Magne Richardsen, daglig leder FMR
Vi har sett hvordan ressursrike pengekrefter og narkotikaliberale og innflytelsesrike kretser har prøvd, og delvis lykkes i å skape en normalisering og sosial aksept av narkotikabruk i enkelte vestlige land.
Ressursrike pengekrefter påvirker: FMR har over år deltatt i debatten og prøvd å påvirke norsk narkotikapolitikk både når det gjelder forebygging, behandling og rehabilitering.
Vi har sett hvordan ressursrike pengekrefter og narkotikaliberale og innflytelsesrike kretser har prøvd, og delvis lykkes i å skape en normalisering og sosial aksept av narkotikabruk i enkelte vestlige land.
Land som Canada og USA har i takt med en pågående liberalisering av cannabis over mange år, med s.k. medisinsk marihuana som brekkstang, nå endt opp med å legalisere produksjon, omsetning og bruk av cannabis i mange delstater i USA og i hele Canada.
Vi vet at denne narkotikapolitiske utviklingsprosessen har skapt økt tilgjengelighet av cannabis, økt bruk og økte skader. Denne utviklingen har medført at cannabisbruken i USA og Canada er mye høyere enn i vårt land, og skadevirkningene øker.
EUROPEISK UTVIKLING
Dette narkoideologiske bildet ser vi nå også i mange europeiske land. Diskusjonen om legalisering av cannabis i Tyskland, Tsjekkia, Luxembourg og Malta viser at også Europa kan være på vei i samme retning.
Legalisering av narkotika er i strid med det internasjonale avtaleverket om narkotika, de tre internasjonale narkotikakonvensjonene og FNs barnekonvensjon. Men det er fra enkelte FN-hold blitt framholdt at legalisering av narkotika ikke skulle være i strid med menneskerettene.
Som vi viser i en lengre gjennomgang i vårt tidsskrift Rusfri i artikkelen “Å kaste barnet ut med badevannet”, har det ikke vært gjort tilpasninger i FNs konvensjoner for henholdsvis menneskerettigheter og narkotikakontroll. Vi har ikke hørt at Norge har tatt opp bruddene på narkotikakonvensjonene og barnekonvensjonen i internasjonale fora. FMR oppfordrer regjeringen til å ta opp dette på CND-møtet.
VI HAR NOE Å LÆRE BORT
Norge har i internasjonal sammenheng et lavt forbruk av cannabis. 94,5 prosent av Norges befolkning har ikke brukt cannabis siste år. Sånn sett er vi på linje med flertallet av verdens befolkning.
Vi har noe å lære fra oss både når det gjelder forebygging og behandling av narkotikaproblemer. Dette budskapet må dagens regjeringsdelegasjon ta med seg inn i CND.
Norge er et rikt land med store ressurser i helsevesenet. Alle med rusproblemer har pasientrettigheter i Norge. Likevel ser vi at vi ofte kommer til kort med behandling og hjelpetiltak.
Hvordan skal det gå i mange land med mindre ressurser og dårligere utviklet helsevesen når legaliseringskreftene bidrar til at skadevolumet øker? Vi må hindre at cannabisbruken øker i verden. Den enkleste måten å gjøre det på er å forebygge at ungdom begynner med narkotika.
Ut fra en folkehelsesynsvinkel vet vi at jo flere som begynner med narkotika, jo flere sårbare ung- dommer får også problemer.
PROTESTER MOT INTERNASJONAL NARKOTIKALEGALISERING
På UNGASS i 2016 ble det vedtatt et flott dokument om narkotikapolitikk hvor landene var enige om å gjøre politikken mer kunnskapsorientert, samarbeide bedre over landegrensene for å øke forebygging og redusere tilgjengelighet og normalisering av narkotikabruk.
Det har det ikke vært gjort tilpasninger i FNs konvensjoner for henholdsvis menneskerettigheter og narkotikakontroll.
Til tross for dette har flere land foretatt seg lite, eller til og med forlatt den traktatfestede kontrollpolitikken mot narkotika, og isteden satset på nasjonal legalisering av narkotika.
Dette truer med å bryte ned det internasjonale narkotikaregelverket, uten at man har noe nytt å sette i stedet. Dette må Norge heve røsten imot i CND og andre internasjonale fora.
Lykke til på CND-møtet og takk for oppmerksomheten.
Les artikkel: Å kaste ut barnet med badevannet (FMR.no)