Sjølhjelpsguide for hasj avvenning
For de som ikke ønsker å møte til behandling for hasjavhengigheten sin, eller ikke riktig vet om de har et problematisk hasjbruk, kan sjølhjelpsguiden for hasjavvenning være et nyttig hjelpemiddel. Den er utvikla av svenskene Thomas Lundqvist og Dan Ericsson, og er lett og finne på nettet (www.droginfo.com), der den finnes på 11 ulike språk.
Guiden starter med kjemiske fakta om cannabis og om hvordan stoffet påvirker folk – både den akutte rusen og de kroniske virkningene etter lengre tids bruk.
Deretter kommer en kartleggingsdel, hvor hasjrøykeren blir bedt om å svare på spørsmål om hvorfor han eller hun røyker hasj, og spørsmål som tester avhengighetsgraden. Videre kommer det spørsmål som tester hvordan det står til med de kognitive evnene til hasjbrukerne.
Etter at du har vært igjennom en rekke testspørsmål blir du fortalt hvor forædersk dette stoffet er – at det ”lurer” deg inn i feilaktige tankemønstre, som gjør det vanskelig for deg sjøl og avsløre ditt eget problem med stoffet.
Så følger en beskrivelse av hva som hender med kropp og psyke når en slutter med hasj og hvordan en skal forholde seg til de ulike fasene i avvenningsperioden.
Til slutt kommer en rekke råd til hvordan en i framtida skal klare å holde seg stoff-fri.
– I prinsippet bruker alt behandlings- og fengselspersonell som har kunnskap om den, denne sjølhjelpsgudien her i Sverige, forteller Thomas Lundqvist. De aller fleste som arbeider med rusgiftavhengighet kjenner til den.
Helt siden 1984 har psykolog Thomas Lundqvist ved Rådgivningsbyrån i narkotikafrågor ved Lunds Universitetssjukhus hjulpet hasjrøykere som vil slutte. Han har også undervist dem som skal hjelpe dem med avvenninga. Med åra har han og Dan Ericsson bygget opp ett behandlingsprogram som nå er det rådende programmet til dette formålet i Sverige. De har også utvikla en sjølhjelpsguid for hasjrøykere som vil slutte aleine (se egen sak). Denne guiden brukes i tillegg som en del av behandlingsprogrammet, og er oversatt til mange språk.
Metoden i behandlingsprogrammet har vokst fram gjennom en kombinasjon av klinisk arbeid med rusgiftavhengige som har vært ved Rådgivningsbyrån, og gjennomgang av vitenskapelige studier av skadevirkningene ved hasjbruk.
Lav terskel for hjelp
Over hele Sverige drives det hasjavvenning. I allefall på store og mellomstore steder, forteller Lundqvist. Og tilbudet blir stadig bygget ut.
– Det er viktig at flest mulig med hasjproblemer skal ha enkelt tilgang til behandling. For terskelen skal være lav for å henvende seg for å få hjelp, sier han, og minner om at av 100 narkotikabrukere er 90 hasjbrukere. Hasj er det helt klart mest brukte narkotiske stoffet.
Og folk søker hjelp – enten på grunn av selve hasjavhengigheten eller fordi de har fått andre problemer som henger sammen med hasjbruken. Terskelen er lavere nå enn tidligere for å ta i mot hjelp for et hasjproblem, forteller Lundqvist. Hasjbrukeren tar direkte kontakt sjøl, eller det er foreldre, uteseksjonen eller andre som bekymrer seg som tar den første kontakten.
Og ”alle” kommer til behandling. Yrkesaktive, skoleelever og kvinner og menn i de fleste aldersgrupper. Hasjproblemer er noe mange sliter med, sjøl om det er en overvekt av arbeidsledig ungdom. – 50 prosent av deltakerne i behandlingsopplegget er under 24 år, og 50 er over. 60 prosent er menn og 40 prosent er kvinner, forteller psykologen.
For å få delta i behandlingsprogrammet må en ha røyka minst tre ganger pr uke i seks måneder.
Individuelt program
Behandlingsprogrammet i Sverige er ikke som i Norge gruppebasert, men er en ren individuell behandling. Det varer i seks uker, har 18 sesjoner á 45 minutter, og går igjennom tre faser:
Første fase varer i 12 dager og har et medisinsk fokus. I denne fasen vil den hasjavhengige kunne oppleve søvnforstyrrelser, kald- og varm svetting, økt drømmeaktivitet, muskelverk, hodesmerter, tett nese, dårlig mage, irritasjon og negative følelser.
Den andre fasen varer til tre uker etter siste hasjrøyk, og har et psykologisk preg. – Det er under denne perioden hasjens beroligende effekt ikke lenger kan holde tilbake de negative følelsene som er oppstått under perioden med hasjbruk, sier Lundqvist. Følelsene du har som individ, positive eller negative, vokser fram i sosiale sammenhenger. Men det oppstår et problem når det kognitive apparatet ikke er rede for dette. Derfor er det bra med behandling. Hvis ikke risikerer en å utvikle sosial fobi, presiserer han.
Den tredje fasen, altså de tre siste ukene, har et sosialt preg og har egentlig ingen slutt. Nå handler det om identitetsutvikling uforstyrra av hasjens virkninger.
Kognitivt søkelys
Hasj påvirker hukommelsen og de kognitive evnene generelt, derfor er det også på det kognitive de har søkelyset når de driver denne behandlinga, forteller Lundqvist.
Deltakerne i programmet får hjemmelekser, mange med utgangspunkt i sjølhjelpsguiden. Denne inneholder blant annet en rekke spørsmål hasjrøykeren skal svare på – som ”hvorfor røyker du hasj?”, ”hvorfor vil du slutte?”, ”hvilken pipe på dagen er best?”. Søkelyset er hele tida på problemet.
Det er krav om total hasjavholdenhet under behandlingsprogrammet, men den som skulle gi etter for fristelsen blir ikke kasta ut.
– Dersom de fortsatt er motivert, får de fortsette, men det er viktig at det blir reflektert grundig over fortsettelsen og motivasjonen for den, sier Lundqvist.
Fylles med eget innhold
Det er to nivåer i utdanninga av behandlere i hasjavvenningsprogrammet. På høyere nivå er det en videreutdanning ved Universitetet i Uppsala. Denne utdanninga er en fordypning som gir 15 høgskolepoeng. Dette innebærer åtte dagers undervisning og eksamen. Utdanninga er for dem som kan programmet og har arbeidet klinisk med det.
På lavere nivå blir det gitt et kurs som består av en hel dag pluss to halve dagers undervisning. Denne er for de som har bestemt seg for å jobbe med programmet, og en bør helst være sosialpedagog eller sosionom for å delta, men også behandlingsassistenter kan melde seg på.
Behandlerne er spredd rundt om i hele Sverige, men har ett eget nettverk og treffes to ganger i året for erfaringsutveksling. Sjøl om det er Thomas Lundqvist og Dan Ericsson som har utvikla strukturen for programmet er de opptatt av at hver enkelt behandler skal gjøre det til sitt eget.
– Vi vet at det er behandlernes involvering som gir resultater, derfor må behandleren bygge sin egen metode. Vi gir kun en struktur de sjøl må fylle med innhold, forklarer Lundqvist.
På denne måten utvikles programmet hele tida, og han forteller at de bygger en database der alle kan legge inn finesser og ideer.
God virkning
I 2008 ble det behandla 1200 hasjavhengige i Sverige med dette programmet, og Thomas Lundqvist forteller om stor suksess og flere evalueringer. En av dem var et evalueringsprosjekt som gikk over fem år fra og med 2000 til godt uti 2004.
Prosjektet fulgte 50 programdeltakere, og målinger ble gjort da de begynte i programmet, ved programslutt og ett år etter. Målingene viste, i følge Lundqvist, at etter seks uker var 75 prosent av deltakerne blitt stoffrie. I tillegg viste samtlige av de stoffrie normalitet på de kognitive målingene. Forskeren fant også at de som lyktes best hadde en god relasjon til mora si.
Etter ett år hadde én av fra den stoff-frie gruppa igjen begynt med rusgifter, to fant de ikke. Resten var fortsatt stoff-frie. Tilsvarende evalueringer viser gjennomgående de samme talla, forteller Thomas Lundqvist.