Om man har det minste snev av interesse for idrett, eller følger med i aviser, radio og TV, har man det siste året knapt kunnet unngå å høre om Antidoping Norge. Ikke bare fordi vi har hatt OL, og da spesielt sommer-OL i Beijing, der til og med hester ble tatt. Eller fordi vi har et par år bak oss der internasjonal sykkelsport har blitt avkledd i all sin dopingbefengte gru.

Nei, vi tenker på en jevn strøm av dopingoppslag i nesten hele bredden av medie-Norge. Om ikke det var noe rundt idrettsarrangement, så kunne det være en idrettsutøver som ikke var til stede for testere osv. Dopingjegerne synes å være over alt, og midt i det hele står antidoping-general Anders Solheim og hans ”soldater” i kampsonens fremste linje.

Oppgavene

– Anders Solheim, hva er de viktigste oppgavene for Antidoping Norge?

– Vår viktigste oppgave er å bidra til en ren og ærlig idrett. Dette gjør vi gjennom et utstrakt forebyggende arbeid med kontroller og kunnskap om antidoping i idretten. Gjennom vårt forebyggende arbeid for rene idrettsmiljøer får dette også positive ringvirkninger for nærmiljøet.

En vesentlig årsak til Antidoping Norges solide mediegrep er selvfølgelig organisasjonens idrettsfokus, ettersom mediene fokuserer så mye på idrett som de gjør. Men når dette er sagt skal man på ingen måte undervurdere jobben som gjøres for å sette idrettens dopingproblem på kartet.

– Ut fra presseoppslag vi har sett er det idretten dere også har blitt kjent for. Men er Antidoping Norge først og fremst et organ i forhold til konkurranseidrett, eller dekker dere all idrett og mosjon?

– Vår primære virksomhet rettes mot den organiserte idretten. Majoriteten av våre kontroller foretas i toppidretten, men det holdningsskapende og forebyggende arbeidet foregår med full styrke på alle nivåer, svarer Solheim før han peker på et breddeprosjekt som synes svært viktig for Antidoping Norge, ”Rent Idrettslag”.

– I dag har over 100 idrettslag og klubber gjennomført prosjektet ”Rent Idrettslag”, som er et internettbasert opplæringsprogram for alle idrettslag, smiler Anders Solheim.

Kontrollene

– Hvordan foregår de dopingkontrollene dere foretar?

– Alle våre kontroller foregår i tråd med internasjonale standarder. Utøver blir innkalt av kontrollører til kontroll. Utøver blir videre informert om alle sine rettigheter, for så å måtte avlegge urinprøve under tilsyn av kontrollør av samme kjønn. Det blir også i noen tilfeller innhentet blodprøver. Etter avleggelse av prøve blir skjema for dopingkontroll gjennomgått med utøver, og prøvene innsendt til et akkreditert laboratorium for analyse. Etter 2-3 uker foreligger resultatet av prøven. Utøver får kun beskjed om resultatet av prøven dersom den er positiv.

– Kan noen nekte å la seg kontrollere, og hva blir i så fall konsekvensene?

– Dersom du som medlem av et idrettslag har blitt innkalt til kontroll, vil konsekvensene av å nekte å avlegge prøve bli sett på som et brudd på dopingbestemmelsene. Et brudd på dopingbestemmelsene vil kunne medføre en dopingdom med utestengelse, forteller Anders Solheim, og understreker med dette alvoret for alle som legger mye av sitt liv i idretten. Man må bare lure på hvorfor noen er villige til å risikere dette.

Internasjonalt samarbeid

– Hva slags internasjonalt samarbeid driver Antidoping Norge?

– Antidoping Norge har i mange år vært en pådriver i det internasjonale antidopingarbeidet. I dag er Antidoping Norge ansvarlig for kontroller i store internasjonale arrangementer som Volvo Ocean Race og Americas Cup i seiling. Antidoping Norge har et utstrakt bilateralt samarbeid med antidopingorganisasjonene i bl.a. Kina, Japan, Sveits og USA. I tillegg bistår Antidoping Norge staten og idretten i forbindelse med gjennomføring av internasjonale konvensjoner og idrettsavtaler i regi av Europarådet og UNESCO, svarer Solheim og kan neppe få tydeligere bekreftet vår oppfatning av Antidoping Norge som et nasjonalt maktsenter i denne så viktige kampen.

Nasjonal rolle

– Men hvilket samarbeid har dere så med norske myndigheter og instanser? Hva med andre aktører som også arbeider mot doping?

– Antidoping Norge er med i et nasjonalt nettverk der ulike offentlige myndigheter og etater deltar. Dette er et forum for informasjonsutveksling og samarbeid om dopingspørsmål. Vi samarbeider også med andre fagmiljø i vårt område, og vi støtter forskningsprosjekter innen antidoping. Vi har fått støtte fra Helsedirektoratet til forebyggende prosjekt i kommuner. Seks kommuner får i år skolert nøkkelpersoner innenfor skole, helse, barnevern, politi, rusomsorg, forteller Solheim, og får satt Antidoping Norge inn i sin rette sammenheng. Det er ingen som er uunnværlige. Alle er en del av en større helhet i denne kampen, og det er vel slik det må være om kampen skal kunne vinnes.

Informasjonsarbeidet

– Men midt oppe i alt dette Solheim, så er det et massivt behov for informasjon. Vi ser dere stadig i pressen når spesielt toppidretten rystes av et problem. Men hvordan driver Antidoping Norge ellers sitt informasjonsarbeid?

– Antidoping Norge lanserte i mars 2008 ”Rent idrettslag”, som er et verktøy for lokale klubber og lag til å ta et standpunkt til antidopingarbeidet i sitt miljø. I dag har alt fra store elitefotballklubber som Rosenborg BK til små idrettslag gjennomført ”Rent Idrettslag”. Resultatet er et håndfast dokument, en Antidopingpolicy, som gir gode retningslinjer for hvordan idrettslaget skal fremstå som en ren verdiformidler i sitt lokalmiljø, svarer han.

– I tillegg har Antidoping Norge i underkant av 15 skolerte foredragsholdere som holder i overkant av 200 foredrag pr år i idretten, ungdomsmiljøer, kommuner eller treningssentre. Der informasjon om helsekonsekvenser ved bruk av anabole steroider er et sentralt tema.

– Helsen ja. Har dere inntrykk av at folk blander bruken av anabole steroider med alkohol/illegale rusgifter?

– Vi vet at bruk av anabole steroider ofte er en del av en risikoadferd, der brukeren benytter en rekke legemidler og narkotiske stoffer. Det kan være sentralstimulerende stoffer som amfetamin, kokain og efedrin, og benzodiazepiner, forteller Solheim og bekrefter dermed inntrykket vi også har fått fra andre aktører i antidopingarbeidet..

Veien fremover

– Hvor går så veien fremover Solheim? Hvilke planer har Antidoping Norge for arbeidet de nærmeste årene?

– Vi vil utvikle arbeidet vårt videre. Vi har nå tatt i bruk blodprofiler for våre beste utholdenhetsutøvere. Dette arbeidet vil vi utvikle videre. Det er hele tiden et mål å utnytte ressursene vi har best mulig. Vi ser et stort behov for og ønsker å styrke vårt arbeid for å redusere dopingbruk også i ungdomsmiljøer utenfor idretten.

– Mange jobber jo med dette. Nytter det arbeidet dere gjør? ”Mot Rusgift” kan ikke unngå å spørre. Midt oppe i alt det gode arbeidet vi har fått høre om er det ikke mange som vil påstå at problemene har blitt mindre. Men Solheim er optimist.

– Vi mener vårt arbeid nytter, og dette er den største drivkraften til engasjementet som vi finner hos både frivillige og ansatte i Antidoping Norge. Hvert år når vi mange tusen personer med våre foredrag og opplæringskampanjer.

– Bør dopingbruk kriminaliseres? spør vi før intervjuet skal avrundes. Med så mye ressurser som både Antidoping Norge og andre har satt inn mot dette uvesenet er det kanskje merkelig at det ikke allerede har blitt kriminalisert.

– Antidoping Norge mener at doping bør kriminaliseres fordi det gir et tydelig signal til befolkningen om hvordan samfunnet ser på disse stoffene.. Bl.a. anabole steroider er stoffer som kan gi alvorlige bivirkninger av både fysisk og psykisk karakter som går ut over den enkelte og hans/hennes nærmeste. Vi har dessverre eksempler på alvorlige voldsepisoder der gjerningsmannen har brukt dopingmidler, avslutter Solheim. Det er all grunn til å ønske både Solheim, hans medarbeidere og alle som ellers arbeider mot doping all mulig lykke i det videre arbeidet fremover. Norge trenger folk som disse.