Tidsskriftet RUSFRI

I utgangspunktet er det et uttrykk i det norske språk som heter ”Å spille seg fra gård og grunn”, med kort eller terning. Det var en ulykke fra gammelt av, fordi man spilte seg fra både bosted og jobb. Man tenker kanskje at det må ha vært noen uansvarlige idioter som kunne gjøre noe så dumt, sa Fekjær. Men etter at spilleproblemer nærmest har eksplodert i Norge fra slutten av 90-tallet av, har mange flere fått et møte med dem vi kaller spilleavhengige, og blitt sjokkert over hva de da møter.

Spilleren er som deg og meg

For det første virker de som påfallende vanlige mennesker. Dersom de skulle være ”uansvarlige idioter”, så har de fleste av dem i alle fall ikke vist det på andre livsområder, men tvert i mot hatt en utmerket styring på livet inntil spilleproblemet kom.

For det andre er problemene veldig dramatiske. Fekjær har jobbet med psykiatri og rusgiftproblemer siden slutten av 60-tallet, men har ikke møtt noen tilstand som til de grader medfører et knust selvbilde som spilleavhengighet gjør. Relasjonene ødelegges. En spilleavhengig som deler bolig og økonomi med en partner, havner i 99 prosent av tilfellene i konflikt. Unntaket er de som har en partner som spiller selv. Selvfølgelig bryter økonomien sammen, og arbeidsevnen svekkes eller forsvinner.

Spilleavhengighet har hos de fleste en sterk karakter av tvangshandling, sterkere enn hos de fleste rusgiftavhengige, sa Fekjær. Han fortalte om en mann i Vestfold som hadde forbannet seg på at han aldri mer skulle putte en mynt på en spilleautomat. Det gikk greitt så lenge han var blakk, men så kom neste lønning, og han ble desperat, svettende, skjelvende og svært urolig. For å løse problemet tok han ut pengene i sedler og brant dem opp. Folk som ikke har møtt spilleavhengige vil synes at dette er komisk, men folk som selv lider av spilleavhengighet, skjønner det godt.

Fekjær hadde også hatt en mann på kontoret som hadde spilt bort rundt 2 millioner kroner, bolig, en hustru og tre barn, og selvfølgelig jobben. Han hadde overveid om han ikke skulle få amputert hendene sine, slik at han ikke kunne spille. Han gjorde det ikke, men fantasiene om det er et sterkt vitnemål om den subjektive opplevelsen av tvangshandling.

De med dårligst råd bidrar mest

Pengespill er i utgangspunktet en omfordeling av penger, styrt helt eller delvis av tilfeldigheter, sa Fekjær. Og for alle lovlige spill, tar arrangørene en stor provisjon for å foreta denne omfordelingen. For hundre år siden var alle pengespill forbudt, men i 1913 vedtok Stortinget et begrenset pengelotteri til inntekt for gode saker, og så kom gradvis flere spill.

Bondepartiet kjørte igjennom travspill i Stortinget på 20-tallet. Femøringsautomater kom i 1937. Fotballtipping kom etter krigen, men man måtte levere kupongen på onsdag, og hadde god nedkjølingstid, slik at man ble ikke hektet på det. Så begynte det å ta av på 80-tallet, og tok helt av på 90-tallet. Så går det noen år før problemene akkumuleres til en størrelse, uten den helt store oppmerksomhet, fordi dette er et problem man ikke forteller til noen, dersom man ikke er helt nødt. Derfor gikk det enda litt tid innen hjelpeapparatet oppdaget problemet.

Formålet med pengespill har alltid vært å loppe spillerne for penger til ett eller annet godt formål. Pengespill er altså en metode for å få folk til å gi ufrivillige gaver til gode formål, gitt i den falske tro at de skal tjene på det selv. Det reklameres mer for pengespill enn for noen andre varer og tjenester. Det ville våre oldeforeldre nektet å tro, sa Fekjær, og særlig at det var staten som sto bak det.

Hvor store er vinnersjansene?

Reklamen dreier seg jo bare om toppgevinster, men over 99 prosent taper. Det er blitt et uttrykk at det og det skal jeg kjøpe og dit og dit skal jeg reise når jeg vinner i Lotto. Men å vinne i Lotto er: 82-83 prosent av gevinstene er like store som gjennomsnittsinnsatsen, ca. 50 kroner. Hver uke sender Norsk Tipping dette beløpet ut til over 100 000 nordmenn. Det er sikkert bra for sysselsettingen i Hamar-området, men ingen særlig samfunnsgagnlig innsats ellers. Over 99 prosent av gevinstene er på under 300 kroner, ikke stort å forandre livet dramatisk med. Hvis man fyller ut en full Lotto-kupong hver uke, kan man forvente å få en førstegevinst med ca. 9800 års mellomrom. Likevel har reklamen fått oss til å tro at det er spennende med Lotto-trekning. Men dersom gleden ved å vinne 1000 kroner er så stor at den er verdt 1500 kroner, så velbekomme, sa Fekjær. Av Lotto og tilsvarende spill, beholder Norsk Tipping ca. halvparten av inntektene selv.

En av Fekjærs pasienter skrev et dikt i Dagbladet:
”Til min kjære spilleautomat
Takk for søvnløshet og svimmelhet.
Takk for mage- og tarmproblemer.
Takk for skam og skyldfølelse.
Depresjon, selvmordstanker og sosial isolasjon har du også gitt meg.
Takket være deg har jeg begynt å lyve og bedra.
Mine opptjente penger gir jeg deg.
Du har vært en trofast venn, alltid der når jeg har trengt deg.
Uten deg hadde jeg hatt kone og barn, med alle de problemene det innebærer.
Penger på kontoen som jeg ikke hadde visst hva jeg skulle brukt til.
Du er en samfunsstøtte. Det har det norske Storting bestemt.

«Spilleavhengig”

Han var 39 år, en solid arbeidskar, hadde flyttet hjem til mor og far på grunn av økonomien. Onkel hadde tatt ham med på travbanen da han var guttunge, og han hadde i sitt voksne liv spilt bestandig. Til tross for at alle oppfattet ham som en kjekk mann, hadde han aldri nærmet seg det motsatte kjønn, fordi han oppfattet seg selv som en taper, og hans eneste utenlandsreise var en gåtur over en bru til Russland da han var i Finnmark i militæret. På kursdagen, den 10. november, hadde denne mannen vært spillefri i ett år og fire dager, fortalte Fekjær. Livet hans er nå blitt helt annerledes.

Hvilke spill er farligst?

Det er først og fremst de hurtige spillene som skaper problemer. Automater skaper uten sammenligning flest, selv om nettpoker nå er kommet opp på annenplass. Også hvis vi sammenligner omsetningen på de enkelte spill med hyppigheten av problemer, så er automater i særklasse verst. En del, først og fremst menn, spiller seg bort på sportstipping, trav, oddsen, og nå også nettpoker. 80 prosent av de spilleavhengige begynner med en pen gevinst når de begynner å spille. Det gjør noe rart med hodet ditt, sa Fekjær. Man tolker tapene etterpå som midlertidig uflaks, for man har jo vist at man er god.

På ett eller annet tidspunkt kommer man til en situasjon hvor man har spilt bort pengene til husleien eller andre vitale ting, og tenker at ens eneste håp er å vinne tilbake det man har tapt. Og da er hundreogett ute. For på for eksempel trav og poker kan du øke og øke og øke innsatsen slik at gjelda øker raskt.

Oppsummering av skadevirkninger

Personlig

• Skam og skyldfølelse
• Depresjon, angst selvmord
• Stress
• Dårlig helse

Økonomisk

• Pengeproblemer
• Gjeld
• Konkurs

Relasjoner

• Konflikter
• Samlivsbrudd
• Sosial isolasjon
• Vold

Arbeid

• Nedsatt ytelse
• Fravær

Strafferettslig

• Underslag, annen vinningskriminalitet
• Vold

For samfunnet

• Økte utgifter (sosial og helse)
• Redusert produktivitet

Hentet fra den australske legeforeningens tidsskrift.

Underslag

Et spesielt tragisk trekk er at dersom spilleavhengige har tilgang til penger som ikke er deres egne, foretar de ofte et hemmelig, ”midlertidig” lån, og de mener å låne, de har ikke forbryterske hensikter, og har ikke vært borti andre kriminelle saker enn fartsbøter og parkeringsbøter. Dette blir ikke oppdaget, og ”lånet” skal bare vare inntil hellet snur, og det snur jo aldri. En historie fra Drammen Tingrett, en sak mot en administrerende direktør som var knyttet til ledelsen av en stor norsk bedrift. Han var i 60-årene. Firmaet oppdaget plutselig at det manglet rundt en million kroner i kassa. Fekjær ba ham ta med kona til første time, og hun startet med å si noe karateristisk: ”Jeg venter bare på at jeg skal våkne av dette forferdelige marerittet”. Hun hadde vært gift med ham i over 40 år, og kunne ikke tro det var sant at denne stø, solide, flinke mannen hadde gjort dette. Han fikk en streng dom.

Vi har ikke bare mange, lett-tilgjengelige automater i Norge, vi har også uvanlig grove automater - også i forhold til penger. Med middels fart på spillet må man regne med å tape ca. 40 kroner i minuttet. Dersom vi betrakter dem som spiller på disse automatene, ser vi at flertallet ikke har råd til å stå der svært lenge. Det forekommer i alle yrkesgrupper og sosiale lag, om lag 3 menn for hver kvinne med problemer, men det er en overhyppighet blant folk med lav inntekt og utdanning. Finansdepartementet kaller det frivillig skattlegging. En ting er hvor frivillig det er. Men denne skatten er ikke progressiv, men regressiv, den rammer dem som har minst hardest.

Hvorfor spiller nordmenn så mye?

Hvorfor spiller nordmenn så mye? De tenker ikke på samme måte som ved annen pengebruk. Fordi vi alle er hjernevasket, når det gjelder spill, til å tenke at det kan skje. Og alt kan skje. Fekjær brukte seg selv som eksempel. Han er 66 år, og det kunne være en sjanse for at han kunne dø på vei ut av forelesningssalen. Det ville i alle fall være mye mer sannsynlig enn at han skulle bli Lotto-millionær, sa han. Men vi er hjernevasket med slagord som ”Lett å spille, lett å vinne” og ”Spill og vinn” osv. I motivene for å spille inngår et element av urealistisk optimisme, eller ”Positiv tenkning” som det heter. I motivene for å spille svarer i en SIRUS-undersøkelse 72 prosent av problemspillere at ”I dag kommer jeg til å ha mer flaks enn jeg pleier å ha”.

Det er en del mekanismer som utløser og opprettholder spilleavhengighet. Den mest obligatoriske er den tidlige gevinsten. Den eneste måten å vinne på, skriver Liza Marklund i en bok, er å vinne med en gang, slutte med en gang og beholde gevinsten. Og det er det ingen som gjør, av dem som vinner med en gang. En dame i førtiårsalderen, alene med en gutt i puberteten, var inne hos Fekjær for første gang. Året før hadde venninnen overtalt henne til å gå på bingo, og til å putte den første mynten på en automat. Ut kom 11 000 kroner. Hvis noen prøver å si at de da ikke ville ha spilt mer i en sånn situasjon, er det lite troverdig. Det er klart intet inspirerer så mye til spill som gevinster.

Kampen for å vinne tilbake det tapte

Men når den tidlige gevinsten er nevnt, er ”chasing the losses” den største grunnen til at spillingen fortsetter, kampen for å vinne tilbake det tapte. Det skyldes både de økonomiske problemene og kampen for å redde et ødelagt selvbilde. Mennesket er også et overtroisk dyr, og hengir seg ofte til magisk tenkning. Man merker seg omstendighetene da man vant en pen gevinst, og prøver å gjenskape dem, måten man trykket på knappen, klærne man hadde på seg, tiden på døgnet da man vant. The gambler’s fallacy – spillerens feilslutning - er troen på at tilfeldigheter jevner seg ut på kort sikt, ikke bare på lang sikt. Men selv om det er femti prosent sjanse for krone eller mynt, er ikke sjansen større for krone, selv om det er blitt mynt fire ganger på rad. Mynten har ingen hukommelse. Ved spill på automat fører denne feilslutningen til tankeganger som: ”Nå har jeg spilt og tapt så lenge – nå må det bli gevinst”. Og det er jo tåpelig å slutte like før man skal få en gevinst.

”Easy come – easy go” er et ordspråk som beskriver holdningen mange spillere har dersom de har fått en større gevinst. ”Bare litt til” er en annen holdning som er utbredt. Når man har kjempegjeld på grunn av oddsspill eller lignende, er det vanskelig å slippe drømmen om at man ved hjelp av en større innsats og riktige tips nå kan løse hele problemet, særlig når en ikke ser andre utveier. Automater i Norge er et tilfeldighetsspill som har en ny trekning med halvannet sekunds mellomrom, 40 ganger i minuttet, og de stjeler spillerens oppmerksomhet mer enn noe annet. En del, særlig eldre og middelaldrende, deprimerte kvinner, benytter automaten til å slippe å tenke på det ellers triste tankeinnholdet de har. Det er så godt å slippe, selv om nedturen er brutal etterpå.

Automater er og blir hovedproblemet

Automater er og blir hovedproblemet. Hvordan kan noen spille bort månedslønnen på en automat i løpet av noen timer? Ingen tenker på forhånd at det er det de skal gjøre. De skal bare prøve litt – 50-200 kroner kanskje. Og det er en udramatisk avgjørelse. Det er lov til å tape litt. Unntaksvis vinner de, når de bare skal prøve litt, og det er jo bare idioter som slutter når de for en gangs skyld har en heldig dag. Men det vanlige er selvfølgelig at man taper, og det er smertefullt. Selv om man kanskje har råd til den økonomiske siden av det, er ydmykelsen ved å bli lurt av den dumme kassa for fem tusende gang ikke til å bære, det må gjøres ugjort. Og det kan bare gjøres ugjort på en måte, ved å vinne pengene tilbake. Derfor tas den lille udramatiske avgjørelsen om å bare prøve litt til. Og litt til. Og litt til. De kan ha en positiv magefølelse. De kan føle at nå har de tapt så lenge at nå er det snart deres tur, noen slags rettferdighet må det være her i verden. Og så er det synspunktet at: ”Han som kommer etter meg, skal ikke få mine penger”. En postmann hadde spilt bort månedslønna, og bak ham sto det en han kalte for ”Ei gammel kjerring” og spurte hvordan det var å spille. Og så hjalp han henne å putte på en mynt, og ut kom månedslønna, ”mine penger”, mannen var jo desperat. Mannen, som var fotballdommer på si, var så hekta at det hadde forekommet at han hadde blåst av en fotballkamp 10 minutter før slutt en gang for å rekke nærbutikkens automat før den stengte. Alle protesterte, men dommeren er suveren.

WHOs diagnosesystem, ICD-10 er veldig vagt når det gjelder spilleavhengighet. Men i det amerikanske diagnosesystemet DSM-IV, har en vilkårlig satt grensen for spilleavhengighet (pathological gambling) ved positive svar på minst 5 symptomer. Men en rekke forskere har funnet ut at det holder lenge med to positive svar, nemlig på spørsmålene: ”Har du noen gang følt behov for å spille for mer og mer penger?” og ”Har du noen gang løyet for mennesker som er viktige for deg, om hvor mye du spiller?” Svarer man ja på disse to, kan man kalles en patologisk spiller.

Behandlingsresultatene er gode

Behandling av spilleavhengige er en takknemlig oppgave. For behandlere som er vant til å arbeide med rusgiftavhengighet, er spilleavhengighetsbehandling et godt middel mot utbrenthet, fordi behandlingsresultatene er mye bedre, og pasientene er langt mindre ambivalente når det gjelder målet. Det er snakk om å modifisere atferd, og det er mange fellestrekk med behandling av rusgiftavhengighet. Derfor er også behandlere og forskere på spilleavhengighet ofte rekruttert fra rusgiftfeltet. Men en må lære seg noe i tillegg. Mange spilleavhengige føler, når purringene og inkassovarslene kommer, at de ikke kan gjøre noe med det. De kan ikke betale likevel, og så lar de det bare ligge, noen ganger slutter de å åpne posten. Da kommer en del straffegebyrer i tillegg til rentene, så det er veldig dyrt. Man kan overleve på en ”hvit”, lovlig gjeld i dette landet, og i verste fall kan man få gjeldsordning. Men noen har gjeld til norsk, eller russisk eller kosovoalbansk mafia, hvor innkreverne har meget håndfaste metoder, og det kan være et virkelig problem. En av Fekjærs pasienter ikke bare flyttet for å komme unna torpedoene, men han fikk departementets tillatelse til å forandre både for- og etternavn også.

Spilleavhengighet er et veldig utbredt problem. Hele behandlingsapparatet jobber jo egentlig for å overflødiggjøre seg selv, men på spilleavhengighetsfeltet er det større mulighet til å greie det enn på mange andre områder. For spilleavhengighet er i all hovedsak et politikerskapt problem. Problemene med private pengespill er ubetydelige i vår tid. Seddelforbudet som ble innført sist sommer har allerede hjulpet mye. Først og fremst er nå allmennhet og politikere blitt klar over at det er et alvorlig problem. Hver dag skjer det familieoppløsninger på grunn av pengespill. Kanskje må problemene bli enda verre før de blir bedre. Men i utgangspunktet er spilleavhengighet lettere å forebygge enn mange andre problemer vi sliter med i samfunnet.