Av Astrid Skretting og Ellen J. Amundsen, Folkehelseinstituttet
1912–1949
1912
Den første internasjonale traktaten/konvensjonen på narkotikaområdet, Haagkonvensjonen av 1912, vedtas.
Konvensjonen bestemte blant annet at opium ikke kunne eksporteres til andre land dersom landets myndigheter ikke aksepterte dette, og at morfin, he.roin og kokain skulle begrenses til medisinsk bruk.
1913
Stortinget vedtar lov om inn- og utførsel av opium, opiumsloven, der Haagkonvensjonens bestemmelser ble innarbeidet.
Loven hadde liten betydning ettersom opiater og kokain allerede var underlagt reseptplikt. Loven kan derfor først og fremst ses på som et uttrykk for internasjonal solidaritet og inneholdt ingen straffe.bestemmelse.
1925
Genèvekonvensjonen vedtas som resultat av to internasjonale konferanser: Genève-konferansene.
Cannabis inkluderes i stoffene som skal underkas.tes internasjonal kontroll. Landene som ratifiserte konvensjonen forplikter seg til å innføre straff for brudd på konvensjonens bestemmelser.
1928
Stortinget vedtar ny opiumslov.
Mens loven av 1913 var begrenset til å omhandle opium, opiater og kokain, ga loven av 1928 anven.delse på «opium og andre bedøvende stoffer som ansees egnet til misbruk og kan lede til liknende skadevirkninger etter Kongens nærmere bestem.melse».
Den nye loven åpnet dermed for adgang til at en uten lovendring kunne bestemme hvilke stoffer den skulle gjelde for. I motsetning til loven av 1913 ble det nå innført en straffebestemmelse med bøter eller fengsel i inntil seks måneder for overtredelser av loven.
1950–1999
1961
Statens klinikk for narkomane (SKN) på Hov i Søndre Land, ble opprettet.
Klinikken ble etablert for å ta imot de såkalt «klas.siske» narkomane. Dette var som regel helseperso.nell eller pasienter med tilgang til opiatholdige le.gemidler som f. eks. morfin, og som hadde utviklet et misbruk av slike legemidler.
FN vedtar Narkotikakonvensjonen – Single Convention on Narcotic Drugs.
Narkotikakonvensjonen regulerer opium, kokabla.der, cannabis og stoffer som er utviklet fra disse – samt stoffer som etter beslutning av Verdens helse.organisasjon «kan gi anledning til samme misbruk og har samme skadevirkninger» som disse stoffene.
1964
Ny Lov om legemidler, legemiddelloven, avløste opiumsloven.
Den generelle strafferammen ved overtredelse av lo.ven ble satt til bøter og/eller fengsel i inntil 3 måne.der. Strafferamme for befatning med narkotika m.v. som kom innunder lovens kapittel VI, ble imidler.tid satt til bøter og/eller fengsel inntil to år (§ 43).
Overtredelse av lovens bestemmelser om nar.kotika ble altså straffet betydelig strengere enn overtredelse av andre bestemmelser. Selv om det i lovens forskrift inngikk en bestemmelse om kriminalisering av bruk, var det ingen eksplisitt hjemmel for dette i selve loven. Hvilke stoffer som skulle be.tegnes som narkotika skulle til enhver tid fastsettes i en egen narkotikaforskrift/-liste.
1965
Første beslag i Norge av cannabis.
Den første norske rettsaken etter legemiddelloven. En utenlandsk student ble pågrepet og straffet for ulovlig befatning med cannabis.
1966
Straffelovrådet fikk i oppgave å vurdere straffeskjerpelse for narkotikalovbrudd.
På høsten dette året begynner grupper av ungdom.mer å ha tilhold i Slottsparken hvor de røyker hasj, og i årene som følger utvikler det såkalte Slotts.parkenmiljøet seg raskt. Dette markerte starten på det åpne miljøet av rusmiddelmisbrukere i Oslo sentrum, som etter hvert flyttet seg nedover Karl Johans gate til Egertoget og så til området rundt Sentralstasjonen.
Ny Lov om legemidler, legemiddelloven, avløste opiumsloven.
1967
Tverretatlige fylkesregionale kontaktutvalg for narkotikaproblemer opprettes som rådgivende og koordinerende organ for den offentlige innsats i fylkene mot narkotikamisbruket.
Kontaktutvalgene besto av representanter for ulike offentlige etater med fylkeslegen som leder.
1968
Etter forslag fra Straffelovrådet ble det tilføyd en ny § 162 i straffeloven:
«Den som til et større antall personer eller mot betydelig vederlag eller under andre særlig skjerpende omstendigheter ulovlig overdrar eller medvirker til å overdra stoffer som etter lov eller regler fastsatt med hjemmel i lov anses som nar.kotika, straffes med fengsel inntil seks år. Bøter kan anvendes sammen med fengselsstraff.
På samme måte straffes ulovlig tilvirkning, inn.førsel, utførsel, gjennomførsel, erverv, utlevering, sending eller oppbevaring av slike stoffer for å foreta omsetning som nevnt i første ledd.» (Ot. prp. nr. 46. (1967-68)).
Forbud mot bruk av narkotika kommer inn i legemiddelloven.
Den første undersøkelsen om bruk av narkotika blant unge i Oslo blir gjennomført (Statens insti.tutt for alkoholforskning – SIFA).
1969
Sentralrådet for narkotikaproblemer opprettes som et koordinerende og rådgivende organ for den offentlige innsatsen mot narkotikamisbruket.
Sentralrådet besto av representanter fra ulike de.partementer og Oslo kommune og hadde et eget sekretariat. Det ble på statsbudsjettet avsatt spesi.elle midler, som etter tilråding av Sentralrådet, ble forelagt Sosialministeren til avgjørelse.
Uteseksjonen i Oslo ble opprettet for å arbeide oppsøkende og forebyggende blant ungdom i de nyetablerte narkotikamiljøene.
Etter hvert opprettet flere kommuner slike oppsø.kende virksomheter (utekontakter).
1970
Første beslag i Norge av amfetamin.
1971
FN vedtar Psykotropkonvensjonen – Convention on Psychotropic Substances.
Denne regulerer syntetiske legemidler som amfeta.min, LSD, barbiturater, etc. Sammen med Narkotika.konvensjonen av 1961 danner Psykotropkonvensjo.nen av 1971 grunnlaget for norsk narkotikapolitikk.
1972
Straffeloven § 162, øvre strafferamme ble hevet fra seks til 10 år (Ot. prp. nr. 5 (1971-72) Om lov om endringer i den alminnelige straffelov).
1974
Første beslag av heroin i Norge
1976
St. meld. nr. 66 (1975-76) Om narkotikaproblemer.
Meldingen dannet blant annet grunnlag for en sys.tematisk utbygging av de psykiatriske ungdomste.amene (PUT), som hadde begynt å vokse fram. Første beslag i Norge av kokain. Det første overdosedødsfallet i Norge blir registrert.
1979
St. prp. nr 138 (1978-79) Om plan for økt inn.sats mot narkotikaproblemer og om endringer i statsbudsjettet og trygdebudsjettet for 1979.
Planen inneholder en lang rekke tiltak som ble fulgt av betydelige ekstra økonomiske midler. Dette gjaldt eksempelvis utprøving av prosjekter i regi av ungdomsklubber, styrking av Uteseksjonen i Oslo, narkotikakontroll ved tollsteder, nye stillinger i
politiet, nye behandlingsenheter i og utenfor insti.tusjon.
Planen la også grunnlag for et eget tidsskrift om narkotikaproblemer – Stoffmisbruk – som senere endret navn til Rus & avhengighet og så til RUS & SAMFUNN.
Oslo politikammer etablerer en egen narkotikaseksjon. Narkotikaseksjonen fikk også bistandsfunksjon overfor andre politidistrikter i narkotikasaker.
Oslo politikammer etablerer en egen narkotikaseksjon. Narkotikaseksjonen fikk også bistandsfunksjon overfor andre politidistrikter i narkotikasaker.
1981
Straffeloven § 162, øvre strafferamme for alvorlige narkotikalovbrudd heves til 15 år (Ot. prp. nr 62 (1980-81) Om lov om endringer i straffeloven m.m.).
1982
Nordisk ministermøte «vedtar» at Norden skal gjøres til et narkotikafritt område.
1984
Straffeloven § 162, øvre strafferamme heves til 21 år, lovens strengeleste straff. (Ot. prp. nr 23 (1983-84). Om lov om endringer i straffeloven m.v. (narkotikalovbrudd)).
Legemiddelloven § 43 bruk/besittelse til eget bruk: bøter eller fengsel der strafferammen heves fra tre til seks mnd.
Legemiddellovens bestemmelse om annen befatning med narkotika enn bruk/besittelse til eget bruk, flyttes til straffeloven § 162.
1985
St. meld. nr. 13 (1985-86) Om narkotikaproblemene og narkotikapolitikken.
Meldingens formål er å legge grunnlaget for en planmessig og systematisk innsats mot narkotika.misbruk i Norge i de kommende årene, men gir ikke konkrete forslag til tiltak. Et narkotikafritt samfunn introduseres som Regjeringens målsetting for innsatsen på narkotikafeltet.
HIV-testen blir tatt i bruk i Norge, og det blir påvist at enkelte sprøytemisbrukere har utviklet sykdommen, trolig som følge av sprøytedeling.
1985: HIV-testen blir tatt i bruk i Norge, og det blir påvist at enkelte sprøytemisbrukere har utviklet sykdommen, trolig som følge av sprøytedeling.
1987
Første beslag av ecstasy i Norge.
1988
Stortinget vedtar en ny § 162a i straffeloven rettet mot dem som har økonomisk utbytte av narkotikalovbrudd, de såkalte bakmenn.
FN vedtar den såkalte Wien-konvensjonen – Convention against Illicit Traffic in Narcotic Drugs and Psychotropic Substances.
Konvensjonen inneholder bestemmelser om hvitvasking av penger fra narkotikalovbrudd og kon.troll med stoffer som brukes ved tilvirkning av nar.kotika, såkalte precursors.
Statens institutt for alkoholforskning, SIFA, som var opprettet i 1960, endrer navn til Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning.
Sekretariatet til Sentralrådet for narkotikaproblemer avvikles.
Oppgavene overføres dels til Sosialdepartementet, dels til det nyopprettede Rusmiddeldirektoratet som avløser det tidligere Edruskapsdirektoratet.
Den såkalte AIDS-informasjonsbussen (sprøytebussen) i Oslo startet sin virksomhet.
Etter hvert begynte flere kommuner å dele ut sprøy.ter og kanyler. Sosialdepartementets handlingsplan mot stoffmisbruk – utvikling av behandlings-kapasiteten 1988-1992 blir lagt fram. Med bakgrunn i at flere stoffmisbrukere ønsker hjelp og behandling som følge av angst for HIV-smitte, tar Regjeringen sikte på å opprette 300-350 nye heldøgnsplasser.
1991
På oppdrag av Sosialdepartementet avholder Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) en såkalt konsensuskonferanse om
bruk av «Medikamenter i behandlingen av stoff.avhengige».
På bakgrunn av konferansen anbefalte et ekspert.panel å starte et prøveprosjekt med substitusjons.behandling til heroinmisbrukere.1992
Ny legemiddellov. Ingen endringer mht. narkotikabestemmelsene.
1993
Lov om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) trer i kraft og erstatter lov om sosial omsorg, lov om edruskapsvern og lov om fylkeskommunalt ansvar for alkoholistinstitusjoner (Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v.).
- Fylkeskommunen får dermed et samlet generelt ansvar for behandlingsenheter for rusmiddelmis.brukere.
- Behandling i døgninstitusjon finansieres gjen.nom en delt betaling mellom kommune og fyl.keskommune.
- Kommunen får ansvar for sosiale tjenester, her.under omsorgsbaserte boliger med heldøgns omsorgstjenester.
- Kapittel 6 omhandler særlige tiltak for rusmid.delmisbrukere.
- § 6-2 gir anledning til tilbakeholdelse i insti.tusjon uten eget samtykke i inntil tre måneder. Sak om tilbakeholdelse uten eget samtykke skal fremmes av sosialtjenesten i kommunen og fremmes for Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Grunnlag for å fremme sak om til.bakeholdelse: «dersom noen utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare ved et omfattende og vedvarende misbruk, og dersom hjelpetiltak etter § 6-1 ikke er tilstrekkelig, kan det vedtas at vedkommende uten eget samtykke kan tas inn i institusjon for undersøkelse og tilrettelegging av behandling, og holdes tilbake i opptil tre måneder».
- § 6-3 gir anledning til tilbakeholdelse i institu.sjon på grunnlag av eget samtykke i inntil tre uker.
- De første (av til sammen syv) regionale kompe.tansesentre på rusmiddelfeltet blir etablert.
1994
Det settes i gang et treårig forsøksprosjekt med substitusjonsbehandling i Oslo (metadonassistert rehabilitering – MIO) med plass til 50 pasienter.
1996
Sosialtjenesteloven § 6-2a, om tilbakeholdelse i institusjon uten eget samtykke av gravide inntil barnet er født, trer i kraft.
1997
St meld nr 16 (1996-97) Narkotikapolitikken.
Meldingen redegjør for utviklingen av narkotikapro.blemet i de senere år og mål og virkemidler for årene som kommer. Det fastslås at det ikke er realistisk at narkotikaproblemene skal kunne løses innen over.skuelig framtid, men at det er viktig å holde fast ved det langsiktige, overordnete målet; å arbeide fram mot et samfunn fritt for misbruk av narkotika.
Stortinget vedtar at substitusjonsbehandling med metadon (metadonassistert rehabilitering – MAR) skal etableres som et permanent landsdekkende tilbud.
1998
Regjeringen legger fram en handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel – St prp nr 58 (1997–98) Handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel (1998–2000).
Det sies at selv om narkotika- og alkoholpolitikken har noe ulike mål ettersom alkohol er en lovlig vare, mens bruk av narkotika er illegalt, er det likevel be.hov for å se rusmiddelpolitiske tiltak i sammenheng.
Brorparten av de 20 tiltakene i planen omfatter derfor begge rusmidler, eksempelvis oppnevning av et rusmiddelpolitisk råd, økt samarbeid med for.eldre, økt innsats i skolen, støtte til frivillige orga.nisasjoner, et bedre behandlings- og omsorgstilbud osv. Det sies at målet om et narkotikafritt samfunn står fast.
Det framholdes at det er et ambisiøst mål, men at målet kan forsvares ut fra at det dreier seg om et område som fører til store skader både for den en.kelte og for samfunnet. Av tiltak som spesifikt gjel.der narkotika, nevnes forbud mot varer og reklame relatert til narkotika, styrke veiledning og tilsyn med utskriving av vanedannende medikamenter.
1999
En arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedepartementet la fram tre rapporter om hjelpe- og behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere (de såkalt Nesvåg-rapportene).
2000–2018
2000
Det åpnes for bruk av andre aktuelle legemidler enn metadon i substitusjonsbehandling (bupre.norfin), og behandlingen gis nå betegnelsen
legemiddelassistert rehabilitering (LAR).
2001
SIRUS etableres ved en sammenslåing av SIFA og dokumentasjonsseksjonen og det nasjonale kompetansebiblioteket i Rusmiddeldirektoratet. Norge blir medlem av EUs overvåkingsorgan for narkotika – The European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA). SIRUS får oppgaven som norsk Focal Point.
2002
Sosial- og helsedirektoratet opprettes.
Rusmiddeldirektoratets gjenværende oppgaver (forvaltning av og tilsyn med alkoholloven, in.formasjon om rusmiddelspørsmål, holdningsdan.nende tiltak, oppfølging av rusmiddelpolitiske organisasjoner, etc.) overtas av det nyopprettede direktoratet. RUStelefonen, en bekymringstelefon der ungdom, pårørende og andre kan få råd og hjelp i risikosituasjoner, opprettes.
Straffelovkommisjonen legger frem sitt forslag til ny straffelov. En samlet kommisjon foreslår å redusere straffene for narkotikalovbrudd, og et flertall i kommisjonen foreslår å avkriminalisere bruk av narkotika og be.sittelse til eget bruk (NOU (2002:4): Ny straffelov. Straffelovkommisjonens delutredning VII).
2003
Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005 legges fram.
Planen innledes med at «Regjeringens visjon er frihet fra rusmiddelproblemer» og at hovedmålet for rusmiddelpolitikken er en betydelig reduk.sjon i de sosiale og helsemessige skadene av rus.middelbruk.
Som strategiske mål for narkotikapolitikken
nevnes:
- redusere tilbudet av ulovlige narkotiske stoffer, motvirke narkotikamisbruk, eksperimentering og rekruttering,
- øke andel misbrukere som ved hjelp av behand.ling kommer ut av misbruk eller får en betydelig bedret livskvalitet
- redusere kriminalitet som følge av narkotika.misbruk.
NOU 2003:4 Forskning på rusmiddelfeltet, legges fram.
Utredning fra en kommisjon nedsatt av Sosial- og helsedepartementet for å oppsummere kunnskapen på rusmiddelfeltet. Utredningen gir en oversikt over internasjonal og nasjonal forskning om effekter av forebyggende, behandlende og skadereduserende tiltak.
Første beslag i Norge av GHB/GBL.
2004
Stortinget vedtar en midlertidig lov om forsøk med sprøyterom (Ot.prp nr 56 (2003-2004) om midlertidig lov om prøveordning med lokaler for injeksjon av narkotika og Ot.prp. nr. 8 (2004-2005) Om lov om endringer i midlertidig lov 2. juni 2004 nr 64 om prøveordning med lokaler for injisering av narkotika).
Rusreformen trer i kraft. Reformen innebærer at behandling for rusmiddelmisbruk blir en del av den statlige spesialisthelsetjenesten.
Stortingets behandling av reformen hadde sitt ut.gangspunkt i to odelstingsproposisjoner (Ot. prp. nr 3 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 13. desember 1991 nr 81 om sosiale tjenester m.v. og i enkelte andre lover (statlig overtakelse av deler av fylkeskommunens ansvar for tiltak for rusmiddel.misbrukere) og Ot. prp. nr 54 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 13. desember 1991 nr 81 om sosiale tjenester m.v. (Rusreform II og rett til indi.viduell plan)).
I den første proposisjonen foreslo Regjeringen overføring av sektoransvar fra fylkeskommune til stat for behandlingsenheter for rusmiddelmisbru.kere som ble vurdert til å yte spesialiserte helsetje.nester (Rusrefom I).
I den andre foreslo Regjeringen at fylkeskom.munens ansvar for behandlingsenheter som ble vurdert til å tilby spesialiserte sosiale tjenester og omsorg for rusmiddelmisbrukere, skulle overføres til kommunene (Rusrefom II).
Stortinget ga sin tilslutning til Rusrefom I (jf. Innst. O. nr 51 (2002-2003)), men gikk imot Re.gjeringens forslag til Rusrefom II (jf. Innst. O. nr. 4 (2003-2004)), og vedtok å overføre hele det fyl.keskommunale ansvaret for behandlingsenheter for rusmiddelmisbrukere til staten ved de regionale hel.seforetakene.
Ved at behandlingsinstitusjoner ble hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven, fikk pasienter rettig.heter etter lov om tannhelsetjeneste ved opphold i døgninstitusjon på minst 3 måneder.
2005
Oslo åpner landets første sprøyterom.
Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelpro.blemer 2006-2008 legges fram. Visjon og hoved.mål er de samme som for handlingsplanen 2003-2005.
Også de strategiske mål for narkotikapolitikken er de samme. De prioriterte områdene som nevnes er: forebygging og tidlig intervensjon, helhetlig re.habilitering og behandling, forskning samt nordisk og internasjonalt samarbeid.
2006
Tilbudet om vederlagsfri offentlig tannhelse.tjeneste ble utvidet til å gjelde personer som er i kommunal rusomsorg.
2006: Tilbudet om vederlagsfri offentlig tannhelse.tjeneste ble utvidet til å gjelde personer som er i kommunal rusomsorg.
2008
Opptrappingsplan for rusfeltet 2008-2010 (Helse-og omsorgsdepartementet, 2008) legges fram.
Planen ble senere utvidet til å gjelde ut 2012. Opptrappingsplanen innledes med at:
«Regjeringens politikk på rusmiddelfeltet har som overordnete mål å redusere de negative konsekven.sene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet.»
Det overordnede målet deles opp i fem hovedmål: Tydelig folkehelseperspektiv, bedre kvalitet og økt kompetanse, mer tilgjengelige tjenester og økt so.sial inkludering, forpliktende samhandling, økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende. Under disse målene er det til sammen satt opp 147 konkrete og til dels omfattende tiltak. Styrking av arbeidet mot illegale rusmidler inngår i planens folkehelseperspektiv og tiltak som her nevnes er:
- målrettet politi- og tollinnsats for å hindre pro.duksjon, innførsel og omsetning av narkotika
- sette i gang tiltak for ungdom med innvandrer.bakgrunn som selger narkotika
- øke innsatsen mot bruk av sentralstimulerende midler
Sosial- og helsedirektoratet skifter navn til Helsedirektoratet.
Helse- og omsorgsminister Bjarne Haakon
Hansen tar til orde for at Norge bør vurdere heroinbehandling.
Tilbudet om vederlagsfri offentlig tannhelsetjeneste ble utvidet til å gjelde pasienter i legemiddelassistert rehabilitering.
Første beslag i Norge av syntetiske cannabinoider.
2008: Første beslag i Norge av syntetiske cannabinoider.
2009
Regjeringen oppnevner Stoltenbergutvalget.
Utvalget gis i mandat å komme med forslag om hvordan de mest hjelpetrengende rusmiddelavhen.gige skal få bedre hjelp, deriblant vurdere hvorvidt Norge bør sette i gang heroinbehandling.
Sprøyteromsloven blir gjort permanent (Ot. prp. nr. 59 (2008-2009) Om lov om endringer i midlertidig lov 2. juli 2004 nr. 64 om prøveordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsloven) m.m.).
2010
Stoltenbergutvalget legger fram sin rapport (Helse- og omsorgsdepartementet, 2010).
Rapporten inneholder 22 forslag, hvorav 21 er en.stemmige. Når det gjelder forslag om å åpne for et tidsbegrenset forsøksprosjekt med heroin, de.ler utvalget seg i et flertall på fem som er for og et mindretall på fire som går imot.
2011
Konsensuskonferanse i regi av Norges Forskningsråd for å drøfte faglige, etiske og prioriteringsmessige sider ved forslaget om å tilby heroinassistert behandling, avholdes.
Etter konferansen oversendte Forskningsrådet en konsensusrapport utarbeidet av et bredt sammen.satt panel som konkluderte med at det ikke er godt nok grunnlag for å innføre heroinassistert behand.ling i Norge (Forskningsrådet, 2011).
Tverrdepartemental arbeidsgruppe legger fram en rapport om alternative reaksjonsformer for mindre alvorlige narkotikalovbrudd, der det fore.slås et tosporet samtykkebasert system i form av motivasjonssamtale eller et mer langvarig inter.vensjonsprogram (Justis- og politidepartementet, 2011).
2012
Samhandlingsreformen (St. meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen – Rett behandling – på rett sted – til rett tid) og ny
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) trer i kraft
(Prop. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m).
Den nye helse- og omsorgstjenesteloven erstatter den tidligere sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven.
Tiltak for rusmiddelmisbrukere omhandles i ulike kapitler. Et eget kapittel 10 omhandler tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige (kap 6 i den tidligere sosialtjenesteloven).
Meld. St.30 (2011-2012) Se meg!
En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol – narkotika – doping, legges fram.
Fem områder som særlig vektlegges er:
- forebygging og tidlig innsats
- samhandling – tjenester som jobber sammen,
- økt kompetanse og bedre kvalitet
- hjelp til tungt avhengige – redusere overdosedødsfall
- innsats for pårørende og mot passiv drikking.
Det framgår ellers at regjeringen etter en samlet vurdering ikke har funnet at det er godt nok grunn.lag for å innføre en prøveordning med heroinassis.tert behandling.
Det sies videre at regjeringen ikke finner det til.strekkelig godtgjort at en avkriminalisering av bruk av narkotika vil redusere narkotikaproblemene. Det signaliseres ellers at det skal utarbeides en egen strategi for reduksjon av overdosedødsfall.
Faste konsentrasjonsgrenser tilsvarende 0,2 pro.mille for 20 narkotiske stoffer/legemidler innføres.
Det ble samtidig innført straffbarhetsgrense tilsva.rende 0,5 og 0,2 for de fleste av de aktuelle stoffene.
2013
Ny forskrift om narkotika (FOR-2013-02-14-199) der syv undergrupper av syntetiske cannabi.noider tas inn som forbudte stoffer.
2014
Helsedirektoratet legger fram Nasjonal overdosestrategi 2014 – 17 (IS – 0418).
2015
Prop. 15 S (2015-2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020).
Planen er i hovedsak innrettet mot personer som er i ferd med å utvikle eller allerede har et rusmiddel.problem.
2016
Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) innlemmes i Folkehelseinstituttet.
Oslo kommune søker Helse – og omsorgsdepartementet om tillatelse til å etablere en forsøksordning med røyking av heroin i eget røykerom i Storgata 36. Søknaden ble avslått.
Oslo kommune søker Helse- og omsorgsdepartementet om tillatelse til å etablere en forsøksordning med å tillate injisering av andre narkotiske stoffer enn heroin i sprøyterommet i
Storgata 36. Søknaden ble avslått.
Norges andre sprøyterom åpnes i Bergen i desember.
2017
Et flertall i Stortinget av Ap, Høyre, SV og Venstre vedtok i en merknad til statsbudsjettet for 2018 at de «ønsker å overføre ansvaret for samfunnets oppfølging av bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk fra justissektoren til helsetjenesten».
Kommunene brukte 1500 flere årsverk innen psykisk helse og rusarbeid i 2017 enn to år før. Justert for be.folkningsvekst er dette en vekst på 3 prosent for tje.nester til voksne og 8 prosent for tjenester til barn.
2018
Regjeringen oppnevnte et utvalg som skal forbe.rede at ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk skal overføres fra justissektoren til helsetjenesten.
Utvalget skal blant annet utrede hvor mye nar.kotika som skal regnes for å være en brukerdose, hvilke tilbud/sanksjoner som skal gis den enkelte som blir tatt med narkotika, og hva som bør skje dersom en person ikke følger opp tilbud/sanksjo.ner som er gitt.
Utredningen skal leveres innen utgangen av 2019.
2018: Den nye helse- og omsorgstjenesteloven erstatter den tidligere sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven.
Regjeringen forslår å åpne for at flere narkotiske stoffer enn heroin skal kunne injiseres i sprøyterom.
Det foreslås også at personer i sprøyterommet skal kunne gis opplæring i å inhalere stoffet.
Regjeringen foreslår også å endre begrepsbruken i loven og forskriften fra «sprøyterom/sprøyteromsordning» til «brukerrom/brukerroms.ordning».
Saken er på høring til 27 august.
2018: Regjeringen foreslår å endre begrepsbruken i loven og forskriften fra «sprøyterom/sprøyteromsordning» til «brukerrom/brukerromsordning».
Helsedirektoratet lansere og implementerer «pakkeforløp» for rusbehandling (tverrfaglig spe.sialisert rusbehandling) samtidig med tilsvarende utredning og behandling i psykisk helsevern.
Pakkeforløp skal innebære økt brukermedvirkning, inklusjon av pårørende (også barn som pårørende) og sammenhengende tjenester for utredning, be.handling og oppfølging. Evalueringer er nødvendig for å avklare om formålene med ordningen blir fulgt opp i praksis.
Regjeringen vil utrede forsøk med heroinassistert behandling.
Behandlingen skal rettes inn mot en liten gruppe mennesker med omfattende rusavhengighet og som det har vært vanskelig å nå med dagens behand.lingstilbud. Det er faglig og politisk uenighet om et slikt tiltak.
*Denne artikkelen gjengis med tillatelse av forfatter.ne. Er første gang publisert digitalt i FHI-publika.sjonen Narkotika i Norge.
Les eller last ned filen fra fhi.no her