|
Bent Høie har sittet på Stortinget for Høyre i Rogaland siden 2000, og har vært fast innvalgt siden 2001. Han er leder i Stortingets helse- og omsorgskomité fra 2009. |
Bent Høie var varaordfører i Stortingets sosialkomité da det vedtok Rusreformen i 2003. Nå er han leder for Helse- og omsorgskomiteen, og mener reformen ikke blir fullført med dagens partier i regjering. Regjeringens stortingsmelding om rusgifter – Stortingsmelding 30 (2011-2012) Se meg! sikter etter hans syn for lavt når det gjelder avhengighetsbehandling. Høyres ambisjoner på vegne av statlig, alkoholpolitisk virkemiddelbruk ligger noe lavere.
Forsvare ved å fornye
Høyre vil ifølge Høie forsvare de norske alkoholpolitiske virkemidlene som avgiftsnivået, vinmonopolordningen, reklameforbudet og det Høie kaller «regulerte salgs- og skjenkeforhold». At Høyre vil at folk skal få kjøpe øl fram til kl. 22:00 i dagligvarebutikker, handle polvarer flere dager i året samt åpne opp for at Vinmonopolet kan ha egne utsalgsteder i butikk i kommuner med lang avstand til ordinære polutsalg, handler ifølge Høie mer om å bevare oppslutningen om disse myndighetsreguleringene, enn å svekke dem.
– At Vinmonopolet hele tiden er blitt moderniserte og fornyet, har vært nødvendig for å sikre oppslutningen om ordningen. Hadde polbutikkene framstått som på 90-tallet, hadde vi hatt et mye større politisk press på å avvikle dem! I stedet står polordningen sterkere enn noen gang, med støtte fra nesten halvparten av befolkningen (40 prosent i 2009). Vi i Høyre mener at neste naturlige skritt i denne moderniseringen er å fjerne det spesielle fenomenet at utsalgene er stengt dager som har aften i seg: Julaften, nyttårsaften, påskeaften og pinseaften. Det er dager du får kjøpt øl i butikk, men ikke vin på polet.
Ikke trigge irritasjon
Høyre er programforpliktet til å jobbe for at salg av øl i dagligvarebutikker skal vare to timer lenger enn i dag; – fram til kl. 22:00.
– Det handler om det samme som jeg sa i stad. Vi skal ha oppslutning om de alkoholpolitiske virkemidlene. Irritasjonen folk føler når de møter ølgardiner står ikke i forhold til den eventuelle nedgangen av alkoholskader som følge av litt redusert tilgjengelighet!
Skjenketid blir symbol
– Hva er Høyres syn på forslaget om å flytte lovens maksimaltid for skjenking på utesteder fra kl. 03:00 til kl. 02:00?
– Høyre er opptatt av å få til at færre skal bli overskjenket på utestedene og at ingen i bransjen skal skjenke alkohol til mindreårige. Det oppnås ikke bare gjennom den formen for symbolhandlinger som innstramming av skjenketiden med én time kan være. Vi mener at samarbeidet med serveringsnæringen bør bygges ut. Det har de langt på vei klart i Stockholm. STAD-modellen som er utviklet der, bygger på et trepartsamarbeid mellom serveringsnæringen, kommunenes skjenkekontroll og politiet basert på et felles mål om et mer trivelig uteliv, med mindre overskjenking.
– For øvrig mener jeg at det bør være opptil kommunene selv å bestemme skjenketider.
Demokratihensyn
– Er det viktigere for Høyre at folk får fri tilgang til alkoholholdige drikker enn hensynene til svekket folkehelse som følge av det økte konsumet?
– Høyre er ikke for fri tilgang til alkoholholdige drikker, derfor støtter vi Vinmonopolordningen, lovregulerte salgs, og skjenketider, reklameforbudet og høye avgifter.
– Er alkohol en ordinær vare?
– Nei! Tvert om. Vi i Høyre forsvarer de norske alkoholpolitiske virkemidlene, men folk skal oppfatte dem som rimelige og med en effekt som står i forhold til hvor inngripende de er.
– Taler et slikt syn for å gjøre det lettere for folk å skaffe seg og bruke cannabis: Er Høyre med på å avskaffe fengselsstraff og bøter for besittelse av brukerdoser?
– Nei. Jeg skjønner at det kan virke paradoksalt, men å beholde skillet mellom legale og illegale rusgifter er viktig og riktig. Cannabis er en skadelig rusgift, som fører til økt rusgiftbruk og i seg selv er svært skadelig. Hvis flere ungdommer starter å bruke disse stoffene, vil det vil føre til et samlet høyere skadenivå og et samlet høyere forbruk av rusgifter som vi i Høyre ikke skal legge til rette for.
– Hvor viktig blir dette om dere må samarbeide tettere med liberale partier i en ny parlamentarisk situasjon?
– Høyres program er tydelig på en klar forbudslinje når det gjelder illegale rusgifter.
Narkotikapolitikk
I 2004 stemte Høyre og KrF mot den midlertidige sprøyteromloven, mens SV, Ap og FrP sikret flertall for den. Senest i 2009 innstilte de samme partiene i Stortinget på ikke å forlenge loven, mens Sv, Ap og FrP støttet opp om å beholde sprøyterom. Høyre er ikke ideologisk betinget motstander av at tiltaket skal «myke opp» forbudspolitikken, men mener den er ineffektiv:
– Sprøyteromordningen i Oslo tjener ikke hensikten. Vi har verken fått færre dødsfall etter overdoser eller færre skader som følge av injiserende stoffbruk. Det er grunn til å tro at sprøyterommet er blitt et sted for å maksimere dosene og dermed ta overdoser i et tryggere miljø, sier Høie.
Den ufullendte reformen
Høyrepolitikeren satte sitt stempel på Rusreformen som Stortinget vedtok i 2003; der rusgiftavhengige fikk pasientrettigheter, og fagområdet som fikk navnet «Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere» – TSB ble etablert som en del av spesialisthelsetjenesten. Nå mener han reformen er ufullført.
– Når rusgiftfeltet har fått en opptrappingsplan; et økonomisk forpliktende løft i tråd med den statusen avhengighetspasientene fikk gjennom rusreformen. Uten en slik plan, forblir disse pasientenes rettigheter noe de bare har på papiret. Et slikt løft må omfatte spesialisthelsetjenesten og rusgiftfeltet i kommunene. Mønsteret bør være den niårige opptrappingsplanen for psykisk helsevern fra 1999 til 2008. Den bør vare minst like lenge og forplikte mer enn ett storting.
– Nøyaktig hva ønsker dere å trappe opp?
– Tjenester for rusgiftavhengige: Behandling og oppfølging i bolig, aktivitet og arbeid. Den må bidra til å korte ned ventetidene og til å få et reelt tverrfaglig innhold i tjenestene.
Ifølge Høyre bør boliger være en sentral del av opptrappingsplanen.
– Oslo og Bergen kommuner har boligplaner for rusgiftavhengige. NOU 15: 2011 Rom til alle foreslo at Husbanken skulle øremerke tilskudd til 2500 kommunale boligenheter til personer med psykisk lidelse og rusgiftlidelser over fem år. Vi i Høyre mener at det bør øremerkes tilskudd til bygging av minimum 800 boliger i året til rusgiftavhengige.
Dårlig balanserte tilbud
– Det er stor variasjon mellom behandlingsbehov for avhengighetslidelser. Derfor må vi sette tydelige krav til at sykehusene skal tilby et bredt spekter av behandlingstilbud. De som har behov for det, skal ha døgnbehandling. Andre kan ha bedre nytte av poliklinisk behandling. Politikere kan ikke vedta at poliklinisk eller «ambulante» tjenester skal erstatte døgnbehandling for alle. I dag tilrettelegger ikke helseforetakene for en god nok balanse mellom tilbudene om korttids- og langtids- behandling, polikliniske tjenester og døgnbehandling. At 70 langtidsplasser ble lagt ned i år er eksempel på det. For mange som skal ut av årelange avhengighetsforhold til rusgifter er behandlingstiden for kort.
– Rusgiftavhengighet er heller ikke noe en kan forvente at alle skal bli kvitt ved hjelp av ett behandlingsopphold. Det er en prosess som krever kontinuitet og i mange tilfeller flere behandlingsforsøk. Ingen vet om det er det første eller det femte som fører til mål. Vi må dessuten ha flere omsorgs- og lavterskel helsetilbud. De som opplever tilbakefall bør ha tilbud som kan ha helseforbedrende effekter, uten at målet er rusgiftfrihet.
«En parentes»
Regjeringen varslet ikke noen slik opptrapping da den la fram sin politikk på rusgiftområdet i Stortingsmelding 30 (2011-2012) Se meg. Høie hevder å ha ventet på meldingen i tre-fire år. Da den endelig kom, kalte han den en parentes: Lite i tråd med tenkningen i rusreformen og ikke tilstrekkelig til å beskrive rusgiftfeltets utvikling under samhandlingsreformen.
Så lenge de ikke beskriver økonomien i en opptrapping for rusgiftfeltet, mener Bent Høie at de rødgrønnes løfter om opptrapping på feltet ikke er troverdig.
– Rusgiftavhengige er den gruppen som har høyest sykelighet og dødelighet, og som opplever å være stigmatisert og ekskludert fra fellesskapet. Skader av rusgiftbruk og avhengighet berører mange. Altfor mange med avhengighetsproblemer opplever ikke å komme inn til behandling når de er motivert. De må vente for lenge på behandlingsplass, og den sosialfaglige oppfølgingen i kommunene er for dårlig, sier Bent Høie.
Samhandlingsreform uten rus
Høie er ikke enig med de rødgrønne i at dagens mangler i kommunale tjenester til rusgiftavhengige vil rettes opp etter hvert som elementene i samhandlingsformen faller på plass.
– Vi i Høyre er bekymret for om det sosialfaglige skal forsvinne og kommunenes bidrag blant annet på rusgiftfeltet skal falle inn under «omsorg». Ordet omsorg er noe jeg forbinder med ovenfra-og-ned-holdninger. Mange som skal motta tjenester i norske kommuner er verken syke eller pleietrengende; de har funksjonsnedsettelser eller rusgiftproblemer. Det sosialfaglige dreier seg om hjelp til å mestre.
– Stortinget bør forvisse seg om at staten gjennom samhandlingsreformen bare overfører oppgaver til kommunene som de klarer å løse. Jeg er i tvil om at det gjelder alle oppgavene på rusgiftfeltet. Fra 2013 har de rødgrønne valgt å la en statsbudsjettpost med tilskuddsmidler til kommunene som tidligere var øremerket rusgiftarbeid og som i 2012 var på 300 millioner kroner, gå inn i det generelle rammetilskuddet til kommunene. Kommunene vil trenge mange midler til å gjennomføre de øvrige helseoppgavene de fikk i forbindelse med samhandlingsreformen, og det er høy risiko for at midlene som tidligere gikk til rusgiftfeltet, nå går til saldering.
Gjennomfør fritt behandlingsvalg!
Pasientrettighetsloven innførte fritt sykehusvalg for alle pasienter i Norge i 1999, og etter rusreformen fra 2004 omfatter denne rettigheten også avhengighetspasienter – på papiret. I praksis kan pasienter med rett til nødvendig helsehjelp bare velge blant de behandlingsstedene som har avtaler med det regionale helseforetaket, basert på anbud. Dessuten: Velger du et annet behandlingsalternativ enn det du har fått plass i, rykker du bakerst i køen igjen.
– Det var ikke dette vi mente med å innføre retten til fritt sykehusvalg til avhengighetspasienter, sier Høie. Høyres alternativ skal gjøre fritt behandlingsvalg reelt slik at de som har rett til nødvendig helsehjelp for et avhengighetsproblem virkelig får den hjelpen de ønsker, på det behandlingsstedet de selv velger. Modellen går ut på at alle behandlingssteder som etter en godkjenningsordning er regnet som skikket til å yte avhengighetsbehandling, skal være valgbare. I Høyre vil vi sørge for å avsette nasjonale midler til å kjøpe behandlingsplasser der det er kapasitet.
– Betyr det at avhengighetsbehandling drevet av private kommersielle og private ideelle aktører skal ha samme mulighet for å få offentlig refusjon?
– Ja. Men i praksis er det vel ikke noe skarpt skille mellom for eksempel Bergensklinikkene, Borgestadklinikkene og Phoenix house Haga med hensyn til idealisme.
Egnet rasjoneringsverktøy
– SV sier at de er redde for at et slikt kommersielt behandingsmarked vil utvikle seg til en gjeng markedsaktører som slåss om å gi tilbud til de mest lønnsomme pasientene.
– Det virker litt fjernt å beskrive en ordning der det offentlige står for prioriteringene, betaler regningen og legger de faglige rammene, som «et kommersielt marked»! I dag står 2000 i kø for avhengighetsbehandling. Det beviser at dagens ordning er for dårlig og fører til skjevprioritering i helsenorge. Høyre ønsker en sterkere nasjonal styring med helsepolitikken.
– Høyre vil legge ned de regionale helseforetakene. I stedet skal en nasjonal styringsenhet sørge for at sykehusene styres etter en sentral helsepolitisk plan. Da kan vi for eksempel oppnå at ressursene til rusgiftfeltet og psykiatrien øker mer enn ressursene til somatikk, sier Høie.
– Kommer det til å bety slutten på foretaksmodellen som sådan?
– Nei. Etter vår modell skal hvert enkelt sykehus eller lokalt Helseforetak styres som et foretak.
– Til sist: Er du vår kommende helse- og omsorgsminister?
– Det er det ikke jeg som bestemmer. Høyre ønsker en regjering av fire partier, politikken er viktigst, så får vi fordele posisjonene.