Den inneholder henvisninger til den engelske House of Lords-rapporten fra 1998, rapporten fra United States Institute of Medicine fra 1999, samt tidligere rapporter fra det nederlandske helserådet, fra American Medical Association House of delegates, fra The British Medical Association, The US National Institute of Health og fra WHO. Gjennomgangen tar ikke stilling til spørsmålet om rekreasjonell bruk av marihuana, og heller ikke til spørsmålet om avkriminalisering/legalisering. Fokus er først og fremst på spørsmålet om medisinsk bruk av cannabis.

I gjennomgangen blir det gått inn på hvilke områder som seriøst blir påstått å være medisinske anvendelsesområder for cannabis:

  • for å kontrollere kvalme/brekninger forårsaket av cellegift-terapi
  • for å kontrollere muskelkramper, som henger sammen med multippel sklerose, cerebrale lammelser og ryggmargsskader.
  • for å kontrollere smerter (dvs. som bedøvende middel og som betennelseshindrende middel)
  • som middel mot krampetrekninger (for eksempel ved epilepsi)
  • som behandling ved grønn stær (glaukom)
  • som luftveisutvider (astmabehandling)

Disse blir så holdt opp mot de skadelige effektene, som også vil være et risikomoment for medisinske cannabisbrukere:

  • virkninger på hukommelse, læring og forståelse, og høyere kognitive prosesser
  • kortsiktige hjerte- og blodkarseffekter
  • langsiktige risikoer for luftveissykdommer og kreft i munn og svelg;
  • forbindelse til psykotiske tilstander, slike som schizofreni, hos sårbare personer,
  • avhengighet - cannabis oppfyller de moderne (psykologisk baserte) kriteriene for rusgiftavhengighet, og
  • virkninger på immunforsvaret og reproduksjonssystemet.

Medisinsk cannabis som røyk eller som syntetiserte cannabinoider?

De fleste rapporter som har beskjeftiget seg med medisinsk cannabis-problematikken synes klare når det gjelder at cannabis er en farmakologisk uren substans. Ved å innta cannabis, inntar man i virkeligheten flere hundre forskjellige stoffer. Rå cannabis har mange giftige ingredienser, inkludert høyt tjæreinnhold, sopp og rester av sprøytemidler, og det er ikke kjent hvilke av de mer enn 60 cannabinoidene som er terapeutisk fordelaktige og hvilke som kan ha kortsiktige eller langsiktige effekter.

I den grad man ønsker å gå videre på utprøving av cannabis som medisinsk relevant, bør man ifølge disse rapportene forske på effektene av enkeltcannabinoider (som THC) og isolere disse fra de øvrige stoffene i cannabis. Man bør også forske på alternative måter å gi disse stoffene på, som inhalasjonsspray, under tunga-tabletter eller stikkpiller, fordi røyking er den mest skadelige formen for cannabisbruk.

Den amerikanske IOM-rapporten fra 1999 anbefalte at man skulle se på de kroniske effektene av marihuanarøyking, som i denne rapporten ble delt i to: Effektene av kronisk røyking og effektene av THC.

Mange studier viser at marihuanarøyk er en viktig risikofaktor når det gjelder utvikling av luftveissykdommer. Den er, på samme måte som tobakksrøyk, forbundet med økt risk for kreft og annen lungeskade, og dårlige utfall av graviditeter. Marihuana i røykt form er derfor uegnet som medisinering ved kroniske medisinske tilstander.

IOM-rapporten erkjenner at mange kronisk syke likevel røyker marihuana, og foreslår derfor at forskningsprosjekter blir opprettet der deres utvikling og tilstand blir dokumentert.

I Australia ble en gruppe leger som arbeider med AIDS-relaterte problemer bedt om å gi sin vurdering av det syntetiske THC-produktet dronabinol (Marinol(tm)) i behandlingen av pasienter som led av avmagring på grunn av AIDS. Noen sa at produktet var for dyrt, mens andre var bekymret for tilleggseffektene i form av dorskhet og sedativ virkning.

Det syntetiske preparatet ble likevel vurdert som overlegent sammenlignet med cannabisprodukter i seg selv, bl.a. fordi det som et farmasøytisk produkt er klart adskilt fra den sosiale bruken av cannabis, og at ved oralt inntak unngår man risikoen ved røyking.

Referanser

Griffith, Gareth og Swain, Marie: "The Medical Use of Cannabis: Recent Developments", NSW Parliamentary Library Research Service: Briefing Paper No 11/99.

Den engelske versjonen av rapporten, som heter "The Medical Use of Cannabis: Recent Developments" finner du her.