Den kommende rusreformen er nå svært aktuell, og partienes synspunkter er nylig illustrert i Klassekampen. Vi mener bruk av illegale rusmidler fortsatt bør være forbudt, men bidrar her med en alternativ reaksjon ved bruk av slike rusmidler.
FORFATTERE:
- Knut Boe Kielland, lege, Ph.d., forsker, fagbokforfatter. Ledet arbeidet med «ROP-retningslinjen»
- Arne Schanche Andresen, tidligere leder for Kompetansesenter Rus i Oslo og fagbokforfatter
- Øyvind Hansen, stifter og mangeårig leder av et rusbehandlingskollektiv
- Per Holth, psykolog, professor i atferdsvitenskap ved OsloMet
- Knut Reinås, sosiolog, redaktør i tidsskriftet Rusfri og tidligere leder i Forbundet Mot Rusgift
Vi foreslår at kontroll av rusmiddelbruk gjennom spytt- eller urinprøver innføres som en hovedreaksjon når politiet påviser bruk av illegale rusmidler. Ruskontroll bør også være en hovedreaksjon i mange tilfelle når bruken av rusmidler fører til andre typer lovbrudd, oftest stoffomsetning og vinningskriminalitet.
KAN VEDKOMMENDE SLUTTE SELV?
Når politiet oppdager bruk av illegalt rusmiddel eller rusrelatert kriminalitet, må det samtidig eller i løpet av få dager avklares om den anholdte kan slutte med bruken uten omfattende hjelp.
I stedet for en tidkrevende og usikker faglig utredning av hvorvidt det foreligger avhengighet, kan den enkelte svare på et spørsmål om han/hun vil kunne slutte med bruken og gjennomføre et opplegg med ruskontroll hvor kravet er negative prøver. Ved tvil må det kunne søkes råd hos rus-behandler.
Ved positivt svar må ruskontroll igangsettes snarlig. Dette kan gjennomføres med prøver på tilfeldige tidspunkter i en bestemt periode, varierende etter alvorlighetsgrad. Det må følges opp med samtaler med rusbehandler og annen hjelp etter behov.
HJELP TIL Å SLUTTE?
Dersom personen selv vurderer det som umulig å slutte uten betydelig hjelp, eller ruskontrollen viser at rusmiddelbruken fortsetter, må vedkommende raskt henvises til utredning, oppfølging og behandling. Kravet om ikke å bruke illegale rusmidler må fortsatt gjelde, og ruskontroll settes i gang når det er rimelig.
Ved rusrelatert kriminalitet kan ruskontroll starte i påvente av dom og fortsette etterpå. Gjennomført dokumentert rusfrihet før saken komme til retten bør ha stor betydning ved at ubetinget fengselsstraff unngås eller reduseres.
IKKE BARE OPP TIL DEN ENKELTE
Reaksjonene vi foreslår ligner på dagens ordninger med betinget påtaleunnlatelse med særvilkår ved bruk av narkotika og med Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) ved narkotikarelatert kriminalitet. Men vi foreslår at dette blir standard i de fleste tilfellene, uavhengig av den enkeltes ønske og alder. Bruk av illegale rusmidler er lovbrudd med stor samfunnsmessig betydning.
Derfor er det å slutte ikke noe som bare kan overlates til den enkeltes motivasjon. Og dersom dette blir en godt kjent og forutsigelig standardreaksjon, vil det styrke den forebyggende effekten.
I stedet for en tidkrevende og usikker faglig utredning av hvorvidt det foreligger avhengighet, kan den enkelte svare på et spørsmål om han/hun vil kunne slutte med bruken og gjennomføre et opplegg med ruskontroll hvor kravet er negative prøver.
GRENSESETTING OG LÆRINGSBASERT BEHANDLING
De aller fleste behandlingsinstitusjoner for rusproblemer inkluderer grensesetting mot bruk av rusmidler med prøver fra spytt eller urin. Hensikten er blant annet å oppnå et rusfritt behandlingsmiljø, samtidig som det å avdekke bruk er viktig for pasientene selv.
Ved en reaksjon som beskrevet her, bør det også legges vekt på noe av det som har vist seg mest effektivt når det gjelder å hjelpe mennesker til å avstå fra bruk av rusmidler: systematisk belønning av rusfrihet innenfor rammen av det som på norsk kalles «læringsbasert behandling», på engelsk «contingency management» (CM). Ruskontroll er oftest sentralt i slike opplegg.
RUSMIDDELBRUK KAN PÅVIRKES VED KONTROLL OG OPPFØLGING
En rekke studier har vist at rusmiddelbruk kan påvirkes gjennom ulike typer grensesetting. En systematisk gjennomgang av dette er gjort av de svenske professorene Arne Gerdner og Mats Berglund i den svenske «Statens Offentliga Utredningar SOU 2011:6». Senere er ytterligere dokumentasjon publisert.
En norsk studie fra 2022 av ungdommer med lovbrudd knyttet til illegale rusmidler i perioden 2000–2015 viste at betinget påtaleunnlatelse med særvilkår (oftest urinprøver og samtaler) ga klart mindre tilbakefall enn bare bøter.
Denne typen reaksjon ble brukt i høyere grad for ungdommer med ressurssterke foreldre, mens andre ungdommer oftere bare fikk bøter. Det er derfor mulig at denne formen for straff ikke brukes nok for dem som kan ha størst nytte av den.
Ved rusrelatert kriminalitet kan ruskontroll starte i påvente av dom og fortsette etterpå.
Gjennomført dokumentert rusfrihet før saken komme til retten bør ha stor betydning ved at ubetinget fengselsstraff unngås eller reduseres.
KONKLUSJON
Et opplegg med ruskontroll og oppfølging som skissert her, vil sørge for en klar forståelse for at bruk av illegale rusmidler er forbudt, og bidra til at færre begynner å bruke dem. Det er også sannsynlig at mange vil klare å slutte å bruke slike rusmidler gjennom et slikt opplegg.
Mest sannsynlig vil det også innebære at antall innsatte i norske fengsler synker betydelig fordi ubetinget fengsel for mange kan erstattes med ruskontroll og oppfølging utenfor fengsel.
Tiltak av den typen vi foreslår her, bør bli en sentral del av regjeringens forebyggings- og behandlingsreform.