Alkoholreklame har vært forbudt i Norge siden 1975. Alkoholloven av 2. juni 1989 regulerer i dag reklameforbudet. I lovens § 9-2 står det:
"Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt."
Denne setningen ble ikke endret ved lovrevisjonen i 1997. Alkoholholdig drikk er definert i lovens § 1-3 til å gjelde drikk som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol. I 1990 sendte Sosialdepartementet ut et rundskriv (I-16/90) hvor reklameforbudet ble presisert. I rundskrivets punkt 10.4 uttalte Sosialdepartementet følgende om lovens § 9 -2:
"Også annonser som kun inneholder alkoholprodusentens navn og/eller firmamerke rammes av forbudet, idet annonsens hensikt vil være å fremme alkoholsalget."
Aass Bryggeri AS, Hansa Bryggeri AS og Norsk Bryggeri- og Minneralvannsindustris Forening reiste den 25. februar 1997 søksmål mot staten v/Sosialdepartementet med påstand om at bryggeriene er berettiget til å bruke sine firmamerker/logoer i markedsføringsøyemed. En medvirkende årsak til stevningen var at sportsklubben Brann og Drammen håndballklubb hadde blitt pålagt å fjerne bryggerilogoene på sine respektive drakter. Et av hovedargumentene til bryggeriene var at de også produserer andre varer enn øl. Denne saken verserer fremdeles i rettssystemet og er berammet til behandling i retten i desember i år. Selv om rettssaken vedrører den gamle loven, er det grunn til å tro at den også får betydning for tolkningen av den nye loven.
I denne prosessen har bryggeriforeningen bl.a. innhentet en juridisk betenkning fra professor dr. juris Erik Boe. I sin betenkning "I hvilken grad stiller reklameforbudet for alkohol seg i veien for å bruke bryggerinavn eller bryggerilogoer i markedsføringen?" datert 22. mai 1998, skriver Boe bl.a.:
"Settingen for reklamen i det virkelige livet vil ha betydning for hvordan reklamen skal bli oppfattet. Reklame på ishockey- eller fotballdrakter gir et eksempel. I idrettsammenhenger er det nesten like viktig å få markert at "idrett og alkohol hører ikke sammen" som at "bil og alkohol hører ikke sammen" eller at "båt og alkohol hører ikke sammen". Ikke bare etisk, men også rettslig, må bryggeriene "gå på gummisåler" i slike sammenhenger for å unngå å bli tatt for å snikreklamere for alkohol.
Det betyr ikke at enhver reklame med bryggerinavn er forbudt på ishockey eller fotballdrakter.....Holder vi oss < > til hva alkoholloven og forskrifter tillater, må vi ikke tape av syne at det er forvekslingsfaren som avgjør om draktreklame er lovlig. Har draktene ikke bare påskriften "Hansa" eller "Hansa bryggeri", men tydelig tilkjennegir at det er lettølet eller mineralvannet som draktene promoterer, f.eks med ordene "Hansa lettøl" eller "Hansa brus med sitronsmak", kan draktreklamen ikke angripes. Ren egenreklame for foretaket, med påskriften "Hansa" eller enda verre "Hansa bryggeri", vil neppe duge i denne sammenhengen. Vi får snart vite hva retten mener om dette i den saken som nå står for Oslo byrett.."
I 1997 ble alkoholloven på nytt revidert. Bakgrunnen for revisjonen var den tiltakende snikreklamen for alkohol som en blant annet så i forbindelse med idrettsarrangementer. Her kan nevenes at på Brann stadion i Bergen i 1996 og i 1997 hadde Hansa en rekke reklameseil med bildet av et halvliterglass og teksten "lagret lengst - verdt å vente på" svært synlig. At dette var reklame for lettøl var det kun mulig å oppfatte dersom en stod svært nær reklameseilene. Den nye loven har først og fremst betydning for i hvilken grad logoen til bryggeriene kan brukes sammen med et alkoholfritt eller alkoholsvakt produkt. Selv om den nye loven også er omstridt, så legger alle som uttaler seg klart vekt på at det minimum er forvekslingsfaren med alkoholsterke produkter som er av avgjørende betydning for om en reklamen for et alkoholfritt eller alkoholsvakt produkt skal vurderes som ulovlig. �