cannabis, jo større risiko er det for at man går videre til tyngre narkotika, et forhold som ikke beviser, men tyder på en årsakssammenheng.
3. Identitetsutviklingen utgjør i følge etablert teori et sentralt moment i den psykologiske ungdomsutviklingen. Identitetsutviklingen er i sin tur på avgjørende måte avhengig av bl. a. visse aspekter ved den kognitive utviklingen, som i samsvar med beskrivelsen ovenfor settes på spill av langvarig cannabisrøyking. Et stort antall kliniske rapporter og noen omfattende vitenskapelige undersøkelser viser også at den psykososiale tenåringsutviklingen risikerer helt å stagnere eller forsinkes av cannabisbruk.

Påvirker cannabisrøyking bilkjøring?

Eksperimentelle studier viser hvordan cannabisrøyking påvirker negativt en rekke psykomotoriske funksjoner som er viktige for bilkjøring.

Følgende typer undersøkelser er blitt gjennomført:

• Undersøkelser i bilsimulator.
• Undersøkelser i flysimulatorer.
• Eksperimentelle undersøkelser av påvirkede førere som har kjørt bil
  • på testbaner uten annen trafikk
  • i trafikk
• Undersøkelser av forekomst av cannabis i blodet hos førere som har vært innblandet i trafikkulykker (vanligvis med dødelig utgang)
• Anonyme telefonintervjuer med cannabisbrukere vedrørende innvolvering i trafikkulykker.

Studier så vel i simulator som av virkelig kjøring på landevei og i bytrafikk viser hvordan cannabis allerede i moderate doser svekker evnen til å kjøre bil.

På grunn av at den som er påvirket av THC - om omstendighetene er gunstige og personen motivert - viljemessig kan kompensere for mange av funksjonssvekkelsene, har man mistanke om at de fleste eksperimentelle undersøkelser gir resultater som innebærer en undervurdering av risikoen ved å kombinere biljøring og cannabisrøyking.

Erfarne forskere understreker også vekten av senere, med annen metodikk (enn den som er blitt brukt ved studier av alkoholens og de beroligende medikamentenes påvirkning på bilkjøring) mer å kunne innrette forskningen på hvordan de THC-spesifikke, kognitive forstyrrelsene påvirker kjøreevnen.

Sterke mistanker finnes også om at kombinasjonen alkohol og cannabis - ikke ved en enkel summeringseffekt, men ved en spesiell interaksjon - kan gi en speseilt farlig påvirkning på bilføreren.

Sammenfatningsvis kan man konstatere at omfattende forskning om cannabis' påvirkningen på menneskets evne til å hanskes med kompliserte maskiner - til tross for de mange metodologiske vanskelighetene- har vist at allerede en svak cannabisdose svekker en rekke funksjoner som er av avgjørende betydning for sikkert å kunne føre et motorkjøretøy.

Fysiske skadevirkninger

THC (se faktaboks) tilhører de substanser som passerer fra morens blodomløp til fosterets blodomløp, noe som innebærer at THC kan utøve skadelige effekter direkte på fosteret under graviditeten.

Vanemessig cannabisbruk under graviditeten medfører avgjort en risiko for innvirkning på graviditet og foster, med redusert fødselsvekt og kortere kroppslengde ved fødselen som følge.

Når det gjelder misdannelser (anatomisk feilutviklede kroppsdeler eller indre organer, unntatt det sentrale nervesystemet) er forskningsresultatene motsetningsfylte, men de fleste forskningsresultater motsier at cannabisrøyking under graviditet skulle øke risikoen. Forskerne advarer likevel mot å utelukke cannabis som årsak til misdannelser til større og bedre utformede undersøkelser er blitt gjennomført. Misdannelser pga. kromosomskader framkalt av cannabis ser dog ut til å kunne utelukkes.

De mest urovekkende vitenskapelige funnene gjelder - ikke uventet - skader på barnets sentrale nervesystem. I en unik og svært langsiktig kanadisk undersøkelse har man funnet at barn av cannabisrøykende mødre har fått skader på kognitive funksjoner som først viste seg i 4-årsalderen. Grunnen til at skadene viste seg så sent antas å være at det gjelder de eksekutive kognitive funksjonene som først tas i bruk i 4-6 årsalderen. Dagens marihuanablandinger, med svært mye høyere THC-innhold innebærer i følge forskerne sannsynligvis enda større risiko for fosteret.

I en undersøkelse har man vist sammenheng mellom mødrenes marihuanarøyking under svangerskapet og økt risiko for at barna skal utvikle akutt ikke-lymfatisk leukemi.

Luftveiene - kreft og kronisk bronkitt

De viktigste kjente skadevirkningene i dette organsystemet er kronisk bronkitt og kreft i luftveiene.

Det foreligger en årsakssamenheng mellom langvarig cannabisrøyking og kronisk bronkitt. Kronisk bronkitt fører ikke sjelden til "kronisk obstruktiv lungesykdom", den vanligste årsaken til emfysem i lungene, en sykdomstilstand som er kronisk og etter hvert også livstruende.

Cannabisrøykens dokumenterte innhold av høge forekomster av 1) karsinogene substanser og 2) forstadier til kreft som er påvist ved undersøkelser av store grupper cannabisrøykere, utgjør indisier for cannabis' kreftframkallende effekter. Når disse resultatene kombineres med de mange rapportene om 3) sammenhengen mellom tidlig utbrudd av kreft i luftveiene og cannabisrøyking, må cannabisrøykens kreftframkallende egenskaper anses beviste.

Cannabis' innvirkning på hjerte-karsystemet

Cannabisrusens akutte effekter på hjerte-karsystemet ser ikke ut til å innebære noen risiko for en person med et friskt hjerte (Hjerteklapp og blodtrykksfall med svimmelhetstendenser kan derimot bidra til å utløse angstanfall).

For personer med hjertekarsykdom og høgt blodtrykk kan det dog ikke utelukkes at røyking av cannabis kan utløse hjerteinfarkt, eventuelt hjerneblødning. Et par tilfeller av hjerteinfarkt hos svært unge, for øvrig tilsynelatende friske, cannabisrøykende personer er blitt rapportert.

Hvilken effekt en flerårig eksponering for cannabisrøyk (med sine 400 substanser) har på hjerte-/karsystemet vet vi ikke. Vi bør avvente resultatene av store longitudinelle undersøkelser innen vi eventuelt frikjenner cannabis fra tobakksliknende eller andre langtidseffekter.

Cannabis og fertilitet

Cannabisrøyking forstyrrer hormonbalansen hos både menn og kvinner. Forskningen rundt betydningen av denne effekten for menns og kvinners fertilitet har gitt motsetningsfylte resultater. Det gjenstår dog en mistanke om at cannabisrøyking gir en relativ fertilitetsreduksjon som først og fremst får betydning dersom også andre tendenser til lav fertilitet foreligger.

Cannabis og immunsystemet

Til tross for nesten to tiårs forskning må spørsmålet om cannabisrøykens effekt på menneskets immunsystem betraktes som ubesvart.

Sluttord

Min gjennomgang av forskningslitteraturen viser altså at man kan dø av cannabis - ved å kjøre bil i påvirket tilstand, pådra seg kreft i luftveiene, ta sitt eget liv under cannabispåvirkning (sterk mistanke foreligger) og ikke minst ved at cannabis fungerer som en innfallsport til sk. tunge rusgifter med kraftig overdødelighet.

Man kan også bli "gal" ved å pådra seg en cannabispsykose eller, med mer langsiktige effekter, aktivisere en latent schizofreni.

Referanser

Ramström, Jan: "Skader av hasj og marihuana - en gjennomgang av vitenskapelige studier av skadeomfanget av hasj", Rusmiddeldirektoratet, Oslo 1999.