For lesere som ønsker å studere disse i større om.fang, kan en finne de fleste, med en kort om.tale på www.rusreformen.no. Dersom du ønsker å lese hele uttalelsen og/eller gjennomgå absolutt alle høringssvar, se link i slutten av artikkelen.
RIKSADVOKATEN
Det må utvikles nye virkemidler
«Riksadvokaten gir – etter atskillig overveielse – sin prinsipielle tilslutning til utvalgets forslag om å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika. Slik atferd er fortsatt uønsket, men bør ikke len.ger bekjempes med straff. Men det er en ufravikelig forutsetning for dette standpunktet at dersom trus.selen om straff skal tas bort, må det utvikles nye virkemidler som er mer forpliktende enn det som følger av forslaget som nå er lagt frem. Et alterna.tivt oppfølgingsapparat må være utredet og vedtatt før en så omfattende rusreform kan settes i kraft.»
Straffens effekt
«Som påtalemyndighet har vi en oppriktig tro på forebygging gjennom riktig tilpassede straffereak.sjoner, som ett av samfunnets virkemidler for å re.dusere omfanget av rusmisbruk i samfunnet, og de negative konsekvensene av dette. Det er vår erfa.ring at straff og straffetrussel virker – også for bruk og besittelse av narkotika – overfor mange. Men dette gjelder i liten eller ingen grad overfor de langt.komne narkomane. Riksadvokaten har derfor i fle.re år gitt uttrykk for at politiet ikke skal prioritere å avdekke bruk hos langtkomne narkomane, og at politiets innsats mot bruk og besittelse av narkotika – ikke minst i forhold til unge – bør innrettes på å forhindre nyrekruttering.»
Normdannende effekt
«Ved å opprettholde straffetrusselen videreføres en normdannende effekt som vi mener strafflegging utvilsomt har. Man unngår dessuten den pedago.giske utfordring der er å skulle forklare – herunder å få allmennheten til å forstå – forskjellen på avkri.minalisering og legalisering.» (Les hele uttalelsen fra riksadvokaten, se link i slutten av artikkelen).
DEN NORSKE LEGEFORENING
Om avkriminalisering
«Legeforeningen støtter ikke en generell avkrimina.lisering av bruk og besittelse av narkotika til egen bruk.» …
«For folk flest vil det være svært krevende å skille mellom avkriminalisering og legalisering, når bruk av narkotika under gitte terskelverdier i praksis ikke vil få noen konsekvenser for den som opp.dages av politiet, utover at stoffet blir beslaglagt.
Legeforeningen stiller seg negative til denne utvidel.sen av målgruppen.»
Om sanksjoner ved narkotikabruk
«Manglende oppmøte til rådgivning må følges av sanksjon for gruppen av personer som ikke har problematisk bruk av rusmidler.»
Om kommunale rådgivningsenheter
«Særlig er delen som dreier seg om organisering av den kommunale rådgivningsenheten mangelfull.»
En forskyvning i liberal retning
«Man kan diskutere hvorvidt straff er riktig virke.middel i møte med slike lovbrudd, men Legefore.ningen stiller spørsmål ved om leilighetsbruk av illegale stoffer skal være et ansvar for helsevesenet. Det er svært usikkert om denne gruppen har be.hov for eller ønske om helsehjelp. Dermed fremstår utvalgets tolkning av mandatet i hovedsak som en forskyvning i liberal retning ved at det å sikre helse.hjelp til de rusavhengige brukes som argument for å avkriminalisere all bruk og tilhørende befatning med illegale rusmidler.»
Forslaget kan føre til nyrekruttering av sårbare grupper
«Mange vil kunne enes om at personer med en ru.savhengighet vil ha bedre nytte av behandling enn av straff. Problemet med den foreslåtte reformen er at den i liten grad treffer akkurat denne målgrup.pen, men tvert imot legger til rette for at nye og sårbare grupper kan rekrutteres til misbruk og av.hengighet og unndras kontroll.»
For folk flest vil det være svært krevende å skille mellom avkriminalisering og legalisering, når bruk av narkotika under gitte terskelverdier i praksis ikke vil få noen konsekvenser for den som oppdages av politiet, utover at stoffet blir beslaglagt.
Senke terskelen for bruk
«Legeforeningen mener avkriminalisering for grup.pen med rekreasjonsbrukere kan gi uheldige konse.kvenser ved at særlig unge ikke lenger frykter straff.
Dersom rusreformen medfører en holdningsendring til narkotika, vil det kunne senke terskelen for bruk, noe som med stor sikkerhet vil gi økt omfang av problematisk bruk av rusmidler.»
«Når straffetrusselen (også alternative straffe-
reaksjoner) under en viss terskelverdi fjernes for alle brukere vil narkotikabruk kunne ufarlig.gjøres, normaliseres og øke, spesielt i ungdoms-
befolkningen.»
Fjerning av stigma
«Spørsmålet er om man her bommer på målet og kan ende opp med å oppnå det stikk motsatte av intensjonen: nemlig en mer positiv holdning til eksperimentering og bruk av narkotika generelt i samfunnet, men en like negativ holdning til den som har en avhengighet.
Negative holdninger kan også være knyttet til konse.kvensene en rusavhengighet har for evne til å delta i arbeidsliv og skole, avvikende atferd, og redusert evne til å ivareta og tilpasse seg andre. Disse holdningene forsvinner ikke om man generelt gjør narkotika mer tilgjengelig, slik man her legger opp til.»
Vi har gode reaksjonsformer i dag
«Legeforeningen minner om at det i dag finnes mo.deller i forebyggende hensikt som erfaringsmessig fungerer positivt for unge personer som pågripes med for eksempel cannabis, gjennom kontrakt på den lokale politistasjon eventuelt i kombinasjon med frivillig avlagte urinprøver hos fastlege.»
Terskelverdier for straffefri innehav og bruk av narkotika
«Utvalget har ikke tatt hensyn til kombinasjon av ulike stoffer og terskelverdien for cannabis er fra FHI angitt å være langt over 100 brukerdøgn for ikke-tilvendte brukere og mellom 20-40 brukerdøgn for tilvendte brukere.»
FOLKEHELSEINSTITUTTET
Effekt for rekreasjonsbrukere:
«Eksempelvis er det estimert at det finnes ca. 200 000 personer som har brukt cannabis en eller flere ganger siste år (Bretteville-Jensen 2019 kapit.tel 10). En generell avkriminalisering av alle ulov.lige stoffer vil med andre ord ha effekt for et stort antall rekreasjonsbrukere, …»
Om rusreformutvalgets foreslåtte straffefrie terskelverdier:
«I sum ser man at en bruker kan ha doser som vil være under «terskelen» for 10 forskjellige stoffer og som samlet er tilstrekkelig for daglig bruk av en rusdose i ca. ett år.»
Om ressurser til rådgivningsenheter i kommunene
«Det legges til grunn at de rådgivende enhetene skal ta utgangspunkt i det eksisterende tilbudet i kommunen, men likevel foreslås det (side 332) at denne rådgivende enheten skal ha medisinskfaglig, psykologfaglig, sosialfaglig, erfaringsbasert og bar.nevernfaglig kompetanse. I forslaget fra Rusrefor.mutvalget skal denne modellen gjennomføres uten tilføring av ekstra ressurser.»
«Uten økte ressurser er det er heller ingen grunn til å anta at flere vil søke behandling eller at flere vil få bedre oppfølging enn det en kan innenfor dagens system.»
Om engstelse for å oppsøke hjelpeapparatet p.g.a. frykt for straff.
«Vi ønsker å gjøre oppmerksom på at det ikke fin.nes studier som har undersøkt om personer i Norge ikke kontakter tiltaksapparatet i frykt for straff.»
Om avkriminalisering i Portugal
«Studier som undersøker effekten av avkriminalise.ring i Portugal har betydelige metodiske svakheter (se for eksempel Greenwald, 2009; Hughes og Ste.vens, 2007). Det finnes eksempelvis ikke undersø.kelser av narkotikabruk i den generelle befolkningen før reformen ble innført, og dermed blir en før-og-etter sammenligning av narkotikabruk ikke mulig.»
«Portugal, som ble trukket fram i Regjeringens mandat til Rusreformutvalget, gir eksempelvis mu.lighet for å gi gebyr (relativt vanlig reaksjon overfor rekreasjonsbrukere som tas gjentatte ganger), men åpner også for å ilegge en rekke ikke-økonomiske sanksjoner som forbud mot å oppholde seg på be.stemte steder, forbud mot å omgås visse personer, mot å forlate landet, plikt til jevnlig oppmøte på angitte steder, yrkesforbud for yrker der rusmiddel.bruken kan medføre fare, tap av rett til å besitte våpen og tap av rettigheter til å disponere midler de mottar fra det offentlige.»
Om mulig økning i narkotikabruk som følge av reformen:
«Utvalget definerer ikke hva de legger i begrepet «ikke nevneverdig økning». Betyr det 5% økning, 2% økning eller 1 %? Tar vi et eksempel med ca.nnabis, vil en 2% økning bety at ca. 20 000 flere unge voksne mellom 16 og 30 vil prøve rusmidde.let. En amerikansk studie estimerte at ca. hver tien.de som prøver cannabis blir avhengig (hver sjette dersom en starter tidlig) (Anthony et al, 1997).»
«Samlet sett bidrar de overnevnte punktene til at for.utsetningen om at bruken ikke vil endres nevnever.dig etter den foreslåtte endringen i kontrollpolitik.ken, ikke er tilstrekkelig vitenskapelig begrunnet.»
DET NASJONALE STATSADVOKATEMBETET (NAST)
Klart forebyggende effekt
«Den strenge politikken og domstolspraksis har etter vår mening hatt en klar forebyggende effekt, Ikke minst overfor organisert kriminalitet som ser stort profittpotensiale i narkotikainnførsel og om.setning i Norge.»
Jager ikke slitne narkomane
«Enkelte myter er skapt de senere år i samfunns.debatten om narkotikapolitikken. En påstand er at politiet «jager slitne narkomane».
Denne påstanden gjentas til stadighet også i den po.litiske debatten. Man kan spekulere i motivene for dette, er det bevisst desinformasjon for å begrunne en liberalisering av narkotikapolitikken? Noen rot i virkeligheten har denne myten ikke. Riksadvokaten sier klart i mål og prioriteringsdirektiv at det er de alvorlige narkotikasakene som skal prioriteres.
Det er en klar nedgang i antallet anmeldelser av narkotikaavhengige. Dette gjenfinnes i statistikk fra Politidirektoratet (Link til STRASAK-rapporten i slutten av artikkelen).
Flere medieoppslag viser også dette, for eksempel artikkelen fra Dagsavisen, ”Politiet skal ikke løpe etter slitne narkomane”.
(Link til artikkelen i slutten av artikkelen).
Overdoser
«i samfunnsdebatten er et repeterende argument for avkriminalisering/liberalisering at Norge er på Europatoppen i overdosedødsfall.
Utvalget skriver at antall narkotikautløste døds.fall i Norge er relativt høyt sammenlignet med an.dre land i Europa. Dette er – fremholder utvalget – tall som må tolkes med varsomhet, blant annet på grunn av systematisk underrapportering i enkel.te land og ulike analyse- og rapporteringsrutiner. Denne konklusjonen støttes av EMCDDA i en rap.port fra januar 2019. (Link i slutten av artikkelen).
Portugal
«NAST mener at ordningen i Portugal tilsvarer man.ge av dagens virkemidler i Norge, for eksempel rus.kontrakt med oppfølging, konfliktråd for ungdom mellom 15 og 18 år, narkotikaprogram med dom.stolskontroll, ungdomsstraff/ungdomsoppfølging el.ler påtaleunnlatelser på vilkår, samt betinget fengsel.»
Flere meninger om strafflegging
«NAST viser til at en arbeidsgruppe nedsatt av Justis- og Politidepartementet i 2010 for å utrede alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkoti.kalovbrudd, la til grunn at «statene har en plikt til å strafflegge forsettlig anskaffelse, besittelse, kjøp og salg av narkotiske stoffer til personlig bruk, se side 172 i utredningen.»
En gavepakke til de kriminelle
«I den offentlige debatt og fra politiet om Rusre.formutvalgets forslag har enkelte omtalt forslaget om avkriminalisering av innehav innenfor de såkal.te terskelverdiene av narkotika, som de gavepakke til organisert kriminalitet. En avkriminalisering vil øke etterspørselen etter narkotika.
Profittmotiver er det mest typiske kjennetegnet ved organisert kriminalitet. Narkotikakriminalitet er en sentral inntektskilde for organiserte kriminel.le og muliggjør også annen kriminalitet, hvitvas.king av straffbart utbytte og herunder finansiering av terror. I kampen om narkotikamarkedene tyr kriminelle gjenger til drap og annen vold, trusler og utpressing m.v.
Dersom en avkriminalisering gjennomføres med de kvantumsgrenser/terskelverdier det legges opp til, vil det bli vanskeligere å pågripe reelle selgere av narkotika og det vil bli vanskeligere å utvise uten.landske selgere av narkotika på gateplan.»
Skrinlegg hele greia
«Rusreformutvalgets forslag er etter vår mening et eksperiment med risiko for uoversiktlige skadevirk.ninger på rusfeltet. NAST vil foreslå at forslaget til rusreform skrinlegges.»
BARNEOMBUDET
For dårlig utredet
«Barneombudet er enig med utvalget i at en av.kriminalisering av bruk og besittelse av ulovlige rusmidler til eget bruk kan ha flere positive kon.sekvenser, også for ungdom. Muligheten for dialog med og hjelp til både ungdom og foreldre uten frykt for strafferettslige reaksjoner kan ha store fordeler. Barneombudet mener likevel at mulige konsekven.ser av forslagene ikke er godt nok utredet med hen.syn til barn og unge.»
Mangelfull kunnskap
«Våre bekymringer knytter seg i hovedsak til føl.gende sider ved forslaget:
• Det er en vesentlig svakhet ved utredningen at det konkluderer på bakgrunn av mangelfull kunnskap om eventuelle konsekvenser de fore.slåtte lovendringene vil ha for narkotikabruk blant barn og unge, og hvordan de eventuelt skal følges opp.
• Slik regelverket er i dag, stilles det ikke tydelige nok krav til helsetjenestene og andre relevante tjenester som skal sørge for forebyggende arbeid og behandling til barn og unge med problema.tisk rusbruk. Dette må endres før innføring av en eventuell reform, og det må settes av res.surser til å styrke dette arbeidet. Reformen må innebære et reelt løft for forebyggende arbeid og rusbehandling rettet mot barn og unge.
• Før innføring av en eventuell reform må det sik.res at politiet vil prioritere arbeid med å fore.bygge og avdekke rusbruk blant barn og unge.»
UTESEKSJONEN I TRONDHEIM
Brukerdrevet
«I etterkant av at NOU rapporten ble offentlig så har vi oppfattet at mye av debatten er brukerdrevet og at den kan oppfattes som polarisert. der man enten er for straff eller for hjelp.
Igjen så savner vi som jobber med ungdom en stør.re differensiering og flere forslag på hvordan vi kan få til å møte alle brukergruppene på best mulig måte.»
Viktig med politinærvær
«Fokus på hva vi mister, ikke bare det vi oppnår.»
Før reformen allerede er iverksatt så ser vi tenden.sen at politiet melder at de ikke opplever det som meningsfullt å være tilstede i belastede miljøet, da det er ingenting de kan gjøre uansett.
Viktig med tidlig inngripen
«Faren med innføringen av rusreformen er at det vil ta lengre tid før en ungdom med et skadelig rusbruk blir fanget opp, og at veien ut blir hardere jo lengre man har kommet og at det vil kreve en mer spesia.lisert hjelpetjeneste med tilgang og myndighet til å overføre saker til spesialisthelsetjenesten.»
Hva kan vi vente av en 13-åring?
«Det vil trolig være for mye å forlange at en 13-åring som eksperimenterer med rus forstår (eller velger å forstå) forskjellen mellom ”avkriminalisering” og ”ikke lenger kriminelt.»
SENTER FOR RUS- OG AVHENGIGHETSFORSKNING – SERAF
Nye sanksjonsmodeller?
«Ved SERAF er vi bekymret over at de foreslåt.te endringene, med «valgfri» sanksjon, vil kunne føre til en betydelig svekkelse av den allmenn.forebyggende effekten dagens lovforbud antas å ha på rusmiddelbruk og rusrelaterte problemer, spesielt i lys av det norske fordelaktige utgangs.punktet med dagens lave rusmiddelbruks- og problembyrde.»
«Ved SERAF vurderer man at det i større grad bør utforskes sanksjonsmodeller for rusmiddelbruk som er mer differensierte og basert på kombina.sjon av både justissektoren og helsesektoren, f.eks. mulighet for valg av endringsfokusert russamtale som alternativ til annen sanksjon (gjerne sivilretts.lig sanksjon).»
Utredningen mest opptatt av fengsel
«Store deler av utredningen og i enda større grad den offentlige debatten rundt rusreformen som fe.nomen preges av en generell drøfting av kriminali.sering og bruk av politiressurser og fengsling mm. Bruk og oppbevaring av små mengder, åpenbart til eget bruk, straffes i dag vanligvis ikke med tiltale etter straffeloven og med fengsling.
En siktelse etter slik bruk/besittelse reises normalt etter Legemiddelloven som har en øvre grense på 6 mnd fengsel. Loven nødvendiggjør ikke offentlig på.tale. Politiet praktiserer i samsvar med dette i stor grad bruk av advarsler og ofte bøter. Dersom det opprettes en siktelse, inngår bruk og besittelse nesten uten unntak som en del av en samledom med andre lovbrudd av ulik type, eller etter gjentatte lovbrudd.
Konsekvensen av dette er at reformen, slik den foreslås, bare kan forventes å føre til en begrenset reduksjon i fengsling og langvarig straff, det vil si den fengslingsorienterte delen av «restriktiv ruspolitikk». I drøftingen av dagens narkotikapolitikk fremheves ofte langvarig fengsling og det tilhøren.de høye antallet fengselsdøgn med høye kostnader, som begrunnelse for reform. Utvalget fremhever at bruken av kriminalisering er et virkemiddel som skal forbeholdes de mest alvorlige handlingene slik at det skal være samsvar mellom handling og straf.fereaksjon.
Straffeloven regulerer salg og omsetning, smug.ling og annen narkotikarelatert kriminalitet, noe som er rimelig å oppfatte som alvorlig kriminalitet. Med den avgrensningen utvalgets arbeid er basert på, vil reformene derfor i liten grad forventes å endre dagens fengslingspraksis og omfang. Kunn.skapsgrunnlaget om hvor ofte bruk og besittelse faktisk fører til fengselsstraff alene eller i kombi.nasjon med andre saker og om eventuelt fravær av bruk- og besittelseselementet i en samledom ville gitt annet straffeutfall er i dag svakt.»
Nedvurderer kombinerte hjelpetiltak
«I helse- og sosialtjenestene er det i dag først og fremst tilgangen på adekvat kompetanse og kapasi.tet som setter begrensninger. Dette er utfordringer som handler om ressursunderskudd i helse- og so.sialsektoren.
Utvalgsrapporten drøfter flere evalueringer som påpeker både ressursmangel, samhandlingsvansker og kvalifikasjonsmangler og viser at samfunnet i flere runder har øktbevilgningene og forsøkt å stimulere til kunnskapsutvikling uten at vi av den grunn er i mål. Utvalget har imidlertid få reform.forslag som med rimelighet kan sies å peke på løs.ninger i forhold til de eksisterende mer generelle ressursvanskene i helse- og sosialsektoren, hvor det i stedet foreslås ytterligere tilføring av oppgaver gjennom utvalgets forslag. Det er derimot en ten.dens til at rapporten nedvurderer hjelpetiltak som bygger på ulike former for myndighet fra straffe.rettsapparatet slik som behandling under soning og straffefritak eller nedsettelse av straff under forut.setning av behandling m.v.
Empirien for denne nedvurderingen av slike re.habiliterende straffetiltak i regi av rettsapparatet er etter vår mening svak. Vår anbefaling er at kunn.skapsgrunnlaget omkring kombinerte og sammen.satte strategier der både justissektoren og helse- og sosialsektorens virkemiddel tas i bruk bør styrkes, før store veivalg i politikkutformingen tas.»
Legale midler brukes mer enn illegale
«Et forbud vil imidlertid bare kunne forventes å ha allmennforebyggende effekt, dersom flere kriterier ved reaksjonsformen for lovbrudd er oppfylt. Noen slike kriterier er knyttet til kunnskap og aksept i befolkningen for loven og til grad av rettshåndhe.velse. Her varierer situasjonen både mellom ulike land og i ulike miljøer innen det enkelte landet.
Det er imidlertid et helt generelt funn at legale rusmidler over alt og i alle land brukes langt mer enn illegale midler. Selve den legale status ser ut til å medføre økt aksept, tilgjengelighet (opplevd og faktisk) og omsetning.
På et generelt grunnlag må det derfor være rimelig å konkludere at lovmessig forbud må antas å ha en allmennpreventiv og derved forebyggende og norm.dannende effekt, forutsatt en viss straffetrussel.»
Hvordan erstatte straffetrusselens forebyggende effekt?
«Det fremkommer ikke klart fra utvalgets forslag hva som skal være kunnskapsbaserte og virksomme tiltak som erstatter den forebyggende effekten man legger opp til å fjerne, ved å fjerne straffetrusselen ved forbudet.
Det kan synes som om Reformutvalget aktivt søker å foreslå reaksjonsformer som går lengst mu.lig i retning av å fjerne all form for trussel om sank.sjon for lovbruddet.»
Helsehjelp uten behov for helsehjelp?
«Det å tilby en begrenset helseressurs som samfun.net besitter, til personer som ikke er i behov av hel.sehjelp synes å være en uriktig prioritering, spesielt gitt at forventningen om individuelt forebyggende effekt er lav.»
Økt tilgjengelighet rammer de mest sårbare hardest
«Utvalget redegjør omfattende for en stor del av den epidemiologiske litteraturen om hvem som rammes av straffebestemmelser av ulik type, spesi.elt rusmiddellovgivningen. Vi vurderer likevel rede.gjørelsen som utilstrekkelig, særlig når det gjelder legale rusmidler.
Tre forhold er relevante. Den første er at tilgjen.geligheten i form av sosial aksept og enkel tilgang er sentral i omfanget av f.eks. alkoholbruk. Jo ofte.re en er i brukssituasjoner og dess fler man kjenner som bruker, desto oftere prøver man midlene.
Den andre er at en rekke sårbarhetsfaktorer (ge.netisk, kvalitet på tidlige relasjoner, omsorgssvikt, rusbruk og vansker i hjemmet, funksjonsvansker) har vesentlig innvirkning på utviklingen av bruken. En bruker med mange sårbarhetsfaktorer har langt større risiko for å utvikle bruksproblemer, eventuelt ruslidelser. Høy tilgjengelighet i samfunnet rammer altså i særlig grad de sårbare i en befolkning. Dette er begrunnelsen for en restriktiv og solidarisk rus.politikk.
Det tredje er at episodisk ‘generell opplysning og informasjon’ som virkemiddel har forsknings.messig nokså svakt belegg, som forebyggende vir.kemiddel».
«Utvalget påpeker med rette at det er en sterk sam.menheng mellom sosial klasse og repressive tiltak som fengslinger. Fengselspopulasjonen har en sterkt økt forekomst av psykiske vansker og sosiale pro.blemer sammenliknet med gjennomsnittsbefolknin.gen. Utvalget påpeker videre at politiaksjoner og repressive tiltak derfor rammer sosialt skjevt. Det.te er ikke unikt for rusrelatert problematikk innen kriminalitetsfeltet. Personer med sosiale ressurser og støttende nettverk vil både i mindre grad bli rammet og kan i større grad beskyttes mot uheldig virkninger av kriminalisering.
Bruk av bøter rammer først og fremst de som har dårligst råd. Dette er riktig, men det er også riktig at sosiale vansker og vanskeligstilte nettverk samvarierer i stor grad med skadelig rusmiddel.bruk. Tiltak som øker tilgjengelighet og rusmid.delaksept, rammer derfor også sosialt skjevt. Det gir en økt risiko og ulempe spesielt for de med lave.re sosiale ressurser.
Reformer med økt bruk av regelverk og rutiner som øker tilgjengelighet kan umyndiggjøre hjel.peapparatet og er derfor et tveegget sverd, som kan bidra til ytterligere sosial forverring for nye og eta.blerte rusmiddelbrukere.»
Stigmatisering
«Et begrep som vies plass i NOU 2019/26 er «stig.matisering». Utvalget knytter dette nesten uteluk.kende til beskrivelse og konsekvens av politi-inn.grep med tilhørende reaksjoner. Det er riktig at brukere ofte opplever stigmatisering og at dette kan ha negative følger.
Det er imidlertid ikke riktig å knytte dette ensidig til kriminaliseringen og eller spesifikke straffereaksjo.ner. Rusmiddelbruk kan medføre atferdsendringer, kriminalitet (annet enn bruk og besittelse) og andre former for sosiale reaksjoner fra sosiale omgivelser, skoleverk, kollegaer og arbeidsplasser. Alvorlig rus.middelbruk gir ofte funksjonssvikt.
Det er sannsynlig at rusmiddelbruken og funk.sjonssvikten i seg er bidragsytende til stigmatisering. Pasienter i rusbehandling (f.eks. LAR) opplever stigmatisering [30]. Personer med rusmiddelproble.mer vil oppleve stigmatisering som følge av rusbru.ken og livsstilen som er uavhengig av stigmatisering som følge av straffereaksjoner. Øker rusbruken og tilhørende problemer i befolkningen vil flere enn i dag kunne erfare stigmatisering knyttet til proble.matisk rusmiddelbruk.»
Les mer her:
Høring - Rusreform fra straff til hjelp
Uttalelse fra Riksadvokaten (PDF)
Høringssvar fra Uteseksjonen i Trondheim
Høringssvar fra Det nasjonale statsadvokatembetet