Tidsskriftet RUSFRI

En grønn plante

Cannabis – kommer fra hampeplanten – cannabis sativa – og er i utgangspunktet en grønn plante.

Slike er det mange av i naturen, men planten får først en problematisk betydning når den blir tatt i bruk som berusningsmiddel, slik hampeplanten er blitt.. Det er kjent at den rusproduserende komponenten i cannabis, THC, kan framkalle rustilstander. Det er kjent at bruken av cannabisproduktene, hasj, marihuana og cannabisolje også kan framkalle avhengighet, og påvirke brukernes psykiske helse. Men hvor farlig er hasj?

Farlighet

Farlighet kan defineres på mange måter. For eksempel: Hvor mange vil få problemer hvis de begynner å bruke cannabis? Er det fler eller færre enn hvis de i stedet begynner å bruke et annet stoff? Hvor stor risiko utsetter en person seg for dersom han bruker et stoff én gang? Noen stoffer er som kjent farlige ved første forsøk. Hvor stor mengde av et stoff skal det for eksempel til før det forårsaker en overdose? Det siste er kanskje ikke så aktuelt ved cannabisbruk, men vi har også sett at cannabis i spesielle tilfeller kan framkalle hjerteinfarkt hos dertil disponerte personer. Hvor stor er sjansen for avhengighet ved gjentatt bruk? Og dersom man først er blitt avhengig – hvor stor er sjansen for å bli kvitt denne avhengigheten igjen?

Relativ risiko

En måte å vurdere farlighet på er å beregne den s.k. relative risiko, dvs. økningen i sannsynligheten for å pådra seg en helseskade eller sosial skade blant dem som bruker cannabis – sammenlignet med dem som ikke gjør det. Hvis risikoen er større for dem som bruker cannabis enn for dem som ikke bruker det, så vil det si at stoffet er farlig for brukeren. Dette er kanskje likevel den måten å vurdere farlighet på som de fleste cannabisbrukere selv anvender. De innser at det innebærer risiko, men vurderer at det ikke er så farlig at de vil la det være, og de vurderer det opp mot andre stoffer og handlinger som de anser som farligere. Alkohol blir av hasjrøykere ofte framholdt som farligere. Den omfattende bruken av alkohol som de fleste ser i sin nærmeste omkrets kan dermed være med på å rettferdiggjøre cannabisbruk i brukerens egne øyne. Derimot er det få som prøver heroin i første omgang, fordi det blir ansett som ”for farlig” De fleste har brutt mange grenser før de begynner med heroin.

Et folkehelseperspektiv

En annen måte å vurdere farlighet på er å betrakte cannabisbruken i et folkehelseperspektiv. Da er vurderingskriteriet at hvis cannabis skulle nå en viss utbredelsesgrad, hvor stor andel av befolkningen ville da få helseskader eller sosiale skader som følge av cannabisbruk, sammenlignet med dagens skadenivå? Mens individuelle brukere kanskje ser mest på den individuelle risikoen, i den grad de vurderer risiko, må man som organisasjon, myndighet, som politi eller som alminnelig ansvarsbevisst borger også se på folkehelseperspektivet når det gjelder cannabisbruk. Hvor mange vil få problemer, hvor stor belastning vil de utgjøre for hjelpeapparatet, hvor mange familier vil gå til grunne dersom utbredelsen av cannabis for eksempel skulle fordoble seg?

Wayne Hall, en internasjonal størrelse innen medisinsk cannabisforskning, som faktisk foreleste i Oslo samme uke som FMR arrangerte sitt cannabisseminar, sier:
”En type stoffbruk som har en lav relativ risiko, kan ha en liten individuell betydning, men kan ha en stor folkehelsemessig virkning dersom en stor andel av befolkningen er berørt (for eksempel sigarettrøyking og hjertesykelighet). Motsatt kan en type stoffbruk som har høy relativ risiko, likevel ha liten folkehelsemessig betydning, fordi svært få mennesker er berørt, mens den har sterke helsemessige og sosiale skadevirkninger for dem som er berørt. Følgelig må en farevurdering av det personlige og folkehelsemessige skadepotensialet ved cannabis- og annen rusgiftbruk ta i betraktning ikke bare den relative skaderisikoen, men også utbredelsen av bruken og den individuelle sannsynligheten for skadevirkninger.” (Hall, 1995)

En sammenligning

En engelsk forskergruppe har gjort forsøk på å vurdere hvordan cannabis kommer ut når det gjelder relativ risiko, sammenlignet med andre rusgifter. Man har spesielt vurdert avhengighetsfaren og faren for fysiske/helsemessige skader. Man ser da at cannabis befinner seg i et nedre midtskikt når det gjelder avhengighetsfare, men høyere enn for eksempel ecstasy, GHB og sniffemidler, og heller ikke veldig mye lavere enn buprenorfin, som er et morfinerstatningsmiddel. Det er naturligvis veldig vanskelig å gjøre denne typen vurderinger, men vi ser i alle fall at når man gjør det, så kommer ikke cannabis best ut av alle, selv om den kommer bedre ut på eksempelvis avhengighetsfare enn alkohol. Vi ser også at cannabis blir vurdert for å være litt mindre fysisk skadelig enn tobakk, men vi vet jo alle nå at tobakk faktisk er ganske skadelig.

Figur 1: En skala for å fastslå en rusgifts individuelle skade­potensial.

Kilde: Nutt, King, Saulsbury, Blakemore. The Lancet 2007; 369:1047-1053.

En fjerdedel er cannabispasienter

Dersom man ser på hvor mange pasienter som faktisk søker seg til avhengighetsbehandling, for eksempel i EU-landene, og hvor mange av disse som oppgir cannabis som sitt primære rusgiftproblem, ser vi at dette utgjør vel en fjerdedel av alle de nye pasientene. Vi ser at det bare er heroin som fører til flere henvendelser til hjelpeapparatet i 24 EU-land enn cannabis. Cannabis er altså mer avhengighetsskapende og problemskapende enn det har vært vanlig å tenke seg opp gjennom årene.

Figur 2: Nye pasienter i narko-behandling i 24 EU-land i 2006 - etter primær rusgift: heroin, kokain, cannabis, andre sentral- stimulerende stoffer, andre typer rusgifter.

Mange cannabispasienter i Nederland

Nederland er landet med lengst erfaring med en liberal cannabis­politikk i Europa. Her har tallet på polikliniske pasienter med en cannabisavhengighetsdiagnose økt fra i underkant av 2000 i 1994 til i overkant av 6000 i 2005, dvs. en tredobling i løpet av en tiårsperiode. Røyker man cannabis, er det ikke selvsagt at alle de negative effektene kommer i løpet av år en eller år to. Det kan ta tid før cannabisbruken manifesterer seg som et alvorlig problem. Det er for så vidt litt av det samme også med alkohol. Og det er litt av grunnen til at det er så vanskelig å få unge mennesker inn i behandling. Motivasjonen til å slutte kommer ikke før man har begynt å erfare en del negative konsekvenser av rusgiftbruken. Men som man ser, det er ikke et ubetydelig antall personer som søker behandling for sin cannabisavhengighet i Nederland. Det legges også inn til behandling i sykehus ca. 420 pasienter med cannabisavhengighet som primær eller sekundær diagnose. Og for å bli lagt inn til avhengighetsbehandling i sykehus skal man ha en svært sterk avhengighetstilstand.

En omstridt WHO-rapport

For noen år siden ble det laget en rapport, på initiativ fra WHO, og som gjorde en sammenligning mellom cannabis, alkohol og tobakk. Et poeng der var at noe av rapporten ble underkjent av WHO, noe som ble tolket dit hen at helsemyndigheter ville sensurere rapporter som var gunstige for cannabis. Men denne rapporten beskriver mange helsefarer ved cannabisbruk, og forfatterne har følgende konklusjon:

”Med de eksisterende bruksmønstre utgjør cannabis et langt mindre folkehelseproblem enn alkohol og tobakk i de vestlige land.…,men alkohol og tobakk utgjør store folkehelseproblemer, og cannabis’ betydning for folkehelsen kan øke dersom andelen som bruker mye cannabis daglig skulle nærme seg andelen som bruker mye alkohol eller tobakk daglig.” (Hall; Wayne, Room; Robin og Bondy; Susan: ”A Comparative Appraisal of the Health and Psychological Consequences of Alcohol, Cannabis, Nicotine and Opiate Use”, August 1995.)

En av grunnene til at cannabis er et mindre folkehelseproblem enn tobakk og alkohol er naturligvis at mens alkohol er utbredt i alle befolkningslag og 85-90 prosent av den voksne befolkning bruker alkohol, så er det en liten andel av befolkningen som bruker cannabis, og de som bruker det, gjør det ikke regelmessig. Hvis cannabis skulle bli utbredt på samme måten som alkohol og tobakk, ville man få et helt annet og mye sterkere problembilde på cannabis enn det vi har i dag.

Akutte effekter:

Rapporten oppsummerer de akutte effektene slik:

• Engstelse og panikk, spesielt hos uerfarne brukere.
Svekket oppmerksomhet, minne og psykomotorisk koordinasjonsevne under påvirkning av cannabis.
• Muligens en økt risiko for ulykker dersom en person fører motorkjøretøy under påvirkning av cannabis, og spesielt dersom cannabis blir brukt sammen med alkohol.
• Økt risiko for psykotiske symptomer hos personer som er sårbare på grunn av personlig eller familiemessig historie med psykoser

Kroniske effekter:

• Kronisk bronkitt og sykelige vevsforandringer som kan være forstadiet til utvikling av ondartet sykdom.
• Et cannabisavhengighetssyndrom karakterisert av manglende evne til å avstå fra eller kontrollere cannabisbruken.
• Snikende, mindre svekkelse av oppmerksomhetsevne og hukommelse, som består så lenge personen er kronisk påvirket, og som kanskje kan være reversibel etter lang tids avhold fra stoffet.

Hva med alkohol og tobakk?

En liste over tilsvarende individuelle faremomenter ved alkohol eller tobakk vil uten tvil bli både lenger og alvorligere. Men det er ikke så interessant. Det som er interessant er spørsmålet om vi ønsker utbredelse av de ovenfor opplistede skadevirkningene i hele befolkningen i samme grad som vi i dag opplever for alkohol og tobakk. Dersom alkohol var blitt lansert som et nytt nytelsesmiddel i dag, ville vi med de kunnskapene vi i dag har helt sikkert ha forbudt alkohol. Nå har vi imidlertid ikke noe valg når det gjelder alkohol – med 85-90 prosent av den voksne befolkningen som alkoholbrukere. All erfaring viser at et forbud, hvor en så stor andel av befolkningen er brukere av det aktuelle stoffet, er helt umulig å gjennomføre. Vi gjennomførte et slikt forbud mot brennevin og sterkvin i Norge etter folkeavstemning i 1919, hvor det var et flertall for forbud, men hvor det var et flertall i mot i de store byene, hvor forbudet ble sabotert. Når det gjelder cannabis er situasjonen en helt annen. Her er det en liten minoritet som er regelmessige brukere, det store flertallet er for at vi skal ha et fortsatt forbud, og da er det mulig å gjennomføre et forbud. Og det er det som absolutt vil føre til minst skadevirkninger på lang sikt.

Wayne Hall har forsøkt å karakterisere skadevirkningene ved cannabis, og sammenligne dem i styrkegrad med alkohol og heroin. Resultatet vises i tabell 1.

Tabell 1: Ulike stoffers potensial for helseskader: (Wayne Hall mfl, 1999)

Vi ser at når det for eksempel gjelder varige skader på foster, så vurderes cannabis å ha en like stor negativ påvirkning som heroin, mens avhengighetsfaren er like stor for cannabis som for både heroin og alkohol. Vi ser at cannabis i større grad enn heroin vurderes i stand til å framkalle mental sykdom. Tabellen viser ikke utslag for hjertesykdom ved cannabis, men det burde kanskje ha vært med.

Reinås gikk også igjennom data fra norske og internasjonale epidemiologiske undersøkelser, og slo fast at cannabisbruken blant ungdom i Norge har gått ned siden år 2000. Også blant unge voksne, dvs. folk i aldersgruppen 20-30 år er det en minoritet på ca. 10 prosent som har brukt cannabis i løpet av de siste 6 månedene. Internasjonalt ligger Norge langt bedre an en for eksempel England, Danmark eller Nederland. En internasjonal utvikling som imidlertid også er kommet til Norge, er at THC-innholdet i en del av den cannabisen som omsettes er blitt høyere.

Konklusjon

Reinås hadde følgende konklusjoner: Det er for det første ingen tvil om at cannabis er et skadelig stoff. Det interessante er heller ikke om cannabis er mer eller mindre skadelig enn andre stoffer, men om vi ønsker en økning i skadevirkningene fra dette stoffet, i tillegg til de skadevirkningene vi allerede har fra andre stoffer, som alkohol og tobakk.

Dersom vi greier å redusere bruken av tobakk og alkohol, vil vi sannsynligvis også greie redusere bruken av cannabis enda mer.