Felles for begge bøkene, er at det er bred enighet blant de internasjonalt mest framtredende alkoholforskerne at det er Norge som er det nærmeste en kan komme det forskningsbaserte idealet. Selv om de fleste land har innslag av alkoholpolitikk, er det Norge som har tatt i bruk flest av de mest virksomme alkoholpolitiske virkemidlene. Og mens prosessene i mange andre land går i retning av å innføre tiltak som vi har hatt stor suksess med, konkurrerer norske politikere om raskest mulig å avregulere alkoholmarkedet.

A for avgifter

Og hva er så de effektive virkemidlene? Forskergruppa på 15, hvorav Ingeborg Rossow har vært norsk bidragsyter, har vurdert i alt 32 strategier og virkemidler. Hvert av tiltaka har fått poeng i forhold til effektivitet, hvor godt dokumentert effekten er, hvor god effekt en kan forvente på tvers av kulturelle skillelinjer og kostnadene ved å ta dem i bruk. På hvert av disse kriteriene har tiltaka fått 0, en, to eller tre stjerner og i tillegg er kostnadene vurdert. Etter en slik gjennomgang av mer eller mindre vanlige tiltak, er det ingen tvil om hvem som kommer best ut: "Avgifter" får tre stjerner for effektivitet, tre stjerner for å være godt dokumentert og tre stjerner for å være tverrkulturelt testet (dvs. nokså universelt) og har dessuten lav kostnad. Nærmere et kinder-egg-ønske kan en ikke komme i alkoholpolitikken, og det er da heller ingen virkemidler som får tilsvarende oppbacking. Fra forskerne, altså.

Utenfor lyskjeglen

Da den amerikanske alkoholforskeren Tomas Babor, i høst gjestet Oslo for å promotere boka, minnet han forsamlingen om at alkoholpolitikken har mye til felles med den fulle mannen som står og leter etter noe under ei gatelykt. En forbipasserende hjelper til i den resultatløse letingen og spør: Er du sikker på at det er her du mistet dem? - Nei, svarer mannen, jeg mistet dem lenger bort i gata, men det er mye lettere å lete her. Avgiftsninstrumentet befinner seg litt utenfor lyskjeglen fra gatelykta. Midt i befinner i stedet "informasjon og holdningsbearbeiding i skolen" seg. Tiltak som en i følge Babor og resten av den internasjonale forskningseliten kan si med rimelig sikkerhet har liten virkning på folks atferd. - Vi vil ikke gå så langt som å si at det ikke er nødvendig med informasjon, sier Babor, kunnskapsnivået og holdningene kan endres, men atferden endres lite eller ikke i det hele tatt. Og hvis det skjer endringer, består de ikke over tid. Dette til tross for at kostnaden er relativt høy. Generelt kan vi si at det er større vilje til å satse på de tiltaka en vet ikke virker.

32 virkemidler

I boka er de 32 analyserte tiltaka delt inn i sju grupper: Avgifter, regulering av den fysiske tilgjengeligheten, endring av den sammenhengen alkoholbruken skjer i (drinking context), tiltak mot promillekjøring, undervisning og holdningsbearbeiding, regulering av reklame og behandling/ tidlig intervensjon. Forskerne går grundig inn på hver av kategoriene og lar hvert tiltak være gjenstand for kritisk vurdering ut fra større metaundersøkelser (gjennomgang av tilgjengelig forskning på området). I bokas sluttkapittel er virkemidlene satt opp skjematisk med de nevnte stjernene, slik at de kan sammenliknes. Når Thomas Babor skal presentere disse konklusjonene muntlig, kommer han med følgende "ti på topp"-liste over aktuelle politiske tiltak. Den tar ikke bare hensyn til hvor effektive tiltaka er, men også sjansene for å få dem gjennomført og hvor kostnadseffektive de er. Lista ser slik ut:

Tiltak som virker:

  • Nedre aldersgrense for kjøp av alkohol
  • Statsmonopol på detaljsalg av alkohol
  • Restriksjoner på salgstider eller salgsdager
  • Restriksjoner på antall salgs- og skjenkesteder
  • Alkoholavgifter
  • Politisjekk av områder hvor man er forpliktet til å være avholdende,
  • f. eks. i trafikken.
  • Lavere promillegrenser for trafikk
  • Automatisk inndragning av førerkort
  • ved mistanke om overtredelse
  • Begrenset førerkort for nyutdannede
  • sjåfører
  • Enkle legeråd til pasienter med
  • et risikabelt alkoholforbruk

Tilsvarende finnes det også ei liste over den minst virksomme praksis på området:

Tiltak som ikke virker

  • Selvpålagte regler for god skjenkepraksis
  • Alkoholfrie tilstelninger for ungdom
  • Alkoholundervisning i skolen
  • Alkoholundervisning for studenter
  • Budskaper overfor alkoholbrukere om å begrense drikkingen
  • Advarselsmerking på alkoholemballasje
  • Oppfordringer om å utpeke en sjåfør som skal holde seg edru og kjøre de andre hjem and ride services

Politisk handlingsrom

Boka går inn på hvilke muligheter det er for å drive en effektiv alkoholpolitikk på ulike nivåer. Et kapittel tar for seg det internasjonale nivået. I internasjonale handelsavtaler økonomiske traktater blir alkohol nesten alltid behandlet som en vanlig vare. Når eksempelvis vin behandles særskilt, er det ikke av hensyn til skadepotensialet, men fordi det hører med i kategorien "viktig jordbruksprodukt", skriver forskerne som mener at de mest effektive strategiene mot alkoholproblemer blir truet eller svekket gjennom internasjonale handelsavtaler.

Ingen vanlig vare

Alkohol er på en måte en svært vanlig vare. Frambudt i et åpent marked med vanlige konkurransevilkår følger den nemlig de fleste vanlige "reglene" for markedsføring og omsetning, herunder også selve tyngdekraften: Jo lettere det er å få tak i varen (herunder også med hensyn til pris), desto mer blir det konsumert av varen.

Men det er altså gode grunner til ikke å la alkohol være en ordinær forbruksvare, underkastet ordinære markedstekniske vilkår. Denne varen er nemlig også en av de store årsakene til lidelse og død. Det skjer både fordi produktet er avhengighetsskapende, ved at folk oppfører seg annerledes under påvirkning og at mange evner og ferdigheter svekkes når en har drukket alkohol. Forskerne henviser til Verdens Helseorganisasjons (WHO) "burden of disease"-studie som viser at alkohol er ansvarlig for 4 prosent av verdens samlede sykdomsbyrde, omtrent samme som tobakk.

Gruppearbeid

"Alcohol - no ordinary commodity" er, som nevnt, et gruppearbeid utført av framtredende alkoholforskere. For uten Thomas Babor og norske Ingeborg Rossow besto gruppa av Sally Casswell, Griffith Edwards, Kathryn Graham, Esa Österberg, Jürgen Rehm, Robin Room, Norman Giesbrecht, Joel Grube, Paul Gruenewald, Linda Hill, Harold Holder, Raul Caetano og Ross Homel. Den er utgitt av Oxford University Press med støtte fra Verdens Helseorganisasjon (WHO).

Les mer og finne et sammendrag av boka her hos SIRUS.

Babor, Thomas m.fl.: "Alcohol - no ordinary commodity - research and public policy" Oxford University Press, London 2003 290 s. Alkohol er på ingen måte en svært vanlig måte. Alkohol er en av de store årsakene til lidelse og død. nr2-2004 01-04-04 13:30 Side 4