Tidsskriftet RUSFRI

Disse stoffene er gjerne utviklet som ledd i medisinsk forskning^[1] og har ulike kjemiske betegnelser som for eksempel katinoner eller cannabinoider. De selges over internett under ulike fristende merkelapper, og hevdes å ha rusvirkninger som kan minne om virkninger av naturlige rusgifter som khat eller cannabis. Syntetiske katinoner er stoffer som er kjemisk beslektet med khat-planten, men er i ren pulverform så mye kraftigere per vektenhet at rusvirkningene blir annerledes. På samme måte virker syntetiske cannabinoider omtrent som cannabis, men med effekter mange ganger sterkere enn av organisk cannabis. Foreløpig ligger stoffer i den siste gruppen på salgstoppen. Men ettersom de syntetiseres, kommer hundrevis av nye produkter på markeder der de ikke skulle endt, verken som rusgifter eller medisin. Mer enn 100 nye syntetiske stoffer er identifisert i Europa de siste tre årene.

      På 1960-tallet var opioidene metadon og buprenorfin «research chemichals». Etter hvert som de ble vitenskapelig utprøvd, vurdert av legemiddelindustrien og godkjent av nasjonale legemiddelkontroller, kom de på markedet som medisin. Noen av preparatene som nå finner veien til rusgiftmarkedet, er ukjente i den vitenskapelige litteraturen. Ingen er vurdert som salgbare av legemiddelindustrien og ingen er godkjente av noen statlige legemiddelkontroller.

På avveie

Et eksempel på et syntetisk cannabinoid er JWH-018. Det ble første gang utviklet i 1995 i et amerikansk laboratorium, ved Clemson University i Sør-Carolina. Som mange andre kjemiske preparater ble det oppkalt etter initialene til kjemikeren som først fremstilte det – i dette tilfellet professor John W. Huffman. Han drev forskning på medisin til blant annet MS- og AIDS-pasienter. Da stoffet på 2008-tallet var å få kjøpt i Tyskland, sa Huffman i et TV-intervju at «Det plager meg at folk er så dumme at de bruker dette stoffet. Det er som å spille russisk rulett»^[2]. («It bothers me that people are so stupid as to use this stuff»).

      Fra 2008 oppnådde JWH-018 og liknende produkter med cannabisliknende virkning sterk popularitet i Tyskland og enkelte andre europeiske land, godt hjulpet av medieoppslag der de ble kalt lovlige alternativ til cannabis («legal highs») fordi de ikke var inne på narkotikalistene ennå. Ifølge en FN-rapport fra 2011^[3] viste en studie at seks prosent av ungdommer i Frankfurt i alderen mellom 15 og 18 år hadde brukt syntetiske cannabiniod-produkter minst én gang i 2008.

Uforutsigbar rus

Grunnen til at de syntetiske cannabinoidene har effekter som er mange ganger sterkere enn av organisk cannabis, er at stoffene binder seg sterkere til visse reseptorer i hjernen enn virkestoffet THC i naturlig cannabis gjør. Styrkegraden varierer mellom de ulike stoffene som er på markedet. Vanligvis ligger brukerdosen av disse produktene i pulverform et sted mellom ett og ti milligram. En av de mest utbredte cannabinoidene – AM-2201 – skal tas i doser helt ned til 500 mikrogram. Når de skal administrere slike fnugg-store doser, er det stor fare for at brukerne overdoserer og får panikkanfall, kramper eller bad trips. Norge har verdensrekorden i antall dødsfall etter bruk av stoffet PMMA. Fra 2010 og til nå har 28 personer mistet livet av det.

      Like vanlig som at cannabinioider selges i pulverform, er det at kjemikaliet blir tilsatt i eller sprayet på tørket plantemateriale før det selges under navn som «Spice», «herbal blends» eller «herbal highs». Utseendemessig minner slike blandinger om marihuana, og ifølge oppskrifter på internett kan det røykes, spises eller brukes som røkelse akkurat som det. Selv om de markedsføres som urte-produkter, er det kun det kjemiske tilsetningsstoffet som gir ruseffekt; ikke noe av plantematerialet. Derimot kan spiceprodukter som er på markedet også være tilsatt andre rusgivende substanser.^[4] Hvilke psykoaktive stoff blandingene blir tilsatt og hvor mye, varierer så sterkt at effektene er ekstra vanskelige å forutse.

Produksjon og distribusjon

Den som kjenner formlene, kan fremstille syntetiske cannabinoider ved hjelp av standard laboratorieutstyr og lett tilgjengelige reagenser. En økende andel produseres i Kina og India. Salget foregår via mer enn 600 bestillingssider på internett, og brukerne får tilsendt pulver eller stoff i posten.  At det er et voksende marked for denne typen rusgifter kan forklares med at de koster lite. Ulikt legemidler, er tiden det tar fra stoffene utvikles til de kommer i produksjon kort, markedsføringen via internett enkel og nærmest kostnadsfri, og logistikken uproblematisk. Til sammen utfordrer dette alle eksisterende modeller for kontroll av narkotikamarkedet.

      Det europeiske narkotika-overvåkningsorganet EMCDDA i Lisboa har et system for tidlig varsling (EWS) som nå settes på harde prøver. Dit er det til sammen meldt inn 150 nye, ikke-kontrollerte psykoaktive stoffer. Bare i 2011 kom antallet meldinger opp i 36, ifølge deres rapport for 2011. Det er også narkotikaobservatoriet i Lisboa som har identifisert 631 nettsider hvorfra ulike former for «legal highs», i de fleste tilfeller syntetiske cannabinoider, blir markedsført og solgt^[5].

      – Den hurtig skiftende og stadig mer integrerte verden vi lever i, gjenspeiles i et stadig raskere skiftende og integrert narkotikamarked, som synes å tilpasse seg både trusler og muligheter raskt, sa EMCDDAs direktør Wolfgang Götz i en kommentar til tallene. – Dette ser vi ikke bare av antallet nye stoffer som kommer på markedet, men også av deres mangfold og av hvordan de produseres, distribueres og markedsføres.

      Det er lite kunnskap om hvem brukere av cannabinoider og andre designer drugs er, men ifølge UNODC-rapporten, synes flertallet av brukerne å være personer med en historie med stoffbruk.

Kontroll-dilemmaer

Stoffene befinner seg i en juridisk gråsone som noen forveksler med «legal». De er ikke klassifiserte som narkotika i FNs narkotika-konvensjoner, men en rekke land har ført preparatene inn i sine egne narkotikalister. Da spice-preparater på denne måten ble gjort ulovlig i Tyskland i 2009, gikk bruken ned, rapporterer FN.

      De syntetiske stoffene som flest land har klassifisert som narkotika, er først og fremst JWH-018 og mefedron^[6]. AM-2201 er regulert i mindre enn halvparten i EU-området. Alle disse tre stoffene ble tatt inn på den norske narkotikalisten ved forrige årsskifte, som til sammen omfatter åtte syntetisk fremstilte narkotika.

      FN-rapporten betegner likevel det å identifisere og forby stoffene etter hvert som de dukker opp på markedet, som en katt og mus-lek. Tilbyderne er raskt ute med å tilpasse seg endringer i lovverket ved å tilby nye preparater som ennå ikke er underlagt lovgivningen. Hundrevis av nye forbindelser kan raskt erstatte de som blir regulerte, og skaper et konstant behov for å oppdatere eller revidere listene for at de ikke skal bli utdaterte.

Midlertidig ulovlig?

Storbritannia er ett av landene der man i tillegg til å forby enkeltstoffer, har innført en ganske omfattende generell definisjon på stoffer i sin narkotikaliste. Hele grupper av beslektede stoffer forbys midlertidig, basert på egenskaper ved stoffer som allerede er oppdaget eller beslaglagt, eller på preparater med strukturer som likner eller er avledet fra dem (generisk definisjon eller «generic scheduling»). Men selv om mange stoffer på denne måten blir gjort midlertidig ulovlige, dukker det også i Storbritannia opp nye stoffer som ikke faller inn under denne generiske definisjonen.^[7] Ifølge rapporten til FNs narkotikakontrollorgan vil neppe bruken av en generisk definisjon løse kontrollproblemet. Tvert om kan det føre til nye problemer: om nye preparater produseres enda raskere enn de foregående, kan det medføre enda større helserisiko om de tas i bruk. FN er også tvilende i spørsmål om man skal gå bredt ut og advare forbrukerne om hva alle produktene inneholder og hvilken risiko bruken medfører, siden det kan skape «fornyet interesse i disse produktene og dermed indirekte fremme bruk». Likevel er det nettopp det EMCDDA gjør, gjennom ReDNet-prosjektet rettet mot unge, potensielle brukere og personer som er i kontakt med dem.

      FN-rapporten synes å ha større tro på tiltak på tilbudssiden ved å samarbeide med produsentland som Kina og India om å effektivisere kontroll med produksjon og salg. FN-rapporten konkluderer at spice-fenomenet ikke synes å forsvinne, enten lovgiverne benytter en generisk definisjon eller ikke. Selv om noen kjøpere vil holde seg borte når de får vite at stoffene er forbudte og medier rapporterer mer nøkternt om fenomenet enn hittil, vil det ikke forsvinne. Uavhengig av legal status er et stort utvalg av produkter tilgjengelig på internett, produksjon og etterspørsel endrer seg kontinuerlig, og nye stoffer dukker stadig opp.

Cannabinoider i Norge

I november 2011 analyserte Folkehelseinstituttet til sammen 320 blodprøver der politiet hadde mistanke om bruk av narkotika eller rusframkallende legemidler. I tillegg til instituttets ordinære analyseprogram, ble prøvene analysert for et bredest mulig utvalg av syntetiske cannabinoider. Slike stoffer ble påvist i 11 blodprøver, det vil si i ca tre prosent av prøvene som ble analysert.

      Til SIRUS opplyser Tollkontoret i Oslo at de har registrert et utvalg på over hundre forskjellige produkter som de kaller uregistrerte innenfor denne kategorien. De deklareres ofte som potpurri, røkelse eller såkalte «novelty items».

Beslagsfrekvensen for syntetiske cannabinoider er økende. Ifølge KRIPOS består mesteparten av beslagene av cannabinoider i pulverform, men også med plantemateriale som bærere (spice). I første halvår 2012 er det registrert 96 beslag mot 67 beslag i samme periode året før.^[8] De beslaglagte mengdene er imidlertid betydelig mindre i 2012 enn i 2011. (Se tabellen under).

 

Tabell: Beslagsdata for syntetiske cannabinoider

	1. halvår 2010	2011	2012
Beslaglagt mengde (g)	1	7 568	1 185
Antall beslag	1	67	96

 

Hva gjør myndighetene i Norge? Som nevnt ble åtte syntetiske cannabinoider narkotikaklassifiserte i desember 2011. I tillegg er det gjort endringer i narkotikaforskriften som gjør såkalt «generic scheduling» etter engelsk modell mulig også i Norge. I narkotikalisten som ble vedtatt som en del av forskriften den 14. februar 2012, er det listeført 10 stoffgrupper. Dette betyr at alle stoffer i samme stoffgruppe som de som er på narkotikalista, også er narkotika.

         Helse- og omsorgsdepartementet og legemiddelverket utreder også å fjerne adgangen til å bestille reseptbelagte legemidler i posten, og derved gi tollvesenet lovhjemmel til å destruere slike stoffer som blir funnet i postsendinger, ikke bare sende dem i retur, slik de gjør i dag.

         I regjeringsens rusgiftmelding fra 2012 står det at den vil «sørge for» bedre oversikt over internett som markedsplass for nye rusgifter og gjøre stoffene betydelig vanskeligere å importere.

         I Sverige er lovverk som sikrer destruering av skadelige stoffer allerede på plass. Actis mener at regjeringen hurtigst mulig bør gjennomføre løsninger etter modell av Sverige.

         EU-landene arbeider nå med å skape et generelt forbud som kan dekke grupper av kjemiske stoffer (generic ban). Et arbeid med å vedta endringer innenfor den norske straffeloven vil ta lang tid, og Norge har akutt behov for en løsning som kan beskytte unge mennesker mot helseskadelige stoffer som internasjonalt har ført til en rekke dødsfall, uttaler Actis.

Handlingslammelse?

Det har gått lang tid fra de første «legal hights»-produktene var på markedet i 2004, til noen effektiv og reell regulering er kommet på plass. Det har tatt lang tid før internasjonale organer med ansvar for narkotikakontroll har reagert. Sosiolog Ola Røed Bilgrei ved SIRUS kaller det en handlingslammelse.

      – Den skyldes mangelen på tilgjengelige referansepunkter og usikkerhet rundt det faktiske innholdet, sier han i en artikkel i Rus & Samfunn^[9].

      – Produktene har en tendens til å falle i en gråsone mellom kommersielle produkter, legemidler og ulovlige substanser, noe som bidrar til at det mangler klarhet i hvem som har ansvaret, skriver han.

Partene møtes

Den 29. oktober 2012 arrangerte SIRUS et møte om «Det virtuelle narkotikamarkedet», med innledere fra seksjon for narkotikaanalyse ved Kripos, grensekontrollen i Toll- og avgiftsdirektoratet og narkotikagruppen i SIRUS.

      I møtet kom det fram at bare om lag halvparten av stoffene som laboratoriet ved seksjon for narkotikaanalyse får til analyse, kan klassifiseres som narkotika etter samlestoff-kategorien som blant annet Storbritannia bruker.

      Sosiolog Ola Røed Bilgrei ved SIRUS forsker på trendene for globalisering og innovasjon i narkotikaomsetningen, og bruker både syntetiske cannabinioder og andre uregulerte narkotika-produkter som eksempler.

      – Metoder som gjør det mulig å syntetisere kjemikalier til en billig penge, kombinert med muligheter for informasjonsutvikling og markedsføring via internett, har bidratt til det man nærmest kan kalle en revolusjon i måten rusgifter omsettes på, sa han. Han har sett på en rekke brukerstyrte nettsider hvor brukere diskuterer og utveksler erfaringer med bruk og omsetning av nye narkotiske stoffer.

      – Som spredningsagenter for nye rusgifttrender kan disse sidene ha et stort potensiale, og særlig blant unge mennesker med lite rusgiftrelatert erfaring, sier han. – Informasjon og desinformasjon om rusgiftbruk spres ikke lenger utelukkende fysisk gjennom muntlig tale i rusgiftmiljø, men gjøres tilgjengelig for alle som befinner seg på internett.

Her får du oppdatert informasjon

The Recreational Drugs European Network (ReDNet) er et prosjekt opprettet av EMCDDA for å skaffe pålitelig, oppdatert og balansert informasjon om potensielle kort- og langtids konsekvenser ved bruk av uregulerte narkotika-produkter. Målgruppene for prosjektet er unge nåværende eller potensielle brukere samt ansatte i tjenester som er i kontakt med dem. Prosjektet tar sikte på å prøve å bruke SMS, Facebook, Twitter og andre nye medie-plattformer for å gi nøyaktig og ikke-moralistisk informasjon tilpasset målgruppene.

      ReDNet organiserer jevnlig virtuelle seminarer, som en kan melde seg på til via nettsiden www.rednetproject.eu. Norsk partner i prosjektet er forskningsavdelingen ved Stiftelsen Bergensklinikkene.  Her kan man også melde seg på en mailingliste som oppdatert informasjon spres gjennom.   n