- Vår oppfatning er at alle som selv nytter rusgifter, er en del av problemet omkring rusgiftbruken i samfunnet. Vi mener også at alle som aktivt nekter å bruke rusgifter, er en del av løsningen på problemet. Hvilke motiver ligger så bak denne måten å oppfatte problemet på?
Vårt syn på bruk av rusgifter
Det er i første rekke to forhold som ligger til grunn for vårt syn på eget bruk. Det første forholdet gjelder selve rusgiftkulturen og hvordan den føres videre og stadig kan eksistere. Spørsmålet gjelder også hva som er den viktigste delen av rusgiftkulturen. Vi ser det slik at det er de mennesker som selv bruker rusgifter som utgjør den viktigste delen av rusgiftkulturen. Uten brukerne kan den ikke leve videre. Å selv bruke rusgifter innebærer da at en gir sin støtte til rusgiftkulturen. Og man er dermed en del av årsakene til de resultater rusgiftkulturen gir. Ett av disse resultatene er det vi kaller politisk passivisering. (Dette begrepet er forklart i artikkelen om Glanton Dowdell - se foran).
Samfunnsforandring
For å forstå betydningen av eget bruk må vi ta opp noen av resultatene av denne politiske passiviseringa.
I en kamp mot skjevheter i samfunnet er det viktig at så mange som mulig tar del i kampen for at den skal ha framgang. En av vanskelighetene med å få folk med seg i en kamp er at de ofte har overført (kanalisert) sin misnøye med forholdene til noe annet enn kamp mot misforholdene.
En vanlig utvei til overføring av misnøye er bruken av ulike rusgifter. At denne utveien finnes kommer av at rusgiftkulturen finnes. Hvor vanlig denne utveien er eller blir avhenger av hvor sterk rusgiftkulturen er. Å støtte rusgiftkulturen ved selv å bruke rusgifter innebærer da til dels å være med på å vise at denne mulige utvei finnes, og til dels øke kulturens styrke. Dermed svekkes kampen mot de skjevheter som utløser misnøyen.
Om en selv aktivt gjennom politisk arbeid kjemper mot misforholda i samfunnet, så innebærer eget bruk av rusgifter en støtte til rusgiftkulturen og at en svekker mulighetene til omfattende kamp - en kamp der så mange som mulig deltar.
Nå har vi tatt opp hva enkeltmenneskers bruk av rusgifter betyr for rusgiftkulturens eksistens og styrke. Vi har også pekt på noen av de resultater den gir. Spørsmålet gjelder nå hvilke former for rusgiftbruk som skaper problemer og andre negative effekter hos den enkelte bruker. Dette er det andre forholdet som ligger til grunn for vår måte å se på eget bruk av rusgifter.
Negative effekter ved egen bruk
Vår oppfatning er at det er en stor del av rusgiftene som skaper direkte problemer og negative effekter hos brukeren selv. Vi har her en annen holdning enn den vanligste i debatten om rusgifter i dag. Det kommer av at utgangspunktet er forskjellig. Vårt utgangspunkt er hvilken funksjon selve bruken har hos brukeren, i stedet for at vi ser etter hvilke mengder og hvor ofte en bruker rusgifta. Om vi bruker alkohol som eksempel på ei rusgift, innebærer det utgangspunktet som er vanligst i dag at personlige alkoholproblemer er knytta til hvor mye en drikker og hvor ofte en gjør det. Jo mer alkohol en drikker ved hver anledning en drikker, desto større er risikoen for at en skal få alkoholproblemer.
Fra vårt utgangspunkt skulle en kunne uttrykke det slik: To øl etter hver dag er negativt om disse brukes som en måte å koble av fra en stressende arbeidssituasjon. Problemet med øl i den situasjonen er bl.a. at den konserverer den pressende arbeidssituasjonen. Øl blir en utvei og kan sees på som en måte å bortlede misforholdet på. Øl leder ikke til en forbedring av situasjonen, men gjør mulighetene for kamp mot misforholdene mindre. Dette er således et eksempel på politisk passivisering.
Mange som i dag bruker ulike rusgifter, ser ikke sin egen bruk som problematisk for seg selv og kamerater. De ser bruken utifra det vanligste utgangspunktet idag, at bruk blir misbruk om rusgifta blir brukt for ofte og i for store mengder. Men vi ser på den gruppa som bruker forskjellige rusgifter og slik skaper problemer og negative effekter som en mye større del av problemet enn en vanligvis regner med i dag. Denne grupa utgjør kanskje en overveiende del av den totale rusgiftbrukergruppa.
Nekt å bruke rusgifter
Ut fra disse to forhold må det være tydelig for alle som vil være med i kampen mot lite tilfredsstillende forhold i samfunnet, at en ikke bruker rusgifter. Dette både for å hjelpe andre til å delta i kampen gjennom å minske styrken og utbredelsen av rusgiftkulturen. Og for selv ikke å vanskeliggjøre og dermed redusere kampen ved de negative effekter som egen bruk av rusgifter gir.