Det er prinsipielt problematisk at avhengighet av et illegalt stoff automatisk gjør en person kriminell. I dag har vi en strafferamme knyttet til erverv, bruk og besittelse, som i praksis betyr at brudd på lov medfører reaksjon i form av bot for voksne.
BØTER OG GEBYR
En person med tung rusavhengighet og hyppig bruk, vil derfor kunne pådra seg en del bøter. Det vil legge sten til byrden, og gjøre livet enda vanske.ligere for mange uten betalingskapasitet.
Det er bred enighet på rusfeltet og i politikken at bøter, eller bøtesoning som kan bli resultatet hvis bøtene ikke betales, ikke er ønskelig. I rundskriv fra Riksadvokaten, som er en av de viktigste prioriteringsinstruksene til politiet, har politiet fått tydelig beskjed om å ikke prioritere bruk- og besittelsessa.ker hos denne gruppa.
I tillegg til denne beskjeden om endret prak.sis, har regjeringen fra 2019 gjort ordningen med bøtetjeneste landsomfattende. Ingen skal sone for ubetalte bøter, men kan gjøre opp for seg i form av samfunnstjeneste.
En person med tung rusavhengighet og hyppig bruk, vil derfor kunne pådra seg en del bøter. Det vil legge sten til byrden, og gjøre livet enda vanske.ligere for mange uten betalingskapasitet.
Forslaget fra rusreformutvalget vil sikre at ru.savhengige ikke får bøter eller gebyr for å bruke narkotika, i likhet med alle andre. Utvalget skisse.rer en modell der mennesker som ikke følger po.litiets pålegg om å møte rådgivningstjenesten, kan ilegges et administrativt gebyr. Utvalget anbefaler ikke denne løsningen, men har skissert det på en måte som skal verne grupper med økonomiske pro.blemer eller vanskelig livssituasjon mot gebyret. Det vil da være en skjønnsmessig vurdering ut fra noen gitte kriterier som legges til grunn for å vurde.re om gebyret skal ilegges.
Vil rusreformen gjøre at færre rusavhengige sitter i fengsel?
Svært få sitter i fengsel i dag for kun bruk og be.sittelse av narkotika (åtte personer i 2017 ifølge Rusreformutvalget). Ut fra at ordningen med bøte.tjeneste i 2019 er blitt en nasjonal ordning, er det grunn til å tro det ikke er noen som soner slike dommer i dag.
Det er derfor liten grunn til å tro at avkriminalisering i seg selv vil endre dagens fengselsbefolkning, bortsett fra at det i dag kan sitte mennesker i fengsel for kvantum som er over dagens bruk/besittel.sesgrenser i legemiddelloven, som etter innføring av reformen kan være under straffbar grense.
Innsatte i norske fengsler er en belastet gruppe. 65 prosent av dem som sitter fengslet hadde en rusmiddelavhengighet før soning. Bruk av alternative reaksjoner som narkotikaprogram med domstols.kontroll og soning i behandlingsinstitusjon vil være viktige også etter rusreformen. Vi må også styrke rusbehandlingen i fengslene.
Vil reformen gjøre at færre dør av overdoser?
Noen medier og debattanter har løftet fram over.dosedødstallene i Norge som en grunn til å avkri.minalisere bruk og besittelse. Avkriminalisering har isolert sett neppe noen effekt på overdosedødsfall. I flere år har lovlige opioider, som sterke smertestil.lende og metadon stått for flere overdosedødsfall enn heroin.
Andre tiltak, som utdeling av motgift, bedre behandling og ikke minst bedre oppfølging etter behandling og soning har dokumentert effekt for å redusere overdosedødsfall. Regjeringens overdo.sestrategi er en kunnskapsbasert tiltaksplan for å redusere overdoser. Avkriminalisering inngår ikke som del i denne planen.
Avkriminalisering kan senke terskelen for å søke helsehjelp hos noen grupper, noe som vil kunne være positivt. Det er det imidlertid lite forsknings.belegg for at kriminaliseringen er et hinder for å søke helsehjelp i dag.
Er kriminaliseringen av narkotika et hinder for å søke helsehjelp?
Antallet LAR-pasienter har økt fra ca. 400 til i un.derkant av 8 000 de siste 20 årene. Denne øknin.gen tyder ikke på at lovverket er til hinder for at personer søker behandling for sine rusproblemer. Både LAR-pasienter og de som dør av overdoser blir stadig eldre. Dette tyder på at nyrekrutteringen til illegalt opioidbruk er lav.
Gir rusreformen et bedre hjelpetilbud til denne gruppa?
Den foreslåtte rådgivningsenheten vil kunne henvi.se til ulike typer rusbehandling eller annen sosial.faglig oppfølging, på samme måte som fastleger og ruskonsulent i kommunen kan gjøre i dag. Forslaget legger ikke opp til nye tilbud eller tjenester.
Vil rusreformen fjerne stigmatiseringen av mennesker med rusavhengighet?
Mennesker med rusavhengighet opplever at de stig.matiseres i samfunnet. Det er en opplevelse vi må ta på alvor. Stigmatiseringen kan komme til uttrykk i mange former.
Utvalget fastslår at «straffeforfølgningen av bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk, har bidratt til stigmatisering, marginalisering og so.sial utstøting og kan ha stått i veien for å møte den enkelte bruker med hensiktsmessige og tilpassede tilbud og oppfølging».
Stigma er svært sammensatt, men knyttet til også andre forhold enn til at det i dag er en straffe.ramme knyttet til bruk og besittelse av narkotika.
Fra vårt arbeid med alkohol og narkotika ser vi at de som sliter med avhengighet erfarer mye av det samme: Det å ikke ha kontroll, være annerledes på ulikt vis eller ikke leve opp til andres forvent.ning, kan møtes med ulik grad av forståelse eller kan også stigmatiseres.
Det er uklart hvor mye avkriminalisering isolert sett vil redusere stigmaet og føre til en holdnings.endring til personer med rusproblemer ellers i be.folkningen. Ifølge en dansk artikkel publisert i 2019, opplever personer med rusproblemer at stig.matiseringen i større grad er knyttet til manglende deltagelse i arbeidslivet, enn til deres bruk av rus.midler i møte med hjelpeapparatet.
Utvalget peker selv på at mange med langvarig og risikofylt narkotikabruk aldri har hatt en stabil tilknytning til arbeidslivet. De tjener derfor lite og mottar offentlig støtte, og bidrar til at mange vil være utelukket fra ulike sosiale arenaer og føle seg stigmatisert.
Vi ønsker å redusere stigma for personer som er rusavhengige, og avkriminalisering kan bidra til dette. Men det vil ikke løse stigmaproblematikken i sin helhet.
Kilde: actis.no