På denne bakgrunnen hadde Elevorganisasjonen og Actis i samarbeid en dag i juni innkalt de politiske partienes ungdomsorganisasjoner, pluss Juvente og Ungdom Mot Narkotika, til en rundebordskonferanse om forebygging i skolen. Alle stilte med velforberedte tanker om denne utfordringen. 

Det har den siste tiden kommet avismeldinger om at narkotika omsettes i skolegården, brukes i frikvarterene, og at enkelte elever er påvirket i skoletiden. Politiet er bekymret, og i noen kretser kreves det igjen at narkotikahunder skal tas i bruk for å avsløre elever som bruker/omsetter narkotika. Men forebygging kan også være mye mer enn det. På denne bakgrunnen hadde Elevorganisasjonen og Actis i samarbeid en dag i juni innkalt de politiske partienes ungdomsorganisasjoner, pluss Juvente og Ungdom Mot Narkotika, til en rundebordskonferanse om forebygging i skolen. Alle stilte med velforberedte tanker om denne utfordringen.

Leder i Elevorganisasjonen, Sylvia Lind: Innledet med å si at skolen skal være trygg og rusgiftfri, og ha et godt læringsmiljø. Hun etterlyste humane, tilpassede tiltak for forebygging som et alternativ til politiinngrep utenfra. Forebyggingen må være bygget på tillit, og det bør være større plass for narkotikapolitikk i skolen. Politikerne og politiet har stort ansvar. Narkotikaundervisning skal være på læreplanen.

Elevorganisasjonen ønsker å peke på løsninger og ikke bare på problemer. Hun oppfordret alle til å se etter brede løsninger og innovative forslag.

Mina Gerhardsen, generalsekretær i Actis, pekte på en del skoleutfordringer: Skal vi akseptere kjøp, salg og bruk av narkotika på skolen? Vårt felles grunnlag bør være rusgiftfrie skolemiljøer. I den forbindelse kom hun inn på at ungdomspartiene også har innflytelse når partiprogrammene foran stortingsvalget neste år skal skrives. Det står nok bra saker innimellom, men forebygging er ikke systematisk behandlet.

Konferansen var også lagt opp slik at fire fagpersoner kunne lage et bakteppe for konferansen.

 

 

 

 

Eddie Eidsvåg:

Eddie Eidsvåg er opphavsmannen til det s.k. «Pøbelprosjektet» som pr. i dag har 71 ansatte i 9 fylker. Det ventes 200 nye ungdommer i høst. Utgangspunktet for å være i prosjektet er at man ikke kommer for sent. 72 prosent av dem som gjennomgår prosjektet kommer tilbake til fast jobb, mens 20 prosent kommer tilbake til skole. 62 prosent bruker cannabis ved ankomst, 90 prosent av dem klarer å slutte.

Han snakket om avhengighet. Eidsvåg medgir at cannabis kan skape avhengighet, men et enda større avhengighetsproblem er spill på data og surfing på nettet. Dette tar natta for veldig mange, og da har de ikke sjanse i arbeidslivet. Tilknyttet prosjektet er det flere arbeidsgivere enn det er ungdommer. Pøbelprosjektet har egentlig jobb til alle de 21 000 ungdommene som i dag er uten jobb. Men ett krav er: Kom presis, og hold deg frisk og rusgiftfri. Han har aldri hørt at det skal være noe krav at de må være ferdige med videregående og ha gode karakterer.

I prosjektet har de utdannet advokater, skipsredere, snekkere, hele spekteret av yrker. Folk blir også bedt om å si fra hvis de vil slutte. En samtale får dem til å ombestemme seg. Og kommer en av dem for sent, tolkes det som et signal om at prosjektdeltakeren har lyst til å slutte. Men hittil har bare en av ungdommene røket ut. De blir også innprentet: Hvis du har ugyldig fravær uten legeerklæring – er du for syk, kan du ikke være her. Og pøbelprosjektet har ikke fravær, selv om de som deltar er ungdommer som f.eks. har droppet ut av skolen. Klare grenser er signalet.

Det behøves ikke å snakke om hvor farlig narkotika er. Det vet de.

Prosjektets jobb er å gjøre ungdommene i stand til å velge. Det er kanskje fordeler med rusgifter. Men bruken har også konsekvenser. Og om man er legaliserings-tilhenger eller motstander, våre ungdommer er under 18 år, og der er det like forbudt uansett.

Prosjektmedarbeiderne må være ærlige og oppriktige, også når de beskriver fordeler og ulemper med rusgifter.

Men still spørsmål som: Skal det ikke være noen aldersgrense? Ville du tatt bussen hvis du visste at sjåføren var høy på noe? Det er dumt å drikke seg full på onsdag. Det er smart å velge avhold eller måtehold og ikke gå på fylla. Eidsvåg kom deretter inn på at de beste forebyggerne er politiet. Når du blir tatt, er du kriminell. Og blir du tatt, så er du en for dårlig kriminell, så finn på noe annet. Det er mye enklere å holde seg til klare regler. Da blir det ingen diskusjon, hverken om tidspunkter, rusgiftbruk eller skulking. Prosjektet gir en livstidsgaranti – vi vet hvor du er. To ganger i året har alle tidligere prosjektdeltakere fast kontakt, pluss at de kan kontakte pøbelprosjektet når de har behov. Mottoet er: «Eg er god nok – du og».

Anne Line Bretteville-Jensen

Anne Line Bretteville-Jensen, forskningsleder ved Folkehelseinstituttet var bedt om å legge fram hva forskerne vet om narkotikabruk blant skoleelever. Hun sa at narkotika er ulovlig – derfor er det også vanskelig å få gode tall. En måte å kartlegge på er gjennom spørreskjemaer i klassen på skolen. Men her er det mange feilkilder. Det er f.eks. ikke tilfeldig hvem som ikke er på skolen den dagen spørreundersøkelsen gjennomføres. Vi vet at storbrukere er mindre villige til å svare, eller i alle fall underrapporterer. Og de som aldri har prøvd tenker kanskje at det er liten grunn til å svare, ettersom de ikke har noen erfaringer å bidra med. Noen skryter på seg bruk, andre underslår faktisk bruk, og noen rapporterer feilaktig fordi de husker feil. Med disse forbeholdene mente Bretteville-Jensen at vi likevel har troverdige data, spesielt når vi bruker de samme metodene over flere år, slik at vi kan se utviklingstrekk over tid.

Hun la fram en oversikt over tre ulike undersøkelser.

ESPAD – europeisk skoleundersøkelse blant 10-klassinger. Et stort antall skoler er involvert. Alle elever i utvalgte klasser svarer på spørreskjema. Undersøkelse har holdt på hvert 4. år siden 1995. Det samme spørreskjemaet brukes i mer enn 35 land. Deltakelsen er på mer enn 90 prosent. Denne undersøkelsen viste at 12 prosent av 10-klassingene hadde prøvd cannabis i 1999, men i 2011 var tallet redusert til 7 prosent.

Det har ikke vært noen økning når det gjelder alkohol og tobakk. Det ser ut til at sniffing er mer utbredt enn en kan få inntrykk av. Dette er jo strengt tatt ikke ulovlig. Når det gjelder reseptbelagte tabletter har det ikke vært noen nedgang, og jentene har økt sitt forbruk. Norske skoleelever ligger i Europeisk sammenheng veldig lavt når det gjelder cannabisbruk. Når det gjelder andre narkotika, ligger vi helt nederst. Er vår narkotikapolitikk en årsak til dette?

Mylife – er en annen undersøkelse i regi av Folkehelseinstituttet, med oppfølging av skole-elever i ungdomsskolen og de to første årene på videregående. Dette er en pilotundersøkelse med ca. 800 elever. Ett av spørsmålene i denne undersøkelsen er om noen har forsøkt å selge deg cannabis. 16-17 prosent sier at de har fått tilbud, mens atskillig færre har prøvd. De fleste som har prøvd har fått det gratis av venn, søsken, kjæreste e.l. Det er små tall når det gjelder andre narkotika, men de stiger noe i videregående skole.

Vi ser at også antallet som har prøvd cannabis stiger i videregående skole, men det er fortsatt på ca. 10-prosentnivået. Det bør også understrekes at det å ha prøvd, ikke er det samme som å være en regelmessig bruker. Vi ser også at det er mange flere som har fått tilbud enn som har prøvd.

SSB-undersøkelsen – er den tredje undersøkelsen, en studie med et representativt utvalg av hele befolkningen. Bretteville-Jensen hadde tatt ut de tallene som gjaldt aldersgruppen 16-20 år. Her kan man se en utflatning når det gjelder prøving og bruk av narkotika, men det er ingen nedgang blant de litt eldre. En tolkning er at debutalderen er høyere. Cannabis er det mest vanlige stoffet, men det har vært en nedgang i bruk siden årtusenskiftet.

Stoffene deles mellom venner. 10 prosent har brukt cannabis siste år, og 3-4 prosent har brukt det siste måned. Kokain er det illegale stoffet utenom cannabis som er mest brukt, og der har det vært en liten økning. Det kan se ut som om Ecstasy/MDMA er på vei inn igjen, mens de nye psykoaktive stoffene, NPS, ikke har fått særlig fotfeste. Men Bretteville-Jensen understreket at det var visse svakheter med datainnsamlingen.

Alexander Pettersen

Alexander Pettersen er miljøarbeider ved Kuben v.g. skole i Oslo. Han var bedt om å orientere om hvordan de arbeider med rusgiftforebygging ved skolen. Han nevnte at det er 2000 mennesker på Kuben, med noen utfordringer. Han mente at hvis vi skal forebygge, må vi vise at vi stoler på elevene, og vi må ha kompetanse på det vi jobber med, rusgiftproblematikk, mobbing, vold.

Skolen har rådgivere, helsetjeneste og gode ledere. Her skjuler man ikke problemene men tar tak i dem. Skolen har elever som både bruker, selger og utøver vold. Men skolen kan jobbe inn mot elevene på andre måter. Tverrfaglig samarbeid blir viktig – politiet er innom flere ganger i uka – mest på besøk. Bydelen har et godt utbygd hjelpeapparat. Viktig å skille ut to typer elever: De som er i faresonen, og de som står i skolegården og røyker.

Skolen har mange yrkeselever – hvis de står og sveiser og er høye på cannabis, så kan det smelle. Skolen melder: «Vi er bekymret for at du ruser deg». Ikke for å ta dem, men for å hjelpe dem. «Vi ser at du sliter». Skolen gjennomfører frivillige urinprøver, noen er villige, andre ikke.

Skolen har også et ansvar for helse, milø og sikkerhet. Dersom en elev ruser seg, da må skolen lage et alternativt opplegg for den eleven. Det koster penger men skolen må finne en løsning. Elevene som trenger det har kontakt med ruspoliklinikken, eller med psykologer, urinpøver hjelper ikke – men en kan se nedgang sammen med eleven.

Kuben hadde flest søkere til studiespesialisering, men den har også yrkesfag. Det er viktig å si at skolen er på mange måter bundet med hendene på ryggen, for den kan ikke kaste ut noen. Men det er vanskelig arbeid. Vi skal også ivareta kollektivet. De første urinprøvene er ofte positive. Men så ser vi en klar nedgang. De blir negative i løpet av veldig kort tid. Mindre fravær, mer tilstedeværelse i timene. Elevene rapporterer selv at de har det bedre.

Vi må være tydeligere på at «på vgs. kan du ikke ruse deg, og hvis du gjør det, må vi legge opp til alternativ undervisning for deg». Men de har ikke lyst til å få alternativ undervisning – det er en slags konsekvenspedagogikk i praksis. Men det er også mange tiltak og arrangement på skolen.

Ungdom Mot Narkotika er der og har boksetrening med elevene. Vi har eget lydstudio. Skolen må oppleves som en bra arena. At det er mer rusgiftbruk på skolen enn før er på mange måter riktig, men skolen må bygge opp sin bevissthet om elever og rusgifter og høyne sin kompetanse. Det er f.eks. julebord på skolen: Da var det promillekontroll av elevene når de kom. Men ifølge fylkesmannen er det ikke lærerne som skal ta promillekontroll. Det er ikke juridisk grunnlag. Men heller lærere enn politiet.

Lærerstaben har også oppdatert seg på «Tegn og symptomer» (Noe FMR arrangerer kurs i flere ganger i året). Men hvis elevene oppleves rusgiftpåvirket og ikke ønsker å bli lest av lærerne med tegn og symptomer så må politiet tilkalles. Skolen må ha kontroll på rusgiftbruken på skolen – da vil vold, slåsskamper, hærverk bli mindre. Rusgiftbruk på skolen er en stor bidragsyter til de tingene der. Ett problem er at for elever under 18 år gis det ikke økonomsk støtte fra NAV til arbeidspraksis.

Du kan få praksisplass, men ikke økonomisk støtte. Vi hadde en elev som vi var bekymret for i sommer – men så fikk vi NAV til å gå inn og betale enn sommerjobb for han. Det er forebygging i praksis. Mange unge med psykiske lidelser trenger å få utdanningstilbud også gjennom praksis. På det viset kan vi forhindre drop-out: «Vi betaler lønn for deg i tre uker».

Christian Stoutland

Christian Stoutland, leder i Norsk Narkotikapolitiforening, NNPF, har jobbet lenge med ungdom i vest. NNPF er en frivillig organisasjon – med medlemmer fra de ulike kontrollinstansene i politiet og fra tollvesenet med rundt 4000 medlemmer. Mottoet er «Bry deg», og foreningen driver holdningsskapende arbeid. Målet er at færrest mulig skal begynne med narkotika. Å kjøpe narkotika betyr å ta et valg. Ungdom er snillere nå, viser undersøkelser. Men alle snakker om at russen er så fæl – men er de det? Mye med russen er mye bedre. Men trendene i rusgiftbruken endrer seg. Det har vært nedgang i bruk – og vi ligger lavt også i europeisk sammenheng. Men noe har begynt å skje. Det handler om sosial aksept og sosial status for noen rusgifter. Økt cannabisbruk i Oslo vest og Bergen sør. Ungdom som er forbilder begynner å ruse seg – de har flere beskyttelsesfaktorer rundt seg som gjør at de kan ruse seg lenger før det begynner å merkes. Skolen er en av de første instansene som bør merke det. Må vi ha en narkotikahund inn, er det altfor dårlig kompetanse i skolen. Noen skoler har ikke det. En liten subkultur på en skole er som regel ikke noe som går over av seg selv. I politiet forfølger man to spor: Bekymringssporet og straffesakssporet. «Dersom jeg hører at noen har begynt å ruse seg, ringer jeg hjem til mor og sier fra. Så ringer jeg opp igjen etter tre uker. Deretter følger bekymringssamtale og vi setter i gang noen tiltak». Straffesakssporet: «Hensikten er å forebygge fortsatt rusgiftbruk. Da må vi samarbeide med andre. Men det er for få tiltak på lavt nivå. Ikke alle skoler er som Kuben. Sosial aksept må vi passe på. 7,5 millioner dør av lovlige rusgifter. 200 000 dør av narkotika. Det ene er legalt og sosialt akseptert, det andre er illegalt. Øker vi den sosiale statusen, vil flere dø av narkotika. Vi driver mye forebyggende arbeid mot foreldre. For oss handler dette om omsorg. Det handler om ungdomstid. Mange risikerer å miste ungdomstiden sin. De fleste som begynner med cannabis- de slutter, men jo flere som begynner, jo fler vil også få problemer. Når du tar rusen fra noen, tar du faktisk noe fra dem. Da må vi stiller opp alternativer. FN hadde en spesialsesjon om narkotika i april. Avslsutningsslagordet herfra var: «Prevent – don’t promote».

Christian Stoutland fra Norsk Narkotika- politiforening holdt et engasjert innlegg om politiets forebyggende arbeid.
Foto: Kristine Borge 

Rundebordskonferansen:

Deltakerne uttalte seg i den rekkefølgen de satt rundt bordet, og fikk 5 minutter på seg til å informere om sitt syn på forebygging.

Sosialistisk ungdom:

Hilde Mari Bjørke: 1. nestleder i SU:

Det bør foreligge en skikkelig plan for forebygging på alle skoler. Psykisk helse må vektleggers. Lærere og foreldre-samarbeid må utvikles. Det bør være flere helsesøstre, minst en helsesøster pr. 100 elever. Helsesøstertjenesten må også være tilgjengelig, ikke bare mellom 10 og 12, men i hele skoletida. Og helsesøstrene må inn i klasserommene. Det bør være lavterskel adgang til helsesøster. Det bør også være flere lærere – alle elever skal bli sett. Lærerne skal ha skikkelig kompetanse og det må være et godt læringsmiljø. Det handler om innholdet i skolen – elevene må trives – klassemiljøet må være inkluderende og en læringsarena. Samarbeid mellom skole og foreldre må ikke være slik at det hausser opp en dommedagstemning. Ungdomspolitikere må støtte opp om gode initiativ- f.eks. «Edruss». Narkotikahunder i skolen er brannslokking – et tegn på at forebygging ikke har virket. Slike episoder bryter ned tilliten som er nødvendig for å kunne forebygge rusgiftbruk i skolen.

Kristelig Folkepartis Ungdom

Ida Lindtveit, leder i Krfu:

Oppmerksomheten i media gir inntrykk av et større problem enn det er. I internasjonal sammenheng ligger vi lavt når det gjelder rusgiftbruk, også på skolen. Legalisering av cannabis vil gjøre det mye mer normalisert å røyke hasj. Du får enda flere pro-argumenter i ansiktet. Forbudet virker preventivt. Folk kan si: «Jeg bruker ikke hasj eller marihuana – det er forbudt i Norge». Forbudet fører til at færre begynner med det. Ved en eventuell legalisering vil det være like forbudt for unge under 18 år, men det vil være lettere å få tak i.

Krysspresset vil bli større. Det utvikler seg miljøer i enkelte klasser eller klassetrinn på enkelte skoler hvor 3 av fire har prøvd hasj, og jenter bruker Paracet for å kunne slappe av. Forebyggingen må derfor begynne tidlig – inn i ungdomsskolen. Det bør også skje en kompetansehenving blant lærere og skolepersonell når det gjelder rusgifter. Det er i dag ofte ikke lærerne som finner ut hvem som ruser seg, men de som står rundt. Også foreldre må heve sin kompetanse.

Senterungdommen

Erling Laugsand, leder i Senterungdommen:

Både skolen og elevene trenger kunnskap. Mange bruker rusgifter– og han mente skolen også burde burde stille spørsmål om hvordan man kunne få til en mest mulig sunn bruk av rusgifter. Men, de tunge rusgiftbrukerne – hvorfor klarer vi ikke å hjelpe dem? De er innvevd i internasjonale systemer med mafiavirksomhet og dødsfall. Avhengighet er ikke bra, enten det gjelder alkohol, tobakk eller narkotika. Spillavhengighet er også viktig. Det vanskelige er det holdningsskapende. Skremmende høyt tall som har prøvd hasj på enkelte skoler. Men vanskelig å få politikere til å engasjere seg. Har noen politikere noen gang vunnet et valg på forebygging? Derfor viktig at de forebyggende organisasjonene som Juvente, UMN og Actis jobber aktivt.

Unge Venstre

Tord Hustveit, Leder i Unge Venstre:

Det er ikke tilfeldig hvem som er mest utsatt for rusgiftproblemer. Det er ofte svake grupper. Hovedprioriteringen må være å øke innsatsen overfor dem. Vi må ha flere helsesøstre og miljøarbeidere som kan være med på å sikre et godt skolemiljø. Vet man i dag egentlig hva som fungerer? Det ser ikke ut til å være noen sammenheng mellom hvor mye man straffer og hvor mange som bruker. Hvordan politiet kommer inn i skolen er derfor viktig. Vi må ikke få moralsk panikk- hva er det disse ungdommene trenger? Bærumspolitiets skoleaksjoner og diskusjonen rundt slike hendelser bygger ned tillitsforholdet mellom elever, skole og politi– det er skadelig. Det er viktig med gode skolemiljøer og oppvekstmiljøer. Ungdom trenger noe å gjøre. Alternativet er å henge på hjørnet – derfor må de ha noe å gjøre. Dataspill – fører til færre rusgiftbrukere. Men de som spiller data hele natta er kanskje de samme som brukte rusgifter før. Vi trenger også et godt ettervern. Vi må ikke fordømme, men gi et alternativt tilbud. Og vi må finne ut hvordan vi skal gjøre det lettere for ungdom å ta gode valg.

Juvente

Maria Elizabet Aspen, leder i Juvente:

Vi er en organisasjon som er opptatt av rusgiftforebygging og rusgiftpolitikk. Vi er for primære og universelle tiltak, dvs. tiltak som retter seg mot hele befolkningen, eller når det gjelder skolen, alle elevene på skolen. Forebygging er det vanskelig å måle effekten av. Men vi vet at innsiktsfulle og kompetente voksenpersoner er kjempeviktige og at de kan gjøre en god forebyggingsinnsats i skolen. Men ung til ung-forebygging er løsningen. Dvs. at kunnskapsrike ungdommer blir lært opp til å informere sine jevnaldrende klassekamerater. Noen har kanskje fordommer mot oss som avsendere. Men det vi formidler er life skills, mestring av hverdagsutfordringer som oppstår i unge menneskers liv. Frivillige organisasjoner må involveres i rusgiftforebyggingen i skolen. Juvente hadde tidligere flere prosjekter i ungdomsskolen, f.eks. et program som kaltes «Fristil». Her ble 9. klassinger – de dominante elevene i hver klasse – tatt med på kurs av oss, for deretter å informere sine medelever. Det hadde kjempeeffekt. Men nå slipper vi ikke inn i skolen lenger. Vi hadde også en teatergruppe, Kolon, som besøkte mange videregående skoler. Men heller ikke der slipper vi til lenger. Vi har imidlertid andre prosjekter som dreier seg om E-læring. Vårt prosjekt, Edruss, som er et alternativ for dem som ønsker å være russ men holde seg edru. Det har gitt mange en bedre russefeiring og skapt en økt aksept for det å ikke drikke i russetiden. Men lite av den aktiviteten som drives nå er planmessig og kontinuerlig, og i alle fall ikke fra skolemyndighetenes side. Etter befaling fra Utdanningsdirektoratet er vi ute av skolen.

Ungdom mot narkotika

Meena Golabek, daglig leder i UMN:

For UMN er det viktig at ungdom blir hørt, og at synspunkter fra ungdom blir vektlagt i saker som angår dem. UMN er mot bruken – ikke brukeren! Vi arbeider for en human narkotikapolitikk, med menneskeverd i sentrum. UMN mener at den beste måten å sikre dette er å jobbe for en fortsatt restriktiv narkotikapolitikk og mot legalisering og liberalisering. Vi er for ungdom men mot narkotika! Vi driver prosjekter mot utsatt ungdom. F.eks. har vi et samarbeid med Kuben v.g. skole i Oslo om boksetrening. Mange elever derfra oppsøker UMN i etterkant. Vi er tilgjengelige også for andre skoler, med foredrag og annen informasjon. Det er for vilkårlig hvordan eller om skolen driver forebyggende arbeid i dag.

Arbeidernes Ungdomsfylking

Mani Husaini, leder i AUF:

Narkotikapolitikken vi har ført i Norge har gjort at resultatene er så bra som de er. Tallene viser at politikken faktisk fungerer. Noen trekk med hasj kan føre til fatale konsekvenser, det har jeg egen erfaring med fra skolen – noen av folka derfra har problemer i dag. Nøkkelen til å redusere bruken er at det er tillit i skolen. Vi trenger flere helsesøstre, lærere og miljøarbeidere. Det må være enkelt å si fra dersom noen røyker hasj i skolen. Vi vil ikke ha politirazziaer i skolen. Men vi ser samtidig at det i mange skoler er en negativ utvikling – og det å snakke om det og gi konsekvenser er viktig.

Unge Høyre

Jenny Clemet von Tetzschner, leder i Unge Høyre Oslo:

Det er bra med den generelle nedgangen i narkotikabruk, men likevel mange negative enkeltskjebner. Derfor er det viktig med fortsatt innsats. Man må forstå hvorfor ungdom ruser seg. Ungdom kjeder seg. De er vant til å gjøre noe etter skolen, og så har de ikke noe å gjøre, da er rusgifter nærliggende. Noen tror til og med at de presterer bedre. Men reagerer samfunnet på riktig måte? Narkotikabrukere blir ansett som kriminelle. Påtaleunnlatelse bør være en riktig reaksjon. Ellers blir myndighetene elevenes verste fiende. Dersom de blir tilbudt narkotika igjen – da burde terskelen være veldig lav for å søke hjelp. En annen ting er narkoazziaer. Blir man gjennom det stemplet som kriminell- har man ikke noe å tape på å fortsette – man er likevel blitt stemplet som avviker. Hvis ungdommer skal oppfatte innsatsen som hjelp, er det ikke sikkert at nulltoleranse er det riktige. Vi må ha individuelle sanksjoner. Det ene er at ungdom alltid søker rus – den mest farlige rusen er den som det er enklest å få tak i. Lettere å få tak i hasj enn de tyngre rusgiftene. Prestasjonsfremmende medikamenter blir brukt på universitetene, ADHD-medisin, for å øke prestasjonene. Doping er ikke greit.

Rød Ungdom

Linn-Elise Øhn Mehlen Leder i Rød Ungdom:

Trygghet og tillit er nødvendig. Vi er skeptiske både til narkorazzia og andre politiaksjoner i skolen. De burde heller foreta narkotikarazziaer på Stortinget. Det elevene trenger er en person som forstår dem, og Kuben vidregående er et godt eksempel. De fleste elever vil noe med livet sitt. Vi må gi dem mulighet til å oppnå mest mulig av det. Da må vi heve kompetansen om rusgifter både blant elever og lærere. Man må ikke si at alle rusgifter er like skadelige. Amfetamin er mye mer skadelig enn cannabis. Det må undervises på en nøytral og god måte, slik at alle forskjeller kommer fram. Og det må snakkes om hvordan man møter de ulike problemene. De som bruker rusgifter er ikke en homogen gruppe. Man må se å den sosioøkonomiske bakgrunnen en elev har. Mange problemer i bakgrunnen kan disponere for både å utvikle og å forverre et rusgiftprobem.

Grønn Ungdom

Anna Serafima S. Kvam, talsperson for Grønn Ungdom:

Det er godt å få diskutert prinsipper for forebygging: Hvorvidt justispolitikken korrelerer med bruksrate og utbredelse er ikke så interessant. Det er fint at vi kan ha en debatt om forebygging løsrevet fra justispolitikken. Vi ønsker et godt samfunn hvor folk ikke bruker rusgifter. Man må erstatte dem med noe annet. Det handler om tillit. Man må føle at man kan gjøre det uten å føle fare for straff. Litt forskjell på alkohol og narkotika- alkohol er ikke straffbart. Vi trenger kunnskapsbasert og balansert informasjon om ulike rusgifter. Mange har positive følelser knyttet til rusgiftbruk. Forebygging i skolen må bygge på tillit – omsorg og konsekvenstilnærming. Skolehelsetjenesten må få mer ressurser og miljøterapeuter eller kontaktlærere må få en større rolle. Det foregår i dag en ansvarspulverisering ved at ulike instanser skyver ansvaret for forebyggingen fra seg. Det må også spørres hvem det er som trenger kompetanseheving. Elever faller fra allerede på ungdomsskolen – noe som kan ha sammenheng med ressurser i hjemmet og med læreplanene. Vi trenger bedre – men også billigere kulturtilbud for ungdom utenfor skolen. Det er 18-årsgrense på konserter p.g.a. alkoholskjenking, og det er dyrt å gå på kino. Ellers er det stor forskjell mellom avkriminalisering og legalisering. Både Norge og Portugal ligger under gjennomsnittsbruken i Europa. Mye av debatten bygger på for dårlig kunnskap.

Ekspertenes kommentarer

Anne Line Bretteville Jensen, Folkehelseinstituttet:

Ønsker å korrigere en misforståelse. Helsevesenet, helsesøstre eller annet helsepersonell sladrer ikke til politiet. Det er trygt å snakke med helsesøster om sitt narkotikaproblem, dersom det er det man har. Det kunne også være interessant å finne ut: Hvorfor bruker ikke mange fler narkotika. Det er mange flere som er blitt tilbudt narkotika enn det er som bruker det. Noen har ikke vært i miljøer hvor det var naturlig. De som sa nei hadde kanskje en god foreldrerelasjon. Da må forebygging bygge på noe annet enn bare å begrense tilgjengelighet. Vi må spørre oss: hva er det som gjør at ungdom gjør gode valg?

Alexander Pettersen, Kuben v.g. skole:

Vi må styrke lærerne. Men det er et vanskelig prosjekt å få til, det står ikke øverst på agenden. Skolehelsetjeneste og miljøarbeidere er viktige, og så må viha gode planer for forebygging, men ikke hausse dette opp. Arne Holte holdt forleden et foredrag om mennesker som havner utpå og ikke deltar i samfunnslivet. Dette er mennesker som kanskje kunne ha vært forebygget. Man må fortsette og fortsette. Om to måneder får vi AKKURAT de samme elevene, så da må starte på nytt og gjøre det samme om igjen…

Lars HoLmen, generalsekretær i Norsk Narkotikapolitiforening:

Det er kommet fram mange gode momenter under debatten. Men vi må slutte å se på narkotikabekjempelse i en fireårsperiode, som er det normale for alle regjeringer, men i et generasjonsperspektiv. Det er en jobb som må gjøres hver dag hele året, i nærmiljøet, i skolen, i klassen: Vi må holde skolene narkotikafrie – da får visjonen om et narkotikafritt samfunn en annen betydning.

Jeg merker at vektingen av forebygging ligger lavere på prioriteringslista enn skadereduksjonstiltak. Og da kan det se ut som om ungdomspolitikerne har noen mangler i det narkotikafaglige. Vi kjenner oss for øvrig lite igjen i uttrykket «Narkotikarazziaer». Man kommer heller ikke i fengsel for å bruke narkotika. Men politiet skal ha mulighet til å komme så tidlig som mulig inn. Men man må ha et forebyggingsledd før man går til politiet. Politiet skal være siste skanse. Men der blir du også tatt på alvor. Legaliseringsdebatten gjenspeiler for øvrig ikke norsk virkelighet – ungdom ruser seg lite – og vi må gjøre mer av det vi vet fungerer her. Det er Ikke særlig oppløftende det som skjer i Colorado nå.

Noen oppsummeringer:

Det ser ut til at de fleste ønsker at rusgiftundervisning skal inn på timeplanen i skolen. De fleste etterlyser kompetanseheving på narkotika hos skolens personell. Helsesøstre, miljøarbeidere, og kontaktlærere og deres tjenester etterlyses. Ungdomsorganisasjonene ser ut til å legge mer vekt på sekundærforebyggende innsats, dvs. innsats rettet mot ungdommer i risikosonen eller som allerede har problemer, mens det bare var Juvente som eksplisitt la vekt på primærforebyggende innsats mot alle elever i skolen.

Ungdomsrganisasjonene la vekt på at det må eksistere tillit mellom skolen og elevene, både når det gjelder informasjon om og tiltak mot narkotika. I den forbindelse var flere skeptiske til at politiet skulle komme inn med narkotikahunder, mens det var få innvendinger mot at politiet har en viktig rolle å spille som forebyggere i skolen, f.eks. i informasjonssammenheng.