Hurtigtestene har en påvisningsgrense (terskelverdi, cut-off), og
resultatet er enten påvist stoff (positivt) eller ikke påvist (negativt). De
sier ingenting om når, eller hvor mye stoff som ble inntatt. Et positivt
hurtigtestresultat er ikke godt nok som bevis for politi, kriminalomsorg,
barnevern eller ved arbeidslivstesting. Det må alltid bekreftes med en spesifikk
analytisk metode. Det er også en del rusgifter som det ikke finnes hurtigtester
for, slik som GHB, buprenorfin (Subutex®) og LSD. Ved bruk av hurtigtester gir
man fra seg muligheten til å påvise disse stoffene. Du kan lese mer om dette hos
Nasjonalt Folkehelseinstitutt.
Hurtigtester (strimmeltester) som kan gi utslag på narkotika i urinprøver, er tilsynelatende en enkel metode å bruke for å finne ut om en person har inntatt illegale rusgifter. Men når testresultatet foreligger, kommer spørsmålet: Hvor sikkert er resultatet?