Tidsskriftet RUSFRI

Vi takker for invitasjonen til å avgi høringsuttalelse når det gjelder alkoholpolitisk handlingsplan for Oslo kommune 2024-2028. Planen beskriver hovedprinsippene i det som skal bli Oslos alkoholpolitikk for de kommende 4 årene.

NOEN FORUTSETNINGER

FMR er enige i hovedlinjene i den alkoholpolitikk som byrådet skisserer i handlingsplanen. Men det er likevel viktig å legge inn noen grunnleggende forutsetninger:

«Alkoholbruk er en av de viktigste risikofaktorene for tap av friske leveår i befolkningen, og medfører også kostnader for andre enn brukeren selv. For eksempel kostnader for behandling for sykdom og skader, kostnader i rettsvesenet og hjelpeapparatet og kostnader i arbeidslivet. I tillegg kommer menneskelige kostnader knyttet til omsorgssvikt, frykt, ulykker, vold og annen type rusrelatert kriminalitet, fosterskader og andre tredjepartsskader.» (Nasjonal alkoholstrategi 2021-2025».

Men risikoen for sykdom øker med gjennomsnittlig alkoholinntak, og selv et lavt alkoholinntak innebærer en viss risiko for alkoholrelatert sykdom eller skade.

Fra samme kilde:
«Den tiendedelen av befolkningen som drikker mest, konsumerer om lag halvparten av det samlete alkoholforbruket.»

Vi ser at mye av storforbruket av alkohol skjer på utelivsarenaen. Det er etter FMRs syn grunn til å finne tiltak som kan innskrenke alkoholkonsumet blant denne delen av forbrukerne.

Nasjonal alkoholstrategi vier også den måteholdne delen av alkoholbrukerne oppmerksomhet:
«Denne gruppen står for en relativt stor del av de alkoholrelaterte problemene. Men risikoen for sykdom øker med gjennomsnittlig alkoholinntak, og selv et lavt alkoholinntak innebærer en viss risiko for alkoholrelatert sykdom eller skade. På befolkningsnivå ser vi derfor at sykdomsbyrden av en rekke utbredte og alvorlige sykdommer, deriblant enkelte kreftformer og hjerte-karsykdommer, er størst i den delen av befolkningen som ikke tilhører høyrisikogruppen. Dette gjelder også størstedelen av de akutte, alkoholrelaterte problemene. Derfor er alkoholreguleringene begrunnet i et folkehelseperspektiv.

Når tilgjengeligheten til alkohol øker, går gjennomsnittsforbruket opp. Når gjennomsnittsforbruket i befolkingen går opp, øker forbruket både blant normalforbrukere og blant storforbrukere. Dette fenomenet har solid støtte i empiriske undersøkelser og omtales som totalkonsumteorien. Derfor er alkoholreguleringene også begrunnet i et solidaritetsperspektiv.»

Disse sitatene fra forordet i Nasjonal alkoholstrategi 2021-2025, avgitt av regjeringen Solberg og underskrevet av daværende helse- og omsorgsminister Bent Høie, oppsummerer på en god måte mekanismene i alkoholpolitikken både for storforbrukere og normalforbrukere av alkohol.

Alkoholbruk er en av de viktigste risikofaktorene for tap av friske leveår i befolkningen, og medfører også kostnader for andre enn brukeren selv. For eksempel kostnader for behandling for sykdom og skader, kostnader i rettsvesenet og hjelpeapparatet og kostnader i arbeidslivet.

HVA SIER ALKOHOLLOVEN?

På denne bakgrunnen er det grunn til å sitere paragraf 1-1 i Alkoholloven:
«Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer.»

Kommunen har etter Alkohollovens § 1-7d plikt til å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Selv om det ikke er gitt klare anvisninger i loven om hva planen skal inneholde, vil det likevel etter FMRs mening være viktig å se planen i lys av Alkohollovens formål, skissert i § 1-1.

OVERETABLERING AV SKJENKESTEDER

Ifølge Brønnøysundregisteret var det 68 konkurser innen skjenkenæringen i Oslo i 2022 og 92 tilsvarende etablissementer stengte i 2023. Byrådet skriver at det innen utelivsnæringen selv har vært bekymring for en overetablering av utesteder i Oslo.
27 prosent økning i perioden 2014-2022 viser en betydelig vekst. FMR deler skjenkebransjens bekymring og vil advare mot etablering av mange nye skjenkesteder i Oslo i kommende fireårsperiode.

FMR er enige i hovedlinjene i den alkoholpolitikk som byrådet skisserer i handlingsplanen. Men det er likevel viktig å legge inn noen grunnleggende forutsetninger.

 

FMR er enige i hovedlinjene i den alkoholpolitikk som byrådet skisserer i handlingsplanen. Men det er likevel viktig å legge inn noen grunnleggende forutsetninger.

 

Korus Oslos gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget for kontrollvirksomheten overfor skjenkenæringen i Oslo indikerer at Oslo, basert på både nasjonale og lokale tall, framstår som «at Oslo i større grad fokuserer på de mer alvorlige bruddene på alkoholloven og i mindre grad prioriterer å skrive rapport på mindre alvorlige forhold».

FMR etterlyser rapporter om brudd på bl.a. alkoholreklameforbudet, som ved siden av selve den fysiske tilgjengelighet er den påvirkningsfaktoren som kommunens virksomhet har et direkte ansvar for.

Det skal 12 prikker til for at bevillingen skal inndras for maks en uke. At inndragning kun på basis av brudd på alkoholreklameforbudet selvsagt aldri vil skje, viser kanskje at dette lovbruddet ikke er strengt nok sanksjonert. Dette er selvfølgelig de nasjonale lovgivernes ansvar. Men dokumentasjon om brudd på alkoholreklameforbudet i Oslo kan i alle fall være grunnlag for en etterlysning av systematiske rapporter om dette.

NARKOTIKAOMSETNING

I Alkohollovens § 1-8 heter det: «En bevilling kan også inndras dersom det skjer gjentatt narkotikaomsetning på skjenkestedet, eller dersom det ved skjenkestedet skjer gjentatt diskriminering av grunner som nevnt i straffeloven § 186.» Narkotikaomsetning på skjenkesteder skjer i dag i ganske stor utstrekning over hele landet, bl.a. dokumentert gjennom FHIs utelivsundersøkelser bl.a. i Oslo.

FMR vil etterlyse hvordan skjenkekontrollen og byrådet i Oslo forholder seg til dette fenomenet, og om dette, i lys av den påviste økning i bruk av kokain blant unge voksne i miljøet de siste årene, både i og utenfor utelivsbransjen, gir grunnlag for bekymring.

FMR ser det ikke som realistisk eller ønskelig å fjerne alkohol fra bybildet i Oslo, men vi vil ønske at tiltak som har som formål å begrense eller redusere alkoholforbruket får større plass.

REDUSERE ALKOHOLFORBRUKET

FMR ser det ikke som realistisk eller ønskelig å fjerne alkohol fra bybildet i Oslo, men vi vil ønske at tiltak som har som formål å begrense eller redusere alkoholforbruket får større plass.

FMR vil i det etterfølgende vurdere en del av de forslag som byrådets plan til alkoholpolitisk handlingsplan skisserer, for å se om de trolig vil redusere eller begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer.

SKJENKING TIL HANDELSBEDRIFTER

Det kan se ut til at Oslo kommune nå vil øke muligheten for å gi skjenkebevilling til nye områder ved at «handelsbedrifter» i større grad blir målgruppe. Slike bedrifter oppgis i høringsnotatet som bedrifter som selger varer, som selger tjenester eller som selger/gir kulturopplevelser. Det vises i høringsnotatet til hensynet til næringen og et attraktivt by- og uteliv. Skjenkenæringen er imidlertid godt ivaretatt gjennom de bevillingsordninger som allerede eksisterer for serverings- og skjenkebedrifter.

Formålet her er å koble alkohol til en ny kategori av bedrifter som heller ikke i dag har alkoholskjenking som formål, som klesforretninger, bilforretninger, sykkelverksteder eller biblioteker. En slik utvidelse vil i seg selv føre til en innskrenkning av de alkoholfrie sonene i Oslo kommune, og gi mindre forutberegnelighet for personer som ønsker å unngå å bli eksponert for alkohol.

Også barn og unge vil på denne måten komme i en skvis, ved at voksne kan bli skjenket, men ikke barn. Hva med barn i følge med voksne?

Hovedproblemet er at forslaget innebærer en normalisering av alkoholbruk også innen idretten, både blant barn og unge, foreldre og andre som mener at alkohol og idrett ikke skal blandes.

Forslaget vil føre til en ytterligere normalisering av alkoholbruk i stadig flere hverdagslige sammenhenger, og at drikkepresset både overfor barn og unge og andre som av ulike grunner ikke ønsker alkoholpregede omgivelser øker.

På denne bakgrunnen vil FMR advare mot en slik utvidelse mot handelsbedrifter som skissert.

IDRETTSARRANGEMENTER

Byrådet foreslår mulighet for skjenking i begrensede arealer tilknyttet idrettsarrangementer. Det henvises til gode erfaringer fra andre kommuner. Det henvises til at det fører til at færre er berusede under f.eks. en fotballkamp, og at flere sitter i ro på plassen sin under kampen. Imidlertid vil f.eks. den korte pausen under en kamp føre til at flere må drikke opp på kort tid, med etterfølgende beruselse, eller uro fra folk som oppsøker skjenkeområdet fra tribunen under en kamp, til forstyrrelse for andre.
Hovedproblemet er at forslaget innebærer en normalisering av alkoholbruk også innen idretten, både blant barn og unge, foreldre og andre som mener at alkohol og idrett ikke skal blandes.

FMR vil oppfordre til at byrådet forsøker å legge til rette for en mest mulig alkoholfri idrettsutøvelse i Oslo, både for aktører og publikum.

Byrådet foreslår mulighet for skjenking i begrensede arealer tilknyttet idrettsarrangementer.

KONTAKTFORUM

Oslo har et eget kontaktforum for restaurant- og utelivsnæringen. Det virker som det ikke er sterkt nok fokus på alkoholfrie drikkevarer og alkoholfrie arenaer.
FMR foreslår at en eller flere av aktørene som jobber spesielt med disse problemstillingene også blir faste medlemmer av forumet, f.eks. Actis, Av-og-til eller AKAN.

FMR er glade for at byrådet samarbeider med Arbeidstilsynet vedr. bl.a. allmenngjøring av tarifflønn og arbeidsmiljø. Flere avsløringer synes å vise at sosial dumping og bruk av ulovlig arbeidskraft også er utbredt i skjenkebransjen.

Byrådet hevder i sitt høringsnotat at det ikke er hjemmel for å stille vilkår om allmenngjøring av tarifflønn etter alkohollovens § 3-2. Dette på bakgrunn av at det ikke er bevist at manglende tarifflønn fører til økt alkoholforbruk. Denne tolkningen er tvilsom. Sosial dumping, ulovlig arbeidskraft og generell lav lønn i skjenkebransjen er for det første konkurransevridende, og lav lønn gir også mulighet for lavere skjenkepriser og dermed også en økning av alkoholforbruket.
FMR fraråder derfor at henvisning til tarifflønn tas ut av alkoholpolitisk handlingsplan.

MÅL PÅ SKADELIG ALKOHOLBRUK

Verdens helseorganisasjon har etablert tre måleindikatorer for å nå målet om 10 prosent reduksjon av det skadelige alkoholforbruket: alkoholkonsum pr. innbygger, forekomst av store enkeltinntak av alkohol og sykelighet og død. I 2022 ble målet av WHO oppjustert til minst 20 prosent nedgang i skadelig alkoholbruk i perioden 2010-2030.

Forslaget om å ta målet om reduksjon av skadelig alkoholforbruk ut av planen er FMR uenig i. Isteden bør man ta inn i planen den nye, justerte målsettingen om 20 prosent nedgang innen 2030.

Forslaget om å ta målet om reduksjon av skadelig alkoholforbruk ut av planen er FMR uenig i.

Nettsalg er en sektor i utvikling og som også vil ha betydning for omsetning av alkohol. Selv om det er mulig å levere alkohol på forbrukernes dør, mener FMR at den enkleste måten å kontrollere alkoholomsetning for hjemlevering, er at utlevering av alkohol bare skal skje i salgstiden for øl. Dvs at dersom kunden bestiller øl for privat levering, må dette skje innenfor salgstiden for øl, og bare til voksne personer.

ALKOHOLFRIE TLBUD

Vi vil til slutt ta med noen forslag til endringer som kan bidra til målet om en trygg og inkluderende by. Maksimal skjenketid for alkoholholdig drikk burde reduseres fra kl. 03.00 til kl. 02.00. Ifølge undersøkelser fra SIRUS/FHI vil dette kunne redusere utelivsvolden med ca. 15 prosent.

En del av byrådets forslag vil bidra til å innskrenke de alkoholfrie sonene i Oslo og de alkoholfrie drikkealternativene. Vi vet at en del av Oslos innbyggere ikke trives i alkoholpregede omgivelser.

Dette gjelder f.eks. folk som av prinsipielle eller personlige grunner ikke drikker alkohol, f.eks. folk med et pågående, men kontrollert alkoholproblem, folk med en alkoholavvisende religion, f. eks, muslimer, hinduer, eller medlemmer av avholdsorganisasjoner.

Som et bidrag til et inkluderende og sosialt uteliv, kunne vi tenke oss at byrådet opprettet en støtteordning for næringsdrivende som vil opprette kaffe- og/eller tehus, knyttet til kjøpesentre eller i kulturlivet ellers. Den sosiale stemningen kan likevel
være like god som på et skjenkested, og i noen kulturkretser har man langvarig erfaring med denne typen etablissementer.

En del av byrådets forslag vil bidra til å innskrenke de alkoholfrie sonene i Oslo og de alkoholfrie drikkealternativene.

Også på skjenkesteder finnes det for få alkoholfrie drikkealternativer. Slike alternativer kan være en fordel på steder hvor folk som drikker alkohol og folk som drikker alkoholfritt kan samhandle, uten at den ene drikken skal ha større prestisje enn den andre. Det kan også være til fordel for folk som drikker alkohol, men som vil variere med alkoholfrie drikkealternativer innimellom, for ikke å drikke for mye i løpet av en kveld.
På bakgrunn av ovenstående ønsker vi byrådet lykke til med fornyelsen av salgs- og skjenkebevillinger i Oslo. Skulle det vare ønskelig med ytterligere synspunkter, står FMR selvsagt til disposisjon.

Med vennlig hilsen
FMR: Fellesskap-Menneskeverd-Rusfrihet
Magne Richardsen, daglig leder, tlf +47 928 95 737