Men sett i en større sammenheng går den inn i et mønster hvor idrett og alkohol blir koblet sammen. Et par lag i Tippeligaen spiller med bryggerireklame på draktene. Nylig hadde noen spillere fra Vålerenga og fra Klanen en blindtest hvor hensikten var å avgjøre om Hansa eller Ringnes skulle bli ny Vålerengasponsor. Alkoholinteressene presser på for å profilere seg i forhold til idretten, som er den største og mest populære underholdningsindustrien i Norge.
Signal overfor barn og unge
Kobling mellom idrett og alkohol, som Dagbladet, Bakke og Iversen deltar i, kan oppfattes som et forsøk på ufarliggjøre alkoholen overfor barn og unge. Disse utgjør det store flertallet av norske idrettsutøvere, og har kanskje Iversen og Bakke som rollemodeller. De fleste toppidrettsutøvere er seg dette ansvaret bevisst, og ser at det går en grense. De to har ikke sett dette. Det må da være greitt at Fotballforbundet selv tydeliggjør grensene.
Alkoholinnslaget i mange idrettsmiljøer gjør idretten mindre attraktiv for mange foreldre. Foreldre vil ha et trygt sted å sende ungene sine. Samfunnet vil ha et idrettsmiljø som er reelt forebyggende. Dette krever en større ansvarsmobilisering blant toppidrettsutøvere i forhold til bl.a. alkohol. Hva de foretar seg som privatpersoner er en sak, men som offentlige personer er de rollemodeller, og må opptre deretter.
Kjemikalisering av idretten
Det foregår på flere områder en kjemikalisering av idretten. Doping er kanskje det verste utslaget, men alkohol er også et helseskadelig og rusframkallende stoff, som det er en offisiell målsetting å hindre eller utsette bruken av blant barn og unge så lenge som mulig. Bakkes og Iversens alkoholtesting bidrar ikke til denne målsettingen.
Fotballforbundet har tatt affære og håndtert saken. Det samme har landslagssjef Nils Johan Semb. Med det skulle saken være ute av verden.