Det man imidlertid opplever i behandlingsfeltet er at motivasjonen hos rusmiddelpasienter er svært vekslende, og mange vil slett ikke inn i be- handling selv om det er åpenbart at de er til stor fare for sin egen velferd og sitt eget liv og helse hver eneste dag, og også til stor bekymring for sine nær- meste og pårørende.
INTERNASJONAL FORSKNING OM TVANG
Finnes det noen dokumentasjon for at tvangsbe- handling er et bedre alternativ? På vegne av den svenske regjering har forskerne Arne Gerdner og Mats Berglund gjennomgått det som finnes fram til 2009 av forskning på tvang i avhengighetsbehand- ling, i Sverige og internasjonalt.
Deres rapport er avgitt som et forskningsbilag til den svenske regjerings ”Missbruksutredning” 2011. Innledningsvis sier forfatterne at det er me- ningsløst å sammenligne tvangsbehandling med fri- villig behandling. Alternativet til tvangsbehandling er jo ikke frivillig behandling, men ingen behand- ling i det hele tatt.
De internasjonale programmene for tvangsbehand- ling er veldig forskjellige, noen skjer innenfor kri- minalomsorgen, mens andre foregår i institusjoner i helsetjenesten, og noen blir gjennomført poliklinisk eller som dagbehandling.
Metodene for å evaluere disse programmene er også forskjellige, og det er bare de færreste studiene som imøtekommer de ideelle krav til forskningsdesign.
Noe av årsaken til dette ligger i bl.a. at det av etiske grunner kan være vanskelig slumpmessig å plukke ut kandidater til tvangsbehandling – respektive til frivillig behandling, selv om det også finnes eksem- pler på randomiserte kontrollerte studier.
De internasjonale pro- grammene for tvangsbe- handling er veldig forskjel- lige, noen skjer innenfor kriminalomsorgen, mens andre foregår i institusjoner i helsetjenesten, og noen blir gjennomført poliklinisk eller som dagbehandling.
Den oppsummering forskerne gjør er følgende:
- Tvangsbehandling i ulike former forbedrer deltakelsen og fullførelse av behandling.
- Tvangshenvisning fra dommere (court order) til behandlingsprogram for personer med tung alkoholavhengighet i poliklinisk behandling gir bedre resultater enn for pasienter uten tvangs- henvisning.
- Tvangshenvisning fra dommere til langvarig tvangsbehandling for heroinister, der behand- lingen innledes på institusjon og følges av flerårig poliklinisk behandling under tilsyn og reinntak på institusjonen ved tilbakefall og sviktende behandlingsoppfølging fra pasientens side, gir på sikt bedre utfall enn for pasienter uten tvangshenvisning.
- Homerisk, strafferettslig tvangsbehandling i form av drug courts (i Norge: Narkotika- program med domstolsprogram), dvs. tvang som pasienten i utgangspunktet selv har valgt istedenfor annen straff, hvor straffereaksjoner og i siste instans fengsel er resultatet ved manglende oppfølging fra pasientens side, viser positive resultater.
- To store multisenterstudier viser at tvangs- behandlede pasienter har bedre utfall enn frivillige. Kvinner med psykiske lidelser i tillegg til avhengighet har bedre utfall når det gjelder alkohol, narkotika, psykisk helse og traumer i tvangsbehandling enn i frivillig behandling, og bedre i integrert behandling enn i ren avhengig- hetsbehandling.
Gerdner og Berglund har også gjennomgått svensk forskning og skriver at mens amerikanske studier viser at pasienter i tvangsbehandling har bedre ut- fall enn pasienter i frivillig behandling (på grunn av høyere gjennomføringsgrad), så viser svenske studi- er ingen slike forskjeller.
Dataene viser imidlertid ingen større negative effek- ter av tvangsbehandling enn av frivillig behandling. Dødeligheten ved begge behandlingsformer er for eksempel like høy.
Tatt i betraktning at de tvangsbehandlede i Sverige også gjennomgående er et tyngre klientell, viser det- te at det ikke er mer risikabelt å behandle folk med tvang enn under frivillighet.
Kvinner med psykiske lidelser i tillegg til avhengig- het har bedre utfall når det gjelder alkohol, narkotika, psykisk helse og traumer i tvangsbehandling enn i fri- villig behandling, og bedrei integrert behandling enn i ren avhengighetsbehandling.