Se også vår temaside "Terminologi" der du finner mye informasjon rundt ord og uttrykk på rusgiftfeltet, nytale om alkohol, brukte og misbrukte begreper.
| AA | Anonyme Alkoholikere - en selvhjelpsorganisasjon av og for personer med alkoholavhengighetsproblemer. |
| Abstinens | Avhold fra bruk av rusgifter (Brukes også identisk med abstinenssymptomer) |
| Abstinenssymptomer | Tidsbegrenset avvenningsubehag, kroppslige reaksjoner på at alkohol eller stoff går ut av kroppen. Ubehaget kan være psykisk eller fysisk, eller begge deler. |
| AD/HD | AD/HD, eng. Attention Deficit Hyperactivity Disorder, minimal hjernedysfunksjon – betegnelse på tilstand som spesielt opptrer hos barn og unge, preget av oppmerksomhets- og konsentrasjonssvikt, uro og svekket impulskontroll. |
| Affektiv lidelse | Stemningslidelse, betydelig endring i stemningsleie, vanligvis i retning depresjon, eller også sterk oppstemthet, eller begge deler, i tillegg til aktivitets- og tankeforandringer. Alvorlige stemningslidelser omfatter alvorlig depresjon og manisk- depressiv sykdom. Se bipolar lidelse. |
| Agonist | En agonist –”hermestoff” (for eksempel metadon) virker på en lignende måte som en endogen substans ved at den starter eller forsterker en cellefysiologisk prosess. |
| Alkohol | Rusgift med overveiende dempende virkning, spesielt i forhold til hemninger og impulskontroll. Ved langvarig og jevnlig bruk oppstår toleranseøkning og ved avbrudd i bruken opptrer abstinensreaksjoner. |
| Ambivalens | Vekslende motivasjon, motivasjon til å slutte med stoff kan for eksempel veksle med lyst til å fortsette. |
| Amfetamin | Den vanligst brukte illegale sentralstimulerende rusgiften i Skandinavia. Brukes også som legemiddel mot narkolepsi og ADHD |
| Anhedoni | Manglende evne til å glede seg over stimuli som vanligvis utløser glede, nedstemt og trist sinnstilstand, lavere stemningsleie enn normalt. |
| Antagonist | En antagonist (for eksempel Naltrexon) hemmer cellefysiologiske prosesser. Noen antagonister er partielle agonister (for eksempel buprenorfin). Det betyr at de virker hemmende i nærvær av den naturlig forekommende agonisten, men svakt stimulerende i fravær av den. |
| Antidepressiva | Legemidler som motvirker depressive tilstander og nedtrykthet, men har også en del andre anvendelsesområder, for eksempel ved angstlidelser. |
| Antisosial personlighets- forstyrrelse |
Betegnelse i DSM-IV som stort sett svarer til begrepet dyssosial personlighetsforstyrrelse i ICD-10. I kriteriene for antisosial personlighetsforstyrrelse legges noe mer vekt på kriminell atferd og rusgiftproblem. |
| Antipsykotika | Samlebetegnelse for medisiner som motvirker schizofreni og andre psykoser. |
| Anxiolytika | Beroligende og angstdempende midler. |
| Ataraxica | Angstdempende og beroligende legemidler (dss anxiolytika) |
| Atferdsavhengighet | Avhengighet på andre områder enn rusgiftområdet, for eksempel spilleavhengighet, over-eting/anorexi, kleptomani, nymfomani og satyriasis (sex-avhengighet), tilstander som på engelsk kalles ”behavioural addictions”, og som ikke forutsetter inntak av kjemiske stimuli - rusgifter. |
| Atferdsterapi | Betegnelse for psykiatrisk behandling som i utgangspunktet tar sikte på å få til endring i atferd. Dette kan oppnås gjennom individual- og gruppebehandling med spesielle samtaleteknikker. I noen sammenhenger kan benyttes systematiske belønninger og sanksjoner for å oppnå atferdsendring |
| Avhengighetssyndrom | Begrep i diagnosesystemet ICD-10 for beskrivelse av forhold til rusgiftl. Avhengighet utvikler seg etter gjentatt bruk av rusgift. Vanligvis har brukeren et sterkt ønske om å ta rusgiften, vansker med å kontrollere bruken av den, fortsatt bruk til tross for skadelige konsekvenser. Stoff- eller alkoholbruken får høyere prioritet enn andre aktiviteter og forpliktelser. Oftest økt toleranse og noen ganger fysiske abstinensreaksjoner. |
|
Barbiturater
|
Gruppe av medikamenter med beroligende og angstdempende virkning. De ble mye brukt i 1950- og 1960-årene. Virkningen ligner benzodiazepinenes, men med mye større risiko for farlige overdoser. De fleste barbituratene er nå avregistrert, enkelte brukes i anestesi og som epilepsimidler. Misbruk av disse midlene er nå sjelden i Norge. |
| Benzodiazepiner | En rekke medikamenter med angstdempende og søvngivende virkning. De viktigste er Diazepam, Chordiazepoxid, Lorazepam og Oxazepam mot angst; Nitrazepam og Temazepam, Loprazolam og Lormetazepam mot søvnløshet. Følgende midler er registret i Norge diazepam (Valium, Stesolid, Vival), oxazepam (Sobril, Serepax, Alopam), flunitrazepam (Rohypnol - trukket fra det norske markedet av produsenten), Flunipam), nitrazepam (Mogadon, Apodorm), alprazolam (Xanor) og klonazepam (Rivotril) To medikamenter, Zopiclone og Zolpidem, er ikke benzodiazepiner, men har tilsvarende virking, også hva gjelder avhengighet og abstinens. |
| Bipolar lidelse | Også kalt manisk-depressiv lidelse, hvor stemningsleiet svinger mellom dyp depresjon og mani/oppstemthet. Slike lidelser hører med til de affektive lidelsene. For å få diagnosen bipolar lidelse må pasienten ha hatt minst én episode med mani. |
| Blackout | Hukommelsestap etter alkoholforgiftning |
| Buprenorfin | Syntetisk opioid (Temgesic, Subutex). Smertestillende legemiddel. Brukes til substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet. Kan også brukes som rusgift. Samtidig som det har en virkning som ligner på opiatenes, svekker det virkningen av opiater (for eksempel heroin) dersom det tas samtidig. |
| Cannabidiol - CBN | ett av de ca. 400 kjemiske stoffene (cannabinoider) som finnes i cannabisplanten. |
| Cannabinoider | En gruppe kjemikalier som aktiviserer kroppens cannabinoidreseptorer. Man deler cannabinoidene inn i tre hovedgrupper Plantecannabinoider, som man bare finner i cannabisplanten, endogene cannabinoider som produseres naturlig i kroppen hos mennesker og dyr, og syntetiske cannabinoider som er laboratorieframstilte. |
| Cannabinoidsystemet | Et sett av spesielle reseptorer (CB1) i hjernen som mottar impulser gjennom signalsubstansen Anandamid, men som også blir påvirket ved bruk av cannabis. Cannabinoidene virker i et samspill med andre signalsubstanser. I andre deler av kroppen finnes også en reseptortype for cannabinoider – CB2. |
| Cannabis | Det latinske navnet på hampeplanten, cannabis sativa, men brukes i dag som et fellesnavn på stoffene hasj, marihuana og hasjolje/cannabisolje som utvinnes av ulike deler av denne planten. Den mest virksomme komponenten er delta-9-tetrahydrocannabinol (THC). Konsentrasjonen er størst i hasj, selv om konsentrasjonen i marihuana sannsynligvis er steget de siste årene som følge av framavling av cannabisplanter med høyere THC-innhold. Gir i større doser effekt som kan sammenlignes med hallusinogenenes og kan dermed utløse psykoser. Ved jevnlig bruk akkumuleres THC i fettvev og skilles deretter langsomt ut. Cannabis er påvist i urin opptil 3 måneder etter siste inntak. |
| Cluster | Engelsk sverm, klase, opphopning, gruppe. Uttrykket brukes om grupper av personlighetsforstyrrelser i DSM-IV. Cluster A (eksentriske, inkluderer paranoide, schizoide og schizotype), cluster B (dramatiske, inkluderer antisosiale, borderline, histrioniske, narsissistiske) og cluster C (engstelige, inkluderer tvangspregede, unnvikende, avhengige og passivt-aggressive) |
| Craving | Sterk trang til å gjenta rusopplevelse, til å innta rusgifter, ”tenning”, ”sug” |
| Cue | En handling, situasjon eller følelse som er relatert til tidligere rusopplevelser, og som kan framkalle craving, for eksempel samvær med noen man tidligere har hatt rusopplevelser sammen med, å se en sprøyte (dersom man selv har injisert heroin tidligere), å gå forbi et skjenkested (dersom) man har et alkoholproblem osv. |
| Delir (Forkortelse for delirium tremens) |
Vanligst hos alkoholavhengige som brått slutter å drikke, men kan også forekomme i samband med andre rusgifter og tilstander. Akutt forvirringstilstand - redusert bevissthetsnivå – psykomotoriske forstyrrelser. Det starter gjerne med irritabilitet, søvnforstyrrelse, rastløshet, mareritt og angst. Illusjoner og hallusinasjoner, dvs. syns- og andre sanseinntrykk som ikke er reelle. Blir disse inntrykkene svært tydelige, kan de utløse redsel og panikkreaksjon. Høy fare for dødsfall dersom tilstanden ikke blir behandlet. |
| Demens | Sløvsinn |
| Depresjon | tilstand hvor et nedtrykt stemningsleje er det mest framtredende symptom, sammen med redusert selvfølelse og energi, oftest redusert matlyst og libido. Ofte forbundet med søvnvansker og angst. |
| Diagnose | Identifisering av en sykdom, bestemmelse av hva slags sykdom en pasient lider av. En diagnose kan endre seg, som følge av ny kunnskap om pasienten, eller som følge av at pasientens tilstand har endret seg. Fra gresk dia gjennom, gnosis erkjennelse. |
| Dobbeltdiagnose | Uttrykk som innebærer at en person har to forskjellige medisinske diagnoser. Er mest brukt om kombinasjonen psykisk lidelse og rusgiftavhengighet (avhengighetslidelse). Uttrykket dobbeltdiagnose brukes i Norge spesielt når den psykiske lidelsen er alvorlig |
| Dopamin- overføringssystemet |
System for overføring av signalsubstansen dopamin mellom cellene i hjernen. |
| Droger | Gammeldags fellesuttrykk for rusgifter og legemidler. |
| Drop-out | Uplanlagt avbrudd i behandling, p.g.a. enten at pasienten stikker av eller skriver seg ut fra behandling, eller uteblir etter permisjon, eller at vedkommende må skrives ut på grunn av uakseptabe oppførsel i behandlingssituasjonen (vold, trusler, rusgiftbruk på institusjonen, osv.) |
| DSM-IV | Diagnosesystem for psykiatri utarbeidet av den amerikanske foreningen for psykiatri (American Psychiatric Association). Forkortelse for Diagnostic Statistical Manual of Mental Disorders, versjon 4. Brukes mye i forbindelse med forskning på grunn av at det er utviklet klare operasjonelle kriterier for diagnosene. Dette sikrer at de brukes likt av ulike personer. Systemet har inndelt psykiatriske diagnoser i 2 akser Akse II inneholder personlighetsforstyrrelsene, mens Akse I innebærer de øvrige. |
| Dynamisk psykoterapi< | Samtaleterapi, vanligvis individuelt, hvor siktemålet er å få til bedring av psykiske symptomer gjennom økt innsikt i interpersonelle reaksjoner, som til dels oppleves og tolkes i terapien |
| Dyssosial personlighetsforstyrrelse |
Personlighetsforstyrrelse i ICD-10, som svarer til antisosial personlighetsforstyrrelse i DSM-IV. Preget av manglende evne til empati. Stor grad av selvhevdelse, liten evne til å ta hensyn til andre. Ofte mye impulsivitet med liten evne til å tåle frustrasjon. Risiko for kriminalitet og rusgiftproblem. |
| Dystymi | Psykisk lidelse som innebærer kronisk senket stemningsleie (tristhet) av flere års varighet |
| Ecstasy | Rusgift med kombinert sentralstimulerende og hallusinogen virkning, inntas oftest i tablettform |
| Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse |
Personlighetsforstyrrelse i ICD-10 som svarer til borderline personlighetsforstyrrelse i DSM-IV. Preget av ustabile følelser. Svingninger i stemning ofte fra dag til dag. To undergrupper 1) Den impulsive som preges av tendens til impulsive handlinger uten tanke på konsekvenser. 2) Den ustabile som i tillegg har en underliggende mangel på selvfølelse, ofte tomhetsfølelse, tendens til intense og ustabile forhold til andre, ofte selvdestruktive handlinger inkludert selvmordsforsøk. |
| Empati | Innlevelse overfor andre mennesker |
| Eksogen | Som tilføres (kommer) utenfra, ytre forhold som påvirker en person |
| Endogen | Som finnes naturlig i kroppen, som kommer innenfra |
| Epidemi | Utbrudd av flere tilfeller av en sykdom enn forventet i et samfunn eller region i en viss tidsperiode. En plutselig, alvorlig økning i utbrudd av en sykdom, som rammer mange. |
| Eufori | Sinnsstemning - oftest forbigående og kortvarig - preget av berusende, indre jubel..Velværefølelse, oppstemthet, taletrengthet, sorgløshet og tilfredshet med egen person. Eufori kan oppstå ved organiske hjernelidelser eller psykoser, men kan også framkalles ved inntak av rusgifter eller ved deltakelse i andre former for ruspregede aktiviteter, jfr. seiersrus, gledesrus osv. |
| Flash-back | Påvirkningsopplevelsen fra tidligere rusgiftinntak kommer tilbake på nytt uten at stoffet er inntatt på nytt. |
| Genetisk | Gjelder gener og informasjon som ligger i genene, arvemessig. |
| Hallusinogen | Rusgift som kan gi hallusinasjoner Hallusinasjoner Forestillinger eller opplevelser som oppfattes som reelle, men som er uten adekvate sanseinntrykk |
| Halveringstid | Den tid det tar for at mengden av en substans (f. eks. legemiddel eller rusgift) i blodet reduseres til det halve. Lengden på halveringstiden er forskjellig fra substans til substans. |
| Hasj | Rusgift i cannabisgruppen. Inneholder høy konsentrasjon av det aktive stoffet tetrahydrocannabinol (THC). Mest brukte cannabisstoff i Europa |
| Hebefreni | En form for schizofreni, tidligere ofte kalt ungdomssløvsinn |
| Heroin | Ett av opiatene. Vanligst på det illegale rusgiftmarkedet. Kjennetegnes blant annet ved raskt innsettende virkning og ganske kort halveringstid. Virkningstiden er også kort og trangen til ny dose kan komme i løpet av noen timer. |
| Hypnotika | Sovemidler og innsovningsmidler. I Norge brukes vanligvis benzodiazepiner, eller benzodiasepinliknende sovemidler (”Z- hypnotika” – Zopiklon og Zolpidem) |
| ICD-10 | International Classification of Diseases (Internasjonal klassifisering av sykdommer), 10. utgave. Verdens helseorganisasjons diagnosesystem for sykdommer, sist revidert i 1992. Ett av kapitlene dreier seg om psykiske lidelser. Rusgiftproblemene er her nevnt under ”F10-F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer”. ICD-10 er det vanligst brukte diagnosesystemet i klinisk praksis i det meste av Europa, inkludert Norge. Siste versjon ble innført i Norge i 1997. |
| Insidens | Nye tilfelle av en tilstand i en befolkning i en bestemt tidsperiode, ofte ett år. Angis oftest som antall personer per 100, 1000 eller 10 000. |
| Interaksjon | Samhandling, at to legemidler eller rusgifter virker sammen og forårsaker en annerledes eller kraftigere effekt en stoffene hver for seg ville forårsake. |
| Koffein | Svakt sentralstimulerende stoff som finnes i kaffe, te og enkelte leskedrikker. Gir en viss tilvenning, moderate abstinensreaksjoner, men ellers få kjente skadevirkninger ved vanlig bruk. Regnes som et nytelsesmiddel- men ikke som en rusgift. |
| Kodein | Ett av opiatene. Brukes i smertestillende legemidler. Risiko for avhengighet |
| Kognitiv | Fra latin cognitio viten. Faktorer og prosesser som har med erkjennelsesmessige og tankemessige funksjoner å gjøre, slik som oppfattelse (persepsjon), læring, hukommelse, tenkning og språk. |
| Kognitiv terapi | Samtalebehandling individuelt eller i grupper hvor siktemålet er å påvirke oppfattelse, læring og tenkning på en slik måte at psykiske symptomer reduseres |
| Kokain | Rusgift med sentralstimulerende virkning. Vanlig i USA og deler av Europa, mer sporadisk brukt i Skandinavia. |
| Komorbid | Syk av mer enn én sykdom samtidig, for eksempel av rusgiftavhengighet og psykisk lidelse på samme tid. |
| Komparentopplysninger | Opplysninger fra andre enn pasienten, oftest familie. |
| Kontekstuell | I sammenheng – av kontekst |
| Kontrolltap | Redusert kontroll over hvor mye eller hvor ofte man inntar for eksempel en rusgift, eller spiller på en automat. |
| Krysstoleranse | Økt toleranse for et stoff eller medikament øker samtidig toleransen for et annet stoff. For eksempel øker toleransen for benzodiazepiner også toleransen for alkohol og omvendt. |
| LAAM | (Levo-Alpha-Acetylmethadol) ligner metadon, men har dobbelt så lang virketid og kan doseres 2-3 ganger pr. uke. En del brukt i USA, og også noe i Danmark. Har i mange studier vist seg å være like effektiv i behandling som metadon. |
| LAR | Legemiddelassistert rehabilitering – behandling/rehabilitering hvor pasienten samtidig daglig får et morfinerstatningsmiddel (for eksempel metadon eller buprenorfin (Subutex)). |
| Lavvirulent | Lite giftig |
| Liking | Den rusopplevelse, belønning, nytelse man får ved rusgiftbruk eller andre rusframkallende aktiviteter |
| Livstidsprevalens | Forekomst av en tilstand i løpet av livet. |
| Longitudinell undersøkelse | langtids undersøkelse av samme utvalg av personer – de samme personenes utvikling blir fulgt over flere år. |
| Løsningsfokusert terapi | En type kognitiv terapi hvor siktemålet er å bidra til å finne alternative og mer funksjonelle mønstre for persepsjon og handling |
| Mani | Sykelig oppstemthet - psykotisk affektiv tilstand preget av høyt aktivitetsnivå, ukritisk holdning, redusert søvn. Ofte hevet stemningsleie, men kan være blandet med underliggende depresjon. Ofte mangel på sykdomsinnsikt |
| Manisk | Oppstemt – urolig til sinns. Ideer og følelser kommer og skifter raskt, overdreven tro på egne evner og muligheter, hyperaktivitet, redusert søvnbehov. |
| Marihuana | Rusgift av cannabistype. Inneholder relativt lav konsentrasjon av det aktive stoffet tetrahydrocannabinol (THC). Mest brukte cannabisstoff i USA. |
| Median | Den verdi som deler et antall respondenter i et forskningsmateriale i to like store grupper, den ene med verdier som er høyere enn medianverdien, den andre med verdier som er lavere |
| Melankoli | Sykelig nedstemthet- tung depresjon |
| Morfin | Ett av opiatene. Det vanligst brukte narkotiske legemiddelet i Norge til behandling av sterke smerter. Brukes enten i sprøyteform, i tabletter under navnet Dolcontin eller i mikstur. |
| Metadon | Syntetisk framstilt opioid. Lang virkningstid gjør det mulig å oppnå relativt jevn mengde i blodet med 1 dose i døgnet. Liten/ ingen rusvirkning etter innstillingsfasen. Blokkerer "opiatreseptorer" i hjernen, noe som gjør at suget ("craving") etter ytterligere tilførsel av heroin avtar, og også medfører at heroin i normale doser gir lite ruseffekt. Det er allikevel fare for "overdose", dvs. dødsfall på grunn av undertrykt respirasjon. Ganske kraftige og langvarige abstinenser ved avvenning. Brukes mye ved substitusjonsbehandling av heroinavhengighet. |
| Misbruk | Utbredt uttrykk for rusgiftproblematikk/avhengighetsproblem. Uttrykket er lite presist, og derfor uhensiktsmessig som vitenskapelig begrep. Kan med noe større berettigelse anvendes om bruk av legemidler som ikke samsvarer med den bruksmengde eller –måte som er foreskrevet av lege. |
| Motivasjon | Betegnelse for drivkreftene bak levende veseners atferd. Brukes ofte som forkortelse for behandlingsmotivasjon eller motivasjon for å arbeide seg ut av en rusgiftavhengighet. |
| Narkotika | Ordet stammer fra det greske ordet narké som betyr bedøvelse eller søvn, og ble i medisinsk sammenheng brukt til å beskrive stoffer som opium, morfin etc. Men bruken av ordet har endret seg, og det er i dag et juridisk begrep for stoffer som er omtalt i FNs narkotikakonvensjoner og i Helsetilsynets narkotikaliste. Her finner man både hallusinogene stoffer, cannabis og oppkvikkende stoffer. Også mange legemidler står på listen. I sosial og politisk sammenheng, synonym til "stoff" rusgifter, unntatt alkohol, løsemidler og nikotin (Opprinnelig entallsform narkotikum, flertallsform narkotika. I norsk språk brukes nå flertallsformen også som entall) Felles for disse stoffene er at de er ulovlige å inneha og bruke, dersom det ikke foreligger forskrivning fra lege. |
| Nederwied (netherweed) | Nederlandsk, genetisk framdyrket utgave av cannabisplanten, eller produkter av denne, med ekstremt høyt innhold av THC, det mest rusgivende stoffet i hasj og marihuana. |
| Nevrobiologi | Læren om nervesystemets biologi, dvs. om signaloverføring i nervesystemet, og hvordan disse prosessene er involvert i psykologiske funksjoner som sansning, motorikk, våkenhet, emosjoner, læring og framkalling av rusopplevelser. |
|
Nevroleptika Nevrose |
Antipsykotiske midler, medikamenter som brukes mot psykoser Gruppe psykiske lidelser preget av angst, depresjon, høyt utviklet skyldfølelse, hemninger, forsiktighet. Bevart realitetssans og skiller seg dermed fra psykose |
| Nevrotransmisjon | Overføring av signalstoffer mellom nerveceller |
| Nikotin | Nytelsesmiddel med svakt sentralstimulerende virkning. Uttalt tendens til avhengighet, men regnes ikke som rusgift. En rekke kjente skadevirkninger, de fleste knyttet til de vanligste metodene stoffet inntas på inhalering i lunger eller diffusjon gjennom munnslimhinner |
| Nosologi | Den gren av medisinsk vitenskap som beskjeftiger seg med klassifisering av sykdommer |
| Nosologisk | Med hensyn til klassifisering. Klassifiseringsmessig |
| Odds ratio | Et statistisk uttrykk for å sammenligne om en sannsynlighet for en tilstand (.f.eks for å få schizofreni) er den samme for to grupper. En odds ratio på 1 betyr at sannsynligheten er like stor i begge gruppene, mens en odds ratio større enn 1 betyr at sannsynligheten er størst i den første gruppen. En odds ratio mindre enn 1 betyr at sannsynligheten er mindre i den første gruppen. |
| Opiat | Opprinnelig opium, eller stoff som viderebearbeides fra opium, og som er ekstrahert fra opiumvalmuen. Smertestillende, beroligende, gir behagelig rusvirkning (eufori). Heroin er et opiat, en videreforedling av opium, og kan injiseres, røykes og sniffes. Kort virketid gjør det nødvendig med tilførsel minst 3-4 ganger i døgnet for å holde abstinenser unna. Andre opiater Morfin, kodein. Morfin og kodein er vanlig brukt i medisinen som smertestillende legemidler. Dette er de egentlige narkotika. Uttalt tendens til å gi avhengighet. Stor risiko for livsfarlig hemming av respirasjon ved doser som bare er litt høyere enn de som brukes for å gi rus. Uttalt toleranseøkning. Ved langvarig høyt forbruk kan det oppstå meget uttalte abstinensreaksjoner ved brå seponering. |
| Opioid | Fellesuttrykk både for stoffer framstilt av opium og halv- og helsyntetiske stoffer som ligner opiatene i virkninger og bivirkninger. Blant de viktigste er metadon, petidin, ketobemidon og buprenorfin (Temgesic, Subutex). Begrepene "opioider" og "opiater" brukes noe om hverandre. |
| Paranoia | Forfølgelsesforestillinger, en følelse av å være forfulgt eller overvåket. |
| Personlighetsforstyrrelser | Psykiske lidelser preget av sterkt avvikende personlighetstrekk med vedvarende atferdsmønstre som ikke er funksjonelle for den enkelte eller for miljøet omkring |
| Post traumatisk stresslidelse (PTSD) | Psykisk lidelse som oppstår som forsinket eller langvarig reaksjon på en belastende livshendelse eller situasjon av usedvanlig truende eller katastrofal art. Det foreligger vanligvis en tilstand med forhøyet autonom alarmberedskap og vaktsomhet, økt skvettenhetsreaksjon og søvnløshet. Angst og depresjon er vanligvis en del av bildet, ofte også selvmordstanker. Forløpet er svingende, men bedring kan forventes i de fleste tilfellene. |
| Predisposisjon for | Forutbestemthet for, anlegg for, større risiko enn normalt for |
| Prevalens | Forekomst av en tilstand i en befolkning i en viss tidsperiode, ofte ett år. Angis oftest som antall personer per 100, 1000 eller 10 000. |
| Prognose | Fra gresk pro (forut) og gnosis (erkjennelse). Utsikt til helbredelse, vurdering av sykdomsforløp |
| Psykoaktivt stoff | Stoff som endrer sinnstilstanden. |
| Psykoedukativ behandling | Behandlingsform som legger vekt på at pasient eller pårørende får økt kunnskap om sykdommen og dermed bedre blir i stand til å mestre den |
| Psykopati | Betegnelse for personlighetsforstyrrelse, tidligere brukt i ICD. Betegnelsen forekommer nå ikke i diagnosesystemene, men brukes fortsatt. Personer med psykopati har manglende evne til empati og skyldfølelse. De er ofte preget av impulsivitet, ustabilitet og selvhevding. De kan virke sjarmerende og gi umiddelbar følelse av kontakt, men mangler evne til dypere relasjoner også i behandlingssammenheng. I diagnosesystemet ICD-10 ligner psykopati mest på dyssosial personlighetsforstyrrelse, men personer med psykopati kan også ha trekk som passer med emosjonelt ustabile og histrioniske personlighetsforstyrrelser. Psykopater har vanligvis ingen klar realitetsbrist |
| Psykose | Realitetsforstyrrelse. Tilstand hvor evnen til å orientere seg i virkeligheten er sterkt forstyrret. Symptomene kan innbefatte å høre, se, lukte eller smake ting som ikke er der, paranoia og forvirrede tankeganger. Schizofreni og bipolar lidelse regnes som psykoser. Psykoser kan enten skyldes hjerneskader (organiske psykoser) eller ikke ha noen kjent, fysisk årsak (funksjonelle psykoser). |
| Psykose | Psykiatrisk tilstand preget av realitetsbrist |
| Psykosomatiske lidelser | Kroppslige symptomer eller sykdommer som skyldes psykiske tlstander eller påkjenninger. |
| Psykofarmaka | Det er legemidler som virker på sentralnervesystemet, og som blir brukt i den hensikt å bedre sinnstilstanden hos pasienter som på en eller annen måte har en forstyrrelse i sin psykiske tilstand, eller en psykisk lidelse |
| Psykotomimetisk | Hallusinogent – som framkaller hallusinasjoner og illusjoner, sanseforvrengninger |
| Påvirkning | Ved inntak av rusgifter skjer det en psykomotorisk svekkelse av kontrollen over kropp, følelser og tankegang. Dette skjer selv om personen ikke føler seg ”ruset”. Jfr. ”dagen derpå-promille”. Også søvnmangel og sykdommer kan gi liknende fenomener |
| Reaktiv psykose | Psykisk lidelse som er en reaksjon på ytre påkjenninger, sterke opplevelser eller opprivende hendelser |
| Refraktær | Upåvirkelig av behandling |
| Relapse | Tilbakefall – ”sprekk” |
| Resiliens | Motstandsdyktighet mot en forventet negativ livsutvikling – til tross for mange sårbarhetsfaktorer. |
| Rus | Sinnsstemning med endret opplevelse av ego, omgivelser, situasjon og stemning. Rus kan defineres som en kjemisk prosess i hjernens lystsenter, som fører til en forhøyet sinnsstemning, velværefølelse, eufori. Moderne nevrobiologisk forskning har vist at alle psykoaktive stoffer har den egenskapen at de i hvert fall påvirker visse deler av vår hjerne ved å frigjøre dopaminer i lystsenteret. Det er sannsynlig at også pengespillautomatene skaper nevrobiologiske endringer i hjernen av dette slaget, (jfr. ”kicket” når gevinsten utløses og spenningen knyttet til spillet). Både rusgifter og ikke-kjemiske rusmidler (.for eksempel spilleautomater) skaper gjennom gjentakelser av denne prosessen også avhengighet. Det er altså ikke nødvendig å innta kjemiske stoffer for å framkalle rus. Også andre former for ekstase og hevet sinnsstemning er framkalt av tilsvarende kjemiske endringer i hjernens lystsenter, jfr. gledesrus, elskovsrus, seiersrus osv. |
| Rusgift | En fellesbetegnelse for kjemiske rusmidler, dvs. alkohol, narkotika, rus- og avhengighetsframkallende medikamenter og sniffemidler. |
| Rusgiftavhengighet | 1. Et sterkt ønske om, eller en følelse av å være tvunget til å bruke rusgifter 2. Vansker med å kontrollere bruk, mengde, tidspunkt eller å slutte 3. Abstinensproblemer og økt toleranse (ved de fleste rusgifter). Den avhengige ofrer andre fornøyelser og interesser på grunn av rusgiftbruk, og bruker tid på å få tak i substansen eller på å ta seg inn igjen etter bruk. Les mer her. |
| Rusgiftproblem | Betegnelse som inkluderer begrepene i ICD-10 "avhengighet" og "skadelig bruk". |
| Rusmiddel | Alle substanser og aktiviteter som er i stand til å skape rus og avhengighet, for eksempel alkohol, sex, spilleautomater, risikosport. Mange bruker rusmiddelbegrepet i innskrenket betydning – kun om de kjemiske rusmidlene - synonymt med rusgift. |
| Rusmisbruk | Særnorsk, upresist begrep for problem med eller avhengighet av rusgift. |
| Schizofreni | Psykose, som gjerne rammer unge, fra midten av tenårene til opp mot 30 år. Psykisk lidelse preget av endringer i tenkemåte og oppfattelse, ofte sammen med avflatet evne til følelser. Typisk er tankeforstyrrelse når det gjelder oppfattelse og kontroll. Ofte forbundet med hallusinasjoner. Realitetsforstyrrelse, hallusinasjoner, og følelsesavflatning. Forløpet kan være kronisk eller residiverende. Forekomst like hyppig hos kvinner og menn, men kvinner ofte bedre prognose enn menn. |
| Schizoid | Innesluttet og folkesky person |
| Schizotyp | Personlighetsforstyrrelse Personlighetsforstyrrelse som i ICD-10 er klassifisert blant psykosene, i DSM-IV i cluster A blant personlighetsforstyrrelsene. Trekk som ligner schizofreni, men mindre uttalte. |
| Sedativa | Sovemidler, beroligende midler |
| Sedativ | Beroligende |
| Sederende | Søvndyssende, sløvende |
| Selektive Serotonin reopptakshemmere (SSRI) | En type antipsykotika som hemmer gjenopptaket av serotonin i hjernen, og dermed skaper et større serotoninoverskudd i mellomrommet mellom hjernecellene (synapsene). Noe som fører til at følelse av nedtrykthet og depresjon letner. |
| Sentralstimulerende midler | Rusgifter som stimulerer sentralnervesystemet. De gir økt våkenhet, bedret selvfølelse, redusert søvnbehov og appetitt, raskere puls. Viktigst i Norge er amfetamin. Kokain klassifiseres ofte som egen gruppe, men er ikke vesensforskjellig fra amfetamin. Nikotin og koffein er svake sentralstimulerende midler, men regnes ikke som rusgifter. |
| Seponere | Avslutte bruk av legemiddel (eller rusgift) |
| Sidemisbruk | Se tilleggsbruk |
| Signalsubstans | Et kjemisk stoff som overfører elektriske signaler fra en nervecelle til den neste. Overføring av slike signalstoffer påvirker stemningsleiet. Slike signalsubstanser er bl.a. serotonin, noradrenalin og dopamin. |
| Skadelig bruk | Begrep i ICD-10 som beskriver forhold til rusgift. Innebærer bruk av rusgift i et mønster som gir helseskade. Skaden kan være somatisk (som i tilfeller av hepatitt som følge av sprøytebruk, eller psykisk, f eks episoder med depressiv lidelse etter betydelig alkoholkonsum). |
| Skunk | Genetisk framavlet cannabistype med spesielt høy konsentrasjon av THC, 8-16 prosent. Se Nederwied. |
| Somatisk | Kroppslig |
| Stemningslidelse | Synonym til "affektiv lidelse" |
| Statistisk signifikant | Større utslag enn hva som kunne ventes ved en ren tilfeldighet |
| Symptom | Kjennetegn på sykdom, sykdomstegn |
| Stoff | Illegal rusgift eller legemiddel brukt illegalt i rushensikt. Synonym til "narkotika" |
| Subakutt | Relativt langsomt inntredende og forbigående |
| Subutex (buprenorfin) | Syntetisk stoff med opiatlignende effekter, utviklet som smertestillende middel til bruk etter operasjoner og andre sterke smertetilstander. Gir lite rus (noe mer ved injeksjon), har lang virkningstid (kan doseres hver annen eller tredje dag). Må tas som oppløselig tablett (løses i munnen) eller injiseres. Binder seg kraftig til reseptorene, og blokkerer derfor effekten av heroin. Har svakere virkning inn i cellene enn metadon. Liten fare for overdose, tatt alene, men kan framkalle overdose i kombinasjon med andre stoffer. Moderate/ lette abstinenser ved avgiftning. |
| Synapse | Mellomrommet mellom nerveendene - den ytterste delen av en utløper(axon) fra en nervecelle, hvor man finner vesikler (små blærer) som produserer og sender ut signalstoffer i synapsen, som opptas av reseptorer (mottakerstasjoner) i neste celle. |
| Tardive dyskinesier | Ufrivillige bevegelser som kan være bivirkning av medikamenter mot psykose (neuroleptika) |
| Tetrahydrocannabinol | THC (Egentlig Delta-9-tetrahydrocannabinol – ∆9-THC) -. det mest rusframkallende av de kjemiske stoffene som finnes i cannabisplanten. |
| Tilleggsbruk | Bruk av andre rusgifter enn LAR-medikamenter hos pasienter som er inne i LAR-program. Ofte omtalt som ”sidemisbruk”. |
| Toleranseutvikling | Samme mengde av noen rusgifter virker etter noen tids jevnlig bruk ikke like rusframkallende som i starten, og derfor øker mengden man inntar for å oppnå samme ruseffekt. Man tåler altså større mengder av stoffet. Etter en tids avhold, går toleransen tilbake, og man kan igjen få ruseffekt av mindre mengder. Dersom man fortsetter å ta samme høye dose som tidligere etter noen tids avhold vil det lett kunne oppstå en forgiftningstilstand, en ”overdose”, dvs. en lammelse av hjernens pustesenter. |
| Toleranseøkning | Egenskap ved de fleste rusgifter som fører til at samme dose gir mindre virkning ved langvarig, jevnlig bruk. Kroppen "tolererer" dermed høyere doser. Graden av toleranseøkning varierer med stoff og er størst for opioidene |
| Traume | En erfaring som er følelsesmessig smertefull, trist eller sjokkerende, og som ofte fører til vedvarende mentale og kroppslige effekter |
| Tricykliske antidepressiva (TCA) | Disse omtales som eldre antidepressiver og som ikke-selektive serotonin-reopptakshemmere. |
| Ustabil personlighetsforstyrrelse |
Se emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse |
| Virulent | Giftig |
| Wanting | Motivasjon til å gjenta den handlingen som førte til rusopplevelsen, sug, trang. |
Se også vår temaside "Terminologi" der du finner mye informasjon rundt ord og uttrykk på rusgiftfeltet, nytale om alkohol, brukte og misbrukte begreper.