I sin tale stilte han bl.a. store krav til regjeringens nye opptrappingsplan for rusgiftfeltet, og skisserte fem hovedmålsettinger:
Kjære venner.
Gratulerer med dagen.
På vegne av Forbundet Mot Rusgift vil jeg ønske dere vel møtt til denne 1. Mai-markeringen av rusgiftmotstanden i Oslo. 1. Mai er en internasjonal solidaritets- og kampdag, og vårt solidaritetsarbeid for de rusgiftskadde og for å forebygge nye alkohol- og narkotikaskader hører med i en slik sammenheng. Det er blitt en tradisjon at vi rusgiftmotstandere markerer denne dagen, og i år har vi i Oslo valgt denne parolen: ”Vold i Oslo – fylla har skylda”.
Hvorfor har vi valgt en så allmen parole? Alkoholen som samfunnsproblem blir regelmessig undervurdert. WHO har i en rapport nylig slått fast at over 600 000 europeere dør av alkoholrelaterte skader hvert år, av dem ca. 55 000 under 30 år. Hvert fjerde dødsfall i denne aldersgruppen skyldes alkohol. I en relativt ny undersøkelse fra Oslo svarer 26 prosent av unge gutter og 10 prosent av jentene at de er kommet opp i slåsskamp eller har oppført seg dårlig på grunn av alkohol. Det er ingen tvil om at alkohol er det store rusgiftproblemet, det rammer langt flere enn dem som rammes av narkotika, og vi må ta det alvorlig – derfor denne parolen i år.
”Her er grensen, sa de andre, lenger kan vi ikke nå.
Ikke nytter det å vandre i det blå.
Nei, hva gagner det å kjempe når vi er så bittert få?
Vi får ta det mer med lempe, blir vi mange kommer råd.
Ja, der var en flokk naive, som hva enn der skulle skje
Måtte sette ut i livet sin ide.—
Og som tross i alt som stengte brøt sin vei mot stjerneland!
For å nøies med å lengte er det somme ikke kan”.
Rudolf Nilsen hadde her fanget inn den idealismen, entusiasmen, og tålmodigheten som finnes i frivillige organisasjoner. De driver med sitt, og mener sitt, og står for en støyt når det offentlige vil velge minste motstands vei, enten det er å redusere alkoholavgiftene, etablere minipol i hver en krok, selge vin i dagligvarebutikkene eller andre forslag som populistiske politikere lanserer for å tekkes media og det de tror er folkeopinionen.
Akkurat nå går alle og venter på en opptrappingsplan for rusgiftfeltet. Denne skal komme som et svar på en rusreform som hittil ikke har holdt hva den har lovet. Rusreformen var en overføring av behandlingsansvar til helseforetakene, men det fulgte ikke ekstra penger med, og nå fører pengemangel til at en rekke akuttinstitusjoner i Oslo må stenge dørene i sommer.
Forbundet Mot Rusgift var tilstede på et høringsmøte om opptrappingsplanen. Da vi sa at vi forventet en tilsvarende økonomisk satsning på denne planen som på opptrappingsplanen for psykisk helse, hvilket vil si noen milliarder, trakk statens representanter på smilebåndet. Så vet vi det, det blir ikke tilskudd som kan bringe behandlingsapparatet for rusgiftavhengige opp på samme nivå som øvrige spesialisthelsetjenester.
De aller fleste høringsdeltakerne sa også at midlene måtte øremerkes, ellers ville de forsvinne i det store sluket i kommuner og helseforetak. Også dette sitter antakelig langt inne.
2. Praksis har vist at kommunene ikke greier å følge opp sin del av ansvaret for bolig, nettverk og andre integreringsbehov for rusgiftavhengige som har vært i behandling eller som på andre måter trenger oppfølging.
3. Forskning og kartlegging har avdekket at norsk ungdom er feilinformert om farene og skadevirkningene knyttet til rusgifter, og at disse feiloppfatningene faktisk forsterker seg opp gjennom skoletiden.
4. Undersøkelser som bl.a. FMR har gjennomført viser at også framtidige helse- og sosialarbeidere ikke får tilstrekkelige kunnskaper om rusgiftproblemer gjennom sitt fagstudium.
5. Alkoholforbruket i Norge er stigende, og har ikke vært høyere siden 1875, og er nå ved siden av tobakk og høyt blodtrykk ett av våre aller største folkehelseproblemer..
6. De alkoholfrie arenaene forsvinner, med et økt alkoholpress på sårbare grupper som resultat.
7. Den restriktive alkoholpolitikken har lavere legitimitet enn før - og kravet til alkoholpolitisk lederskap fra politikere og administrasjon er derfor stort.
8. Den frivillige delen av rusgiftfeltet har ikke i tilstrekkelig grad fått være med på å prege den offentlige rusgiftpolitikken de siste årene.
9. Behovet for en egen opptrappingsplan for rusgiftfeltet er derfor stort.
2. Å skape oppslutning om en folkehelse- og solidaritetstilnærming til rusgiftspørsmålet, hvor en utvikling av sosial ansvarsfølelse står i motsetning til moralistiske perspektiver hvor alt ansvar blir lagt på den enkelte, enten det går godt eller galt.
Fem konkrete rusgiftpolitiske målsettinger:
1. Å redusere gjennomsnittsforbruket av alkohol
2. Å utsette alkoholdebuten for ungdom
3. Å oppmuntre til en alkoholfri livsstil - å skape livsrom for et alkoholfritt befolkningssegment.
4. Å forhindre eksperimentering med og bruk av illegale rusgifter i befolkningen
5. Å opprettholde og utvikle et differensiert og kunnskapsbasert behandlings- og hjelpeapparat for avhengighetsbehandling (gjelder både rusgiftavhengige og spilleavhengige).
1. Narkotikaprogram med domstolskontroll - dette bør bli en generell ordning.
2. Straffelovens §53, pkt. 3, bokstav c-g (vilkår for straffeutsettelse) tas i bruk regulært, for å sikre at rusgiftavhengige, kriminelle får et institusjonstilbud som alternativ til frihetsstraff.
3. De rusgiftavhengige fengselsinnsatte som viser seg skikket til det, bør sone en så stor del av straffen som mulig i institusjon, etter §12 i Straffegjennomføringsloven.
4. Det bør i tillegg utvikles egne behandlingsprogrammer innenfor fengslene.
5. Tverrfaglig, spesialisert avhengighethetsbehandling bør defineres som et eget faglig hovedområde innenfor spesialisthelsetjenesten, på like fot med psykiatri og somatikk.
6. Det bør utvikles en egen medisinsk spesialitet for rusgiftmedisin.
7. Det vør utvikles en egen psykologfaglig spesialitet for avhengighetsbehandling
8. Det bør bli adgang til å opprette oppfølgningsboliger knyttet til behandlingsinstitusjoner for å ivareta opparbeidede relasjoner og hindre tilbakefall.
9. Skole og opplæring bør inn som et viktig behandlingsinnslag i langtids døgninstitusjoner.
10. Det bør legges til rette for selvhjelpsgrupper i alle kommuner og bydeler, i samarbeid med brukerorganisasjoner som AA, De Norske Lenker, NA, RIO eller LMS, eller i regi av sosial- eller kommunehelsetjenesten.
11. Rusgiftfrihet bør være ett av flere kvalitetskriterier for avhengighetsbehandling.
2 Få til en nasjonal reduksjon av skjenketidene for å redusere fyll og vold i utelivet.
3 Avskaffe taxfree-salg av alkohol.
4 Sette noen holdningskampanjer ut på anbud.
5 Gjeninnfør en systematisk rusgiftopplæring i skolen, både i barne- ungdoms- og videregående skole, basert på sosialkognitive og sosialpsykologiske metoder
6 Systematiser rusgift-undervisning inn i fagopplæring av helse- og sosialarbeidere og i yrker som skal ha med barn og ungdom å gjøre, inklusive barnevernspedagoger, vernepleiere og lærere.
7 Det skal drives et forebyggende arbeid i alle kommuner som bl.a. tar utgangspunkt i SLT-metodikken, og som dessuten har et spesielt øye for tidlig intervensjon overfor barn og unge som lever i riskopregede oppvekstmiljøer og/eller i rusgiftpregede familier.
8 Det sivile samfunns forebyggings- og selvhjelpskapasitet må styrkes også ved økte overføringer av økonomiske ressurser til rusgiftpolitiske organisasjoner.
9 Pengespillautomater bør forbys - penger til gode formål må skaffes på andre måter.
10. Det må opprettes et eget forskningsprogram for rusgiftområdet, hvor evalueringsforskning og samfunnsvitenskapelig forskning får tyngde, i tillegg til helseforskning.
Når jeg har valgt å konsentrere meg så mye om opptrappingsplanen, er det fordi det er den offentlige saken som brenner mest akkurat nå.
Men det skjer også mindre ting:
Akkurat nå er det russetid- og FMR kjører sitt prosjekt for å forbedre russetida. Vi mener vi er kommet et godt stykke på vei. De involverte myndigheter med politiet i spissen samarbeider om å sette rammer – FMR samarbeider med russen om å forebygge ulykker og skader.
Vi kommer sikkert til å høre om fyll og bråk blant russen i år også, men det er blitt bedre.
Ellers har rusgiftfeltet lidd et tilbakeslag ved at avisa Folket er gått inn. Det blir nå en stor utfordring for de frivillige organisasjonene å fylle det informasjonstomrommet som har oppstått. FMR vil gjøre sitt, og nytt nummer av Mot Rusgift er like om hjørnet. Men heller ikke dette bladet har noen sikker framtid foran seg. Målet i år er å få 350 flere abonnenter. Da er vi på vei mot å gå i balanse. Klarer vi det? Det avhenger litt av dere som er tilstede her. Hvor mange abonnenter har hver enkelt hvervet siste året? Dersom det er få, skal du få en ny sjanse i dette året.
Men i dag skal vi først og fremst glede oss over at rusgiftmotstanden lever også i 2006,. Med dette vil jeg ønske dere alle en god 1. mai. 06
Takk for oppmerksomheten.
1. Å redusere gjennomsnittsforbruket av alkohol
2. Å utsette alkoholdebuten for ungdom
3. Å oppmuntre til en alkoholfri livsstil - å skape livsrom for et alkoholfritt befolkningssegment.
4. Å forhindre eksperimentering med og bruk av illegale rusgifter i befolkningen
5. Å opprettholde og utvikle et differensiert og kunnskapsbasert behandlings- og hjelpeapparat for avhengighetsbehandling (gjelder både rusgiftavhengige og spilleavhengige).
Tale på FMRs første mai-arrangement 2006.
Av Knut T. Reinås, forbundsleder i Forbundet Mot RusgiftKjære venner.
Gratulerer med dagen.
På vegne av Forbundet Mot Rusgift vil jeg ønske dere vel møtt til denne 1. Mai-markeringen av rusgiftmotstanden i Oslo. 1. Mai er en internasjonal solidaritets- og kampdag, og vårt solidaritetsarbeid for de rusgiftskadde og for å forebygge nye alkohol- og narkotikaskader hører med i en slik sammenheng. Det er blitt en tradisjon at vi rusgiftmotstandere markerer denne dagen, og i år har vi i Oslo valgt denne parolen: ”Vold i Oslo – fylla har skylda”.
Hvorfor har vi valgt en så allmen parole? Alkoholen som samfunnsproblem blir regelmessig undervurdert. WHO har i en rapport nylig slått fast at over 600 000 europeere dør av alkoholrelaterte skader hvert år, av dem ca. 55 000 under 30 år. Hvert fjerde dødsfall i denne aldersgruppen skyldes alkohol. I en relativt ny undersøkelse fra Oslo svarer 26 prosent av unge gutter og 10 prosent av jentene at de er kommet opp i slåsskamp eller har oppført seg dårlig på grunn av alkohol. Det er ingen tvil om at alkohol er det store rusgiftproblemet, det rammer langt flere enn dem som rammes av narkotika, og vi må ta det alvorlig – derfor denne parolen i år.
Hjelper det å si fra?
Det hjelper i alle fall ikke å la være å si fra. Rudolf Nilsen skrev en gang et dikt som het ”Stjernen”: Der skrev han:”Her er grensen, sa de andre, lenger kan vi ikke nå.
Ikke nytter det å vandre i det blå.
Nei, hva gagner det å kjempe når vi er så bittert få?
Vi får ta det mer med lempe, blir vi mange kommer råd.
Ja, der var en flokk naive, som hva enn der skulle skje
Måtte sette ut i livet sin ide.—
Og som tross i alt som stengte brøt sin vei mot stjerneland!
For å nøies med å lengte er det somme ikke kan”.
Rudolf Nilsen hadde her fanget inn den idealismen, entusiasmen, og tålmodigheten som finnes i frivillige organisasjoner. De driver med sitt, og mener sitt, og står for en støyt når det offentlige vil velge minste motstands vei, enten det er å redusere alkoholavgiftene, etablere minipol i hver en krok, selge vin i dagligvarebutikkene eller andre forslag som populistiske politikere lanserer for å tekkes media og det de tror er folkeopinionen.
Akkurat nå går alle og venter på en opptrappingsplan for rusgiftfeltet. Denne skal komme som et svar på en rusreform som hittil ikke har holdt hva den har lovet. Rusreformen var en overføring av behandlingsansvar til helseforetakene, men det fulgte ikke ekstra penger med, og nå fører pengemangel til at en rekke akuttinstitusjoner i Oslo må stenge dørene i sommer.
Forbundet Mot Rusgift var tilstede på et høringsmøte om opptrappingsplanen. Da vi sa at vi forventet en tilsvarende økonomisk satsning på denne planen som på opptrappingsplanen for psykisk helse, hvilket vil si noen milliarder, trakk statens representanter på smilebåndet. Så vet vi det, det blir ikke tilskudd som kan bringe behandlingsapparatet for rusgiftavhengige opp på samme nivå som øvrige spesialisthelsetjenester.
De aller fleste høringsdeltakerne sa også at midlene måtte øremerkes, ellers ville de forsvinne i det store sluket i kommuner og helseforetak. Også dette sitter antakelig langt inne.
Hvorfor en egen opptrappingsplan? Hvilke er de største utfordringene?
1. Rusreformen ble gjennomført uten økte ressurser, eller noen standardhevning som foreløpig skulle tilsi at tverrfaglig spesialisert avhengighetsbehandling noen gang kan komme opp på en spesialisthelsetjenestestandard.2. Praksis har vist at kommunene ikke greier å følge opp sin del av ansvaret for bolig, nettverk og andre integreringsbehov for rusgiftavhengige som har vært i behandling eller som på andre måter trenger oppfølging.
3. Forskning og kartlegging har avdekket at norsk ungdom er feilinformert om farene og skadevirkningene knyttet til rusgifter, og at disse feiloppfatningene faktisk forsterker seg opp gjennom skoletiden.
4. Undersøkelser som bl.a. FMR har gjennomført viser at også framtidige helse- og sosialarbeidere ikke får tilstrekkelige kunnskaper om rusgiftproblemer gjennom sitt fagstudium.
5. Alkoholforbruket i Norge er stigende, og har ikke vært høyere siden 1875, og er nå ved siden av tobakk og høyt blodtrykk ett av våre aller største folkehelseproblemer..
6. De alkoholfrie arenaene forsvinner, med et økt alkoholpress på sårbare grupper som resultat.
7. Den restriktive alkoholpolitikken har lavere legitimitet enn før - og kravet til alkoholpolitisk lederskap fra politikere og administrasjon er derfor stort.
8. Den frivillige delen av rusgiftfeltet har ikke i tilstrekkelig grad fått være med på å prege den offentlige rusgiftpolitikken de siste årene.
9. Behovet for en egen opptrappingsplan for rusgiftfeltet er derfor stort.
Målet med planen:
1. Gi armslag for den generelle kompetansen og kreativiteten som i dag allerede finnes i fagfeltet, både i kommunene og i helseforetakene, ved å tilføre økte, øremerkede ressurser.2. Å skape oppslutning om en folkehelse- og solidaritetstilnærming til rusgiftspørsmålet, hvor en utvikling av sosial ansvarsfølelse står i motsetning til moralistiske perspektiver hvor alt ansvar blir lagt på den enkelte, enten det går godt eller galt.
Fem konkrete rusgiftpolitiske målsettinger:
1. Å redusere gjennomsnittsforbruket av alkohol
2. Å utsette alkoholdebuten for ungdom
3. Å oppmuntre til en alkoholfri livsstil - å skape livsrom for et alkoholfritt befolkningssegment.
4. Å forhindre eksperimentering med og bruk av illegale rusgifter i befolkningen
5. Å opprettholde og utvikle et differensiert og kunnskapsbasert behandlings- og hjelpeapparat for avhengighetsbehandling (gjelder både rusgiftavhengige og spilleavhengige).
Hva kan vi gjøre mer?
Behandling, rehabilitering og integrering.1. Narkotikaprogram med domstolskontroll - dette bør bli en generell ordning.
2. Straffelovens §53, pkt. 3, bokstav c-g (vilkår for straffeutsettelse) tas i bruk regulært, for å sikre at rusgiftavhengige, kriminelle får et institusjonstilbud som alternativ til frihetsstraff.
3. De rusgiftavhengige fengselsinnsatte som viser seg skikket til det, bør sone en så stor del av straffen som mulig i institusjon, etter §12 i Straffegjennomføringsloven.
4. Det bør i tillegg utvikles egne behandlingsprogrammer innenfor fengslene.
5. Tverrfaglig, spesialisert avhengighethetsbehandling bør defineres som et eget faglig hovedområde innenfor spesialisthelsetjenesten, på like fot med psykiatri og somatikk.
6. Det bør utvikles en egen medisinsk spesialitet for rusgiftmedisin.
7. Det vør utvikles en egen psykologfaglig spesialitet for avhengighetsbehandling
8. Det bør bli adgang til å opprette oppfølgningsboliger knyttet til behandlingsinstitusjoner for å ivareta opparbeidede relasjoner og hindre tilbakefall.
9. Skole og opplæring bør inn som et viktig behandlingsinnslag i langtids døgninstitusjoner.
10. Det bør legges til rette for selvhjelpsgrupper i alle kommuner og bydeler, i samarbeid med brukerorganisasjoner som AA, De Norske Lenker, NA, RIO eller LMS, eller i regi av sosial- eller kommunehelsetjenesten.
11. Rusgiftfrihet bør være ett av flere kvalitetskriterier for avhengighetsbehandling.
Forebygging:
1 Avdekking av helsemessig risikabelt høyt alkoholforbruk hos pasienter i primærhelsetjenesten ved rutinemessig bruk av biologiske markører, og rådgivning overfor disse.2 Få til en nasjonal reduksjon av skjenketidene for å redusere fyll og vold i utelivet.
3 Avskaffe taxfree-salg av alkohol.
4 Sette noen holdningskampanjer ut på anbud.
5 Gjeninnfør en systematisk rusgiftopplæring i skolen, både i barne- ungdoms- og videregående skole, basert på sosialkognitive og sosialpsykologiske metoder
6 Systematiser rusgift-undervisning inn i fagopplæring av helse- og sosialarbeidere og i yrker som skal ha med barn og ungdom å gjøre, inklusive barnevernspedagoger, vernepleiere og lærere.
7 Det skal drives et forebyggende arbeid i alle kommuner som bl.a. tar utgangspunkt i SLT-metodikken, og som dessuten har et spesielt øye for tidlig intervensjon overfor barn og unge som lever i riskopregede oppvekstmiljøer og/eller i rusgiftpregede familier.
8 Det sivile samfunns forebyggings- og selvhjelpskapasitet må styrkes også ved økte overføringer av økonomiske ressurser til rusgiftpolitiske organisasjoner.
9 Pengespillautomater bør forbys - penger til gode formål må skaffes på andre måter.
10. Det må opprettes et eget forskningsprogram for rusgiftområdet, hvor evalueringsforskning og samfunnsvitenskapelig forskning får tyngde, i tillegg til helseforskning.
Når jeg har valgt å konsentrere meg så mye om opptrappingsplanen, er det fordi det er den offentlige saken som brenner mest akkurat nå.
Men det skjer også mindre ting:
Akkurat nå er det russetid- og FMR kjører sitt prosjekt for å forbedre russetida. Vi mener vi er kommet et godt stykke på vei. De involverte myndigheter med politiet i spissen samarbeider om å sette rammer – FMR samarbeider med russen om å forebygge ulykker og skader.
Vi kommer sikkert til å høre om fyll og bråk blant russen i år også, men det er blitt bedre.
Ellers har rusgiftfeltet lidd et tilbakeslag ved at avisa Folket er gått inn. Det blir nå en stor utfordring for de frivillige organisasjonene å fylle det informasjonstomrommet som har oppstått. FMR vil gjøre sitt, og nytt nummer av Mot Rusgift er like om hjørnet. Men heller ikke dette bladet har noen sikker framtid foran seg. Målet i år er å få 350 flere abonnenter. Da er vi på vei mot å gå i balanse. Klarer vi det? Det avhenger litt av dere som er tilstede her. Hvor mange abonnenter har hver enkelt hvervet siste året? Dersom det er få, skal du få en ny sjanse i dette året.
Men i dag skal vi først og fremst glede oss over at rusgiftmotstanden lever også i 2006,. Med dette vil jeg ønske dere alle en god 1. mai. 06
Takk for oppmerksomheten.