Hver tiende elev i grunnskolen og videregående skole i Sverige vokser opp i familier med alkoholproblem. Til sammen mellom 150.000 og 200.000 barn. I 40 år har en kjent til at disse lever under veldig sterkt psykisk stress som påvirker dem under oppveksten og seinere i livet. (alkoholpolitiska kommissionen).

Med Sveriges tilpasning til EU og alkoholpolitikken der, vil stadig flere barn og familier rammes.

Våren 1994 var Alkoholpolitiska kommissionen klar med sin utredning "Barn - Foreldre - Alkohol". Utredningen var en svært nedslående sammenfatning av hva en visste om barn i familier med alkoholproblemer i Sverige. Som sakkyndig i kommisjonen hadde en engasjert en av de mest framstående på området, Per-Anders Rydelius, professor i barnepsykiatri.

30 års arbeid

I nesten 30 år har Per-Anders Rydelius arbeidet med barn i familier med alkoholproblemer. I begynnelsen av 70-tallet studerte han til lege i Umeå, der professoren i barnepsykiatri, Ingvar Nylander, hadde ansvar for kurset i barnepsykiatri og blant annet foreleste om barn i alkoholistfamilier. I sine forelesninger gikk Nylander ut fra sin egen studie fra 50-tallet av 140 familier med mer enn 200 barn der fedrene var alkoholister. I sin studie, som ble lagt fram i 1960, viste Nylander at ingen av barnepsykiaternes tester pekte mot at symptomene skulle skyldes forholdene i hjemmet og ledet sjelden til at fedrenes alkoholisme ble oppdaget. (nylander, 1960)

I vanlige tilfeller anses en avhandling uaktuell etter fem år. Men seinere studier viser at den er blitt mer aktuell for hvert år som har gått. I 1987 ble det gjort en undersøkelse i Japan om barn i alkoholistfamilier. Til tross for at Japan har en helt annen kultur, viste disse barna de samme symptomene som de svenske barna i Nylanders undersøkelse.

I sin avhandling pekte Nylander på ti symptomer som var veldig vanlige blant barna: hodeverk, underlivssmerter, søvnvansker, tretthet, de var deprimerte, uvel, følelsesmessig labile, engstelige, aggressive og hadde problemer i forhold til sine kamerater. Sju symptomer forekom bare blant alkoholistbarna: Synlige rykninger, tretthet, uvelhet, forstyrrende tale, ufrivillig avføring, aggressiv atferd og asosialitet.

Jo eldre barna ble, desto flere symptomer. De fysiske symptomene var vanligere blant eldre jenter (10-12 år) enn blant de eldre guttene. Jentene hadde oftere underlivssmerter, mens guttene var rastløse og hadde talevansker. Hos de yngre barna, var det ingen større forskjell mellom gutter og jenter. Guttenes symptomer var tydeligere, de var urolige, nervøse og utagerende og havnet hos barnepsykiateren. Jentene reagerte mer innadvendt, fikk hodepine, vondt i magen og havnet i den somatiske helsetjenesten.

Tente på ideen

Når Per-Anders Rydelius lyttet til Nylanders forelesninger, ble han interessert i dennes forskning. De to innså at de hadde samme tverrvitenskapelige syn på problemet, at barns reaksjoner må ses ut fra så vel psykologiske og sosiale som genetiske faktorer. Da Nylander foreslo at Rydelius skulle følge opp og undersøke hvordan det hadde gått med alkoholistbarna, var han ikke sein om å gripe ideen.

Før han startet sin egen undersøkelse, søkte han i litteraturen etter andre studier om barn til alkoholister, men resultatet var magert og ingen holdt samme standard som Nylanders avhandling. En undersøkelse konstaterte at alkoholistbarna ofte hadde en aggressiv legning, og predikerte økt risiko for alkoholisme i framtida. En annen undersøkelse, en tiårsoppfølging, kom fram til at alkoholistbarna fikk en mer pessimistisk legning, dårlig motivasjon for arbeid og studier, hadde dårlige kameratrelasjoner og var ofte kjent for kriminalitet og egne alkoholproblemer.

Noen undersøkelser tydet på at jenter til svært alkoholiserte menn var utsatt for risiko for incest fra sine fedre. Flere undersøkelser pekte på at unge alkoholister ofte hadde vokst opp i alkoholisthjem og tidlig vist tegn på asosialitet. Et flertall av studier om barn som var adoptert bort fra alkoholisthjem, mente at genetiske faktorer var den mest sannsynlige forklaringen til at de likevel utviklet alkoholisme som voksne.

På midten av 70-tallet var Rydelius klar med sin foreløpige rapport. Det hadde gått 15 år siden Nylander ble ferdig med sin avhandling, og resultatene var foruroligende. 11 prosent av alkoholistbarna ble gjenfunnet i barnevernsnemndenes register, sammenliknet med 0,6 prosent av barna i kontrollgruppa. Under oppveksten hadde de begått forbrytelser eller misbrukt alkohol og narkotika. 12 prosent (sammenliknet med 0,4 prosent) var registrert for alkoholforseelser, for eksempel promillekjøring eller drikking på arbeidsplassen. Nærmere 20 prosent var notert i kriminalregisteret, mot knapt 8 prosent av kontrollgruppa (rydelius, 1981).

Rydelius kunne skille ut to grupper i undersøkelsen: De det hadde gått dårlig for, først og fremst gutter som hadde begått ulike typer forbrytelser, og en gruppe det hadde gått bra for, mest jenter.

Resultatene ble presentert i en artikkelserie om alkoholistbarna i Dagens Nyheter, og Rydelius sa at han trodde at mange av dem det hadde gått bra med trolig hadde fått kroppslige plager og nevroser. Amerikanske undersøkelser hadde vist at i familier med følelsesmessige forstyrrelser reagerte guttene ofte med kriminalitet og jentene med nerve-plager.

Kritisk

Reporteren intervjuet Ingvar Nylander som var kritisk til at det ikke hadde blitt noen satsing på barn fra familier med alkoholproblemer.

- Vi har helsestasjoner, barne- og ungdomspsykiatri, fireårskontroller, daghjem og fritidshjem. Vi bygger ut behandling og omsorg for barn som har det ganske bra. Men disse barna kommer ikke til barnepleiesentralene og daghjemmene, sa Ingvar Nylander. Han henviste til en undersøkelse i barne- og ungdomspsykiatrien som viste at bare 7 prosent av de som går til PBU (barne- og ungdomspsykiatrien) kommer fra alkoholisthjem.

- Vi burde ta en del av alt det som satses på mer vellykkede barn og hjelpe den store gruppa av glemte barn, sa Nylander. De handikappede har i det minste en omsorgsledelse i ryggen. Disse barna har ingen.

Da Rydelius på begynnelsen av 80-tallet presenterte sin avhandling, fikk en tydelige bevis på hva som har skjedd med alkoholistbarna i løpet av 20 år og hvordan samfunnet har kastet dem som baller mellom helsevesenet, sosialtjenesten og kriminalomsorgen. Hver tredje gutt hadde selv fått problemer, både med alkohol og narkotika. Hver annen gutt var registrert for kriminelle handlinger, sammenliknet med hver fjerde gutt i kontrollgruppa.

Jentene hadde greid seg bedre, men de søkte derimot mye oftere gynekologisk behandling for underlivsplager enn jentene i kontrollgruppa. Mange av jentene var også registrert hos ulike myndigheter og institusjoner, bl.a, hos barnevernsnemndene for asosialitet i sin ungdom.

Rydelius undersøkelse slo fast at barn til alkoholiserte fedre hadde langt større risiko for å få problemer både med alkohol og narkotika. De hadde mye større behov for somatisk helsetjeneste og psykiatri på grunn av sitt misbruk. Guttene havnet mye oftere enn guttene i kontrollgruppa på sykehus for forgiftning, selvmordsforsøk og skader etter mishandling. En liknende tendens ble registrert hos jentene. Det sterkeste signalet på at gutter i tenåra kunne utvikle alvorlige tilpasningsproblemer, bli kriminelle, misbrukte alkohol og narkotika og ofte bli sykmeldte, var at de som barn hadde vist aggressiv atferd og hadde dårlig tenner fordi foreldrene ikke tok dem til tannlegen.

Verst for guttene?

Guttenes kriminalitet var ofte voldsom - væpnet ran, mishandling, voldtekt, drap og som volder andres død på grunn av promillekjøring.

Rydelius studerte skjult misbruk blant alkoholiserte leger, tannleger og advokater og konstaterte at barna like ofte utviklet kriminalitet, misstilpasning og rusgiftproblemer som alkoholistbarna i arbeiderhjem.

Et spørsmål som han ikke kunne finne noe svar på, var hvorfor det gikk bedre men jentene enn med guttene. I Nylanders undersøkelse hadde jentene i like stor t omfang vist symptom på utrygghet og psykiske forstyrrelser som guttene. En tenkbar forklaring kunne være at det fantes en felles "mannlig" faktor, som Nylander tidligere hadde berørt i sin avhandling. Der hadde han påvist at når mødrene var i god psykisk balanse, hadde også jentene det bedre. Derimot hadde guttene det verre hvis foreldrene var skilt og faren fraværende.

Med utgangspunkt i guttenes situasjon, fryktet Rydelius at den økende alkoholismen blant kvinner skulle lede til at jenter gikk en likende utvikling i møte - på 70-tallet hadde hver fjerde jente under 19 år blitt tatt hånd om på grunn av fyll, hvilket kan innebære at skillet mellom gutter og jenter etter hvert jevnes ut.

Rydelius undersøkelse bekreftet også Nylanders iakttakelser når det gjaldt samfunnets innsatser. Barna var ofte velkjente og hadde vært i kontakt med helsetjeneste, sosialtjeneste, psykiatri, politi og kriminalomsorg, men siden disse ikke samarbeidet, visste ikke den ene va den andre foretok seg. Dessuten hadde ikke barnepsykiaterne lykkes fange opp barna, da få av dem søkte hjelp i barne- og ungdomspsykiatri-tjenesten.

Men hans undersøkelse viste også at barna, som voksne, gikk ulike livsskjebner i møte. Selv om de hadde vokst opp under likeartede forhold, til og med i samme familie, kunne de som voksne leve ulike liv. Av to brødre kunne den ene bli misbruker og kriminell, mens den andre tilpasset seg til et velfungerende liv.

Maskrosbarn

- Men vi har ikke mange forklaringer på hvorfor visse barn, såkalte "maskrosbarn" (maskros=hestehov) ser ut til å være mindre sårbare, rammes mindre og tilpasser seg bra i livet, til tross for en vanskelig oppvekst, sier Per-Anders Rydelius.

I sin avhandling hadde Rydelius berørt flere foruroligende tendenser for framtida, blant annet at stadig flere skolejenter drikker alkohol og at det var risiko for at det ville fortsete på 80-tallet. Mange av hans spådommer er blitt bekreftet. Alkoholistene er blitt stadig flere. Skoleundesøkelser viser at jenter nå drikker like mye som gutter. Over 80 prosent av jentene har vært fulle en gang, hvilket øker risikoen for flere kvinnelige alkoholister i framtida.

Samtidig viser utredningen at politikere og myndigheter i Sverige har minsket sin innsats for barn. Personalet i mødrehelsetjenesten, barnehelsetjenesten, barneomsorgen, skolehelsetjenesten og sosialtjenesten klager over reduserte ressurser og at de første som lider av nedskjæringene er barna.

Verre i EU

Siden Sverige gikk inn i EU, har myndighetene i rask takt begynt å tilpasse seg alkoholpolitikken i unionen. Svenskene får ta med seg mangedobbelte mengder alkohol når de har vært utenlands. Sosialministeren har sagt at Sverige i framtida må senke prisene på alkohol og tillate alkoholsalg i matbutikker. I følge en internasjonal forskergruppe, vil dette betydelig forverre situasjonen. Forskerne har studert hva som ville skje dersom Sverige senket prisene til tysk nivå og solgte alkohol i dagligvarebutikker. Alkoholforbruket i Sverige skulle da fordobles og føre til en firedobling av antallet storkonsumenter, hvilket ville føre til at enda flere barn vokste opp i familier med alkoholproblemer.

Med sitt alkoholpolitiske syn og politikk, har Sverige og de øvrige landene i Norden vært unike. Med en restriktiv alkoholpolitikk har en lykkes holde alkoholskadene nede. Høye priser og monopolsystem var frukten av en alkohol- og sosialpolitisk bevissthet, som fulgte med folkebevegelsenes kamp for bedre sosiale forhold i begynnelsen av det forrige hundreåret, en bevissthet som gradvis har forvitret i løpet av 1900-tallets andre halvdel, der en glemte de erfaringene som hadde ført fram til en restriktiv alkoholpolitikk.

- Hva kommer det av at den svenske befolkningen på begynnelsen av sekelet var beredt på å innføre totalforbud mot alkohol? spør Per-Anders Rydelius. Det må jo skyldes at folk anså alkoholen som skadelig. Det må skyldes at befolkningen hadde slike opplevelser. Men da motboka (rasjoneringssystemet) forsvant (på 50-tallet),var det få som hadde kunnskaper om alkoholens egentlige farlighet, og edruskapsdiskusjonen tippet over. Jeg tror at tida har gjort at menneskene ikke lenger ser hvor farlig alkoholen er. Spørsmålet er hvor mye verre det må bli. Allerede nå dør det 5.000-7.000 personer av alkoholrelaterte problemer og sykdommer i Sverige. Det er 6-8 estonia-katastrofer hvert år. Alkoholrelaterte sykdommer er det ledende folkehelseproblemet blant 20-60-åringer. 40 prosent av pasientene i psykiatrien har alkoholproblem. Alkoholen koster svensk helsetjeneste, sosialtjeneste og kriminalomsorg minst 20 milliarder hvert år. Det er like mye som den videregående skolen koster.

Og verre skal det bli.

Referanser

  1. Alkohoholpolitiska kommissionens utredning "Barn Föräldrar Alkohol", 1996
  2. Nylander, Ingvar, "Children of alcoholic Fathers", 1960
  3. Rydelius, Per-Anders: "Children of Alcoholic Fathers", 1981