Tidsskriftet RUSFRI

Idretten er også en vinner i medie-Norge. Store idrettsarrangement som VM på ski og viktige fotball- og håndballkamper ligger på topp på alle seerstatistikker.

Idrett har stor betydning for individ og samfunn. Få aktiviteter engasjerer så sterkt. I den aktive idretten er vi til stede med hele oss: kropp, bevegelse, tanker, følelser, engasjement. Idretten er en viktig sosialiseringsarena. I idrett lærer vi normer og verdier. Aksepterer treneren hardt spill på banen, spiller utøverne hardt. Er ledere opptatt av fair play og respekt for konkurrenter, er dette holdninger vi finner igjen hos utøverne. Topputøvere har påvirkningskraft både på tilhengere og samfunn.

NIF er opptatt av sin rolle som verdiformidler. Organisasjonen har definert sine grunnverdier. Aktivitetsverdiene er glede, fellesskap, helse og ærlighet.

Organisasjonsverdiene er frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. NIF driver også aktivt verdiarbeid for å realisere verdiene i praksis.

IDRETT OG RUSGIFTER

En del av dette det handler om idrett og rusgifter. NIF har tatt et tydelig standpunkt i så måte.1 Blant annet er idrett for utøvere under 18 år definert som alkoholfri sone. Barn og unge skal møte trygge idrettsmiljø. Standpunktet har stor støtte.

Undersøkelser viser at over 90% av voksne nordmenn vil at idrettsledere skal være gode rollemodeller og la være å drikke alkohol i forbindelse med idrettsarrangement.2 Realiseres målsetningen i praksis?

Tja. Jeg kjenner ikke til tall når det gjelder alkoholbruk blant trenere og ledere. Det er også et begrenset antall norske idrettsklubber som aktivt har vedtatt klare retningslinjer når det gjelder alkoholbruk. Likevel er mitt inntrykk at forholdene i barneidretten er temmelig bra. Som overalt ellers kan det være voksne som tar et glass for mye, men med NIFs aktive verdiformidling, har den interne selvjustisen blitt tydeligere. Alkoholbruk under idrettsarrangement med barn og unge er for de aller fleste uakseptabelt.

I ungdomsidretten, det vil si idrett for unge mellom 13 og 18 år, er bildet mer sammensatt. Forskere, blant annet Tove og Lars Wichstrøm, viser at idrettsungdom i tenårene drikker omtrent like mye som ungdom som ikke driver idrett. Idretten holder ikke ungdommen borte fra alkohol. Og Wichstrøm-forskningen viser mer. Studien er spesiell fordi den er longitudinell. Tove og Lars Wickstrøm har fulgt over 3000 ungdommer fra de var 13 -19 år i 1992 til de var 27-33 år i 2006. De fant også at når idrettsungdommen ble eldre, drakk de seg oftere fulle en ungdom som ikke hadde drevet idrett. Hvordan kan slike funn forklares?

Forskerne peker på at drikking er sosialt. I utgangspunktet drikker de fleste med kameratene og venninnene. Spesielt i lagidretter står fellesskapet sterkt.

Idrettsdeltakelse innebærer ofte reiser til arrangementer med overnattinger. Er det ingen klare retningslinjer for alkoholbruk, er miljøet sårbart. De unge er borte fra den tradisjonelle, sosiale kontrollen i sine nærmiljø. Dersom de ikke har tydelige trenere og ledere som legger ned alkoholforbud, kan drikkingen utarte.

Når det gjelder røyking og hasj, er imidlertid de som har drevet idrett mer avholdende enn gjennomsnittet. Røyking strider tydelig mot prestasjoner i idretten, og hasjbruk er kriminell virksomhet. Forskerne peker på at idretten sosialiserer til det normale.

• www.idrettsforbundet.no/tema/retningslinjer (Lastet ned 31.04.17)
• www.avogtil.no/artikler/holdninger-til-alkohol-i-idretten (Lastet ned 31.04.17)

Når det gjelder røyking og hasj, er imidlertid de som har drevet idrett mer avholdende enn gjennomsnittet.

HVILKE KRAV BØR VI STILLE TIL IDRETTEN?

Hvordan skal vi forholde oss til denne innsikten? Alkoholen er en del av vår kultur. Alkoholbruk kan være kontrollert og uproblematisk, og den kan være ukontrollert og skape store problemer. Bør vi forvente en strengere holdning til alkohol i idretten enn ellers i samfunnet?

Jeg mener at svaret er ja. Grunnen er enkel. Både stat og idrett enes om målsetningen ”idrett for alle”. Idretten skal være et trygt sted for barn og unge, også for de som har problematiske erfaringer i forhold til alkohol. Noen kan komme fra hjem der familiemedlemmer sliter med rusgifter, andre kan selv oppleve ting i livet som senere gjør rusgiftbruken til et alternativ. I idretten skal alle barn og unge kunne utfolde seg ut fra egne forutsetninger og motiv og uten risiko for negative rusopplevelser. Her er ungdomsidretten spesielt viktig. For mange innebærer tenårene debut med alkohol. Debuten foregår i sosiale sammenhenger og ikke på egen hånd. Idretten, spesielt lagidrettene som ballspillene, dyrker fellesskapene. Der barneidretten skal skånes for fulle voksne, ligger det en risiko i at ungdomsidretten blir en arena for drikking for utøverne. Trenere og ledere bør være krystallklare rollemodeller.

NIF arbeider med å styrke idrettstilbudet til ungdom, blant annet i form av Ungdomsløftet, en satsing for å rekruttere og beholde flere ungdommer i norsk idrett. Satsingen innebærer både aktivitetsutvikling og utdanning av unge som trenere, ledere, dommere og frivillige. Her ligger en klar mulighet til å styrke ungdomsidrett som en verdimessig sterk og rusgiftfri sone.

VOKSENIDRETTEN

Idrett handler ikke bare om barn og unge. Den har også en sentral plass i mange voksnes liv. Over 60 prosent av den norske befolkningen mellom 16 og 69 år oppgir at de mosjonerer eller driver idrett en gang i uka eller mer (Breivik 2013). Den individuelle trimmen og treningen kan utgjøre pusterom i en hektisk og til dels rutinepreget hverdag. Over en tredjedel av voksne nordmenn er medlemmer av kommersielle treningssentre. Og i lagidrettene på mosjonsnivå finner mange sosiale fellesskap der latteren og gleden står i sentrum.

Men også denne delen av idretten har et tvetydig forhold til alkohol. Det kan synes som om noen idrettsmiljø forsterker liberale holdninger til alkoholbruk blant voksne medlemmer. På reiser og treningssamlinger kan det sosiale samværet på puben bli en like sentral del som treningen. Idretten kan brukes som påskudd til å komme sammen for å ”ha det moro” der negativ alkoholatferd blir resultatet.

Selv om vi skal vokte oss for formynderi og moralisme, kan tydelige normer og regler for alkoholbruk være viktig også blant voksne. Målsettingen om ”Idrett for alle” gjelder like mye for voksne som for barn og unge. Skal breddeidretten fungere inkluderende, må det også være plass for de som ikke drikker eller som har negative erfaringer med alkohol. Igjen vil en klar plan for idrettsklubben være viktig. Hvordan forholder vi oss til alkohol i vår klubb og i vår gruppe? Hvilke regler gjelder for oss?

TOPPIDRETTEN - GODT ELLER DÅRLIG EKSEMPEL?

Hva så med holdningen til alkoholbruk i toppidretten; konkurranseidretten på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå?

Umiddelbart kan toppidretten synes som et eksempel til etterfølgelse. De fleste topputøvere utøver streng disiplin i forholdet til alkohol. I et system der prestasjoner måles i millimeter og i hundredels sekund, kan selv små mengder alkohol være det som skiller mellom seier og nederlag. De aller fleste topputøvere holder seg langt unna alkohol i konkurransesesongen.

Men holdninger til alkohol ellers kan være så som så. Når konkurransene er over, smeller champagnekorkene. I 2016 endte langrennsløpernes avslutningsbankett på Beitostølen i fyllefest.3 Skskytternes avslutning i Holmenkollen i 2017 måtte avbrytes ved midnatt fordi noen hadde det ”moro” og utløste brannalarmen.4 Med jevne mellomrom kommer rapporter om fotballspillere på fuktige byturer. Topputøvere lever stramme og til dels rigide toppidrettsliv. De kan ha behov for frihet og fest. Men alkoholbruken kan fort ta over. Er trenere og ledere tydelige nok som rollemodeller?

Deler av tilskuerkulturen uttrykker enda tydeligere en liberal og også uansvarlig holdning til alkohol. Supporterklubber i fotball har egne puber. Å se fotball og drikke alkohol framstår som to sider av samme sak. Noen av verdens mest populære fotballag har alkoholreklame på draktene. Og selv om alkoholreklame på idrettsarenaer er forbudt, som i Norge og Frankrike, finner de store bryggeriee løsninger. Under EM i fotball i Frankrike i 2016, sponset bryggerigiganten Carlsberg de islandske supporterne som hadde Carlsberglogoen på brystet. Med den islandske suksessen fikk Carslberg en profilering det bare kunne drømme om.

• www.aftenposten.no/100Sport/vintersport/langrenn/Stempler-NMavslutning-som-fyllefest---Utoveren-la-og-sov-i-snoen-Da-vi-vekket-ham_kastet-han-opp-flere-ganger-212512b.html (Lastet ned 31.04.17)
• www.vg.no/sport/skiskyting/skiskyting/skiskytternes-avslutningsfest-stoppet-av-politiet/a/23953565 (Lastet ned 31.03.17)

Alkohol og idrett

Hvorfor søker ølbryggeriene til fotballen? For det første vet de at en del av supporterkulturen er å drikke sammen. Bryggeriene vil selge mer på kort sikt. Men viktigere: De vet at millioner og barn og unge verden over følger sine favorittlag med argusøyne og kjøper supporterutstyr og drakter. Den dagen den unge islendingen tar sin første øl, er sjansen stor for at det blir en Carlsberg. Draktreklamen innebærer en snedig og langsiktig påvirkning på barn og unge. Markedsføringen av alkohol i toppidrett er både kynisk og opprørende. I Norge har vi et klart forbud mot alkoholreklame. Det mener jeg vi skal være glade for.

IDRETT SOM KULTURAKTIVITET

Så langt har jeg argumentert for at idretten bør vise en klar holdning mot alkoholbruk fordi idretten spiller en viktig rolle som sosialiseringsfaktor og i holdningsskapende arbeid. Idretten tar tak i hele oss: i kropp, sinn og følelser. Aktivitetene har verdi i seg selv. Idretten har primær egenverdi.

I en nyttetenkende kultur er det ikke alltid like lett å begrunne aktiviteter med egenverdi. Å vise til gode opplevelser, er ikke nok for å få støtte og gode rammebetingelser. Derfor fokuserer gjerne idrettens egne på nytteverdien: Idretten kan være helsefremmende og skape gode fellesskap og holdninger.

Men poenget er at det er nettopp egenverdien som muliggjør disse nytteverdiene. Det er først og fremst når mennesker har gode og sterke idrettsopplevelser at vi oppnår gevinst i forhold til helse og holdninger. De verdifulle opplevelsene knytter an til grunnleggende menneskelige verdier.

Som i andre kulturaktiviteter, stiller idretten spørsmål om hvem vi er, hvem vi hører sammen med og hvilke muligheter vi har i forhold til våre omgivelser. Hvor god kan jeg bli i min idrett? Hvordan forholder jeg meg til mine medspillere og konkurrenter? Hvem er jeg i mitt lag? Og hva kan vi få til sammen? I idretten overskrider vi det nødvendige, rutinepregede og nyttige, og lever ut vårt menneskelige potensial på konkrete og direkte måter. Leken og idretten kan være en arena der vi opplever livet på sitt mest ekte og sterkeste. Som den nederlandske kulturhistorikeren Johan Huizinga hevder i sitt klassiske verk Homo Ludens: Leken er fundamental, og ligger til grunn for all menneskelig kultur.

Rusgiftbruk angriper kjernen i idrettens egenverdi. Under rusgiftpåvirkning fjerner vi oss fra de ekte opplevelsene: gleden over en god prestasjon, skuffelsen over et nederlag, mestringen av en bevegelse, opplevelsen av det perfekte samspillet i et lag. Påvirkningen og bakrusen legger et slør over sansene, den hindrer opplevelsen av å være skapende kropper i meningsfylt bevegelse. Det idretten søker å muliggjøre, vil alkoholen vanskeliggjøre. I et slikt perspektiv blir idrett og rusgiftbruk diametrale motsetninger.

AVSLUTNING

NIF ønsker å ta alkoholbruken i idrett på alvor. Idretten skal være en alkoholfri sone. Det er klokt. Idretten skal være for alle, også de som har problematiske forhold til rusgifter. Spesielt i sammenheng med barn og unge kan idretten danne gode holdninger som varer livet ut. Respekt for alkohol og andre rusgifter kan være viktig bagasje å ta med videre.

Kampanjer mot rusgiftbruk bør ikke bare peke på negative konsekvenser av alkoholbruk på prestasjoner og helse. Det er like viktig å vise til de positive mulighetene i den rusgiftfrie idretten. Idretten tilbyr opplevelser av spenning, glede, fellesskap, mestring og utfordring. Idretten tilbyr en lekende og naturlig overskridelse av hverdagen. I slike sammenhenger blir alkohol både destruktivt og overflødig.

KILDER

• Breivik, G.: Jakten på et bedre liv. Fysisk aktivitet i den norske befolkningen 1985-2011. Oslo, Universitetsforlaget 2013.
• Huizinga, J: Homo Ludens. A. Study of the Play-Element in Culture. The Beacon Press 1950.
• Loland, S.: Idrettsetikk. Oslo, Akilles 2015
• Wichstrøm, T, Wickstrøm L.: Does sport participation during adolescence prevenet later alcohol, tobacco and cannabis use? Addiction 104 (1) 2009: 138-149.

 

Uttalelser om idrett og alkohol

Forbundet Mot Rusgift (FMR) vedtok på sitt årsmøte den 25. mars å sende følgende uttalelse til Norges Idrettsforbund.

Vi vil gi honnør til Norges idrettsforbund for at de holder fast på parolen ”Idrett uten alkohol”. Vi mener det er viktig at alle idrettsarrangementer er fri for alkoholservering. Idrett er for alle og barn skal kunne være med, som tilskuere eller aktive, uten å måtte oppleve at det brukes alkohol der. Vi ser imidlertid med bekymring på at dette prinsippet om alkoholfrie arrangementer blir truet av næringsinteresser som ønsker å profittere på salg av alkohol ved idrettsstevner.

Spesielt kommer dette til uttrykk ved såkalte «VIP-tribuner» der en gruppe utvalgte mennesker får servert alkohol. Dette er uheldig forskjellsbehandling, og vil lett kunne føre til flere krav om alkoholservering, i mindre kontrollerte former. Vi uttrykker med dette vårt ønske om at Norges Idrettsforbund i fortsettelsen vil gjøre alt som er mulig for å holde den organiserte idretten fri for alkohol.

Idrett er for alle og barn skal kunne være med, som tilskuere eller aktive, uten å måtte oppleve at det brukes alkohol der.

 

MESTERNES VINGLASS

Forbundet Mot Rusgift vedtok også på sitt årsmøte den 25. mars å sende følgende uttalelse til Kringkastingsrådet i NRK:

• Kan vi, som seere og lisensbetalere, ha noen forventninger om at NRK har et avklart forhold til alkoholpromotering i sine programmer? De fleste vil nok mene at svaret er ja.
• Med utgangspunkt i programserien Mesternes mester vil vi gi uttrykk for noen oppfatninger. Programmets sendetid forteller at det er ment som et underholdningsprogram med familieinnretning. Det har i tillegg en idrettsprofil. Det er godt etablert kunnskap at alkohol er prestasjonsdempende.
• Konkurransene i Mesternes mester framstilles som nærmere toppidrett enn selskapsleker. Bedømt som toppidrett er det påfallende mange vinglass i omløp i forhold til, for eksempel kaffekopper.
• Vi legger oss ikke opp i med hvilket alvor enkeltdeltakere stiller i konkurransen, men vi legger oss opp i hva som vises på skjermen.
• Vi synes et ellers godt program sender noen gale signaler ved å blande alkohol og idrett.

Faximile fra VG.no / Foto: Foto: INGVILL DYBFEST DAHL / VG