Første gang jeg brukte hasj var jeg 15 og jeg fikk det av venner. Jeg ble dårlig første gang og prøvde det ikke igjen før jeg var 30, forteller Hilde som etter dette gjennom åtte år brukte hasj nesten daglig. Hun anslår at hun gjennomsnittlig brukte 2-3 gram om dagen.
– Brukte du bare hasj, eller kombinerte du det også med f.eks. alkohol eller andre stoffer?
– Jeg brukte først bare hasj, siden kombinerte jeg det med amfetamin i noen år, forteller Hilde og viser til noe som ikke er uvanlig. Hasjen leder gjerne til bruk av annet også.
– Hvordan syns du hasjen virket på deg? Hva var de positive og negative effektene?
– Hasjen hadde først en beroligende og sløvende effekt, men etter å ha brukt det noen år følte jeg meg bare normal og oppkvikket av det. Den mest negative effekten var at jeg ble glemsk og orket ikke starte opp med nye ting, livet sto liksom stille.
Etter et par år merket jeg at jeg var blitt avhengig. Jeg følte meg urolig og hadde fysiske abstinenser som dårlig mage, svetting og irritasjon.
– Hva var det da som fikk deg til å slutte med hasj?
– Det var vel abstinensproblemer og boka til Thomas Lundquist det . Jeg sluttet med hasj noen måneder etter at jeg hadde sluttet med amfetamin. Under søk på Internet fant jeg «En guide til deg som vil slutte med hasj» av Thomas Lundquist . Den var til stor hjelp, og fikk meg til å innse at jeg var mere påvirket av hasjen enn jeg hadde trodd.
– Var det vanskelig å kutte ut hasjen?
– Jeg syntes det var vanskelig til å begynne med, men etter noen uker syntes jeg det hadde gått lettere enn jeg hadde trodd på forhånd. Det vanskeligste var å bli motivert nok til å slutte.
– Men klarte du det ved hjelp av boken alene? Hvilken rolle spilte nettverket ditt (vennene, kameratene, familien) for at du skulle slutte?
– Nettverket hadde stor innvirkning, spesielt barna mine som jeg ønsker å være en god rollemodell for.
– Merker du noen gang sug etter å begynne med hasj igjen?
– Jeg merket sug de første ukene, men fordi jeg var svært motivert forsvant det fort, og jeg har ikke hatt sug siden. Jeg har satt meg svært godt inn i skadevirkningene og har ikke noe ønske om å havne i hasjtåka igjen!
– Hva kan vi gjøre for at færrest mulig havner inn hasjens tåkeland?
– Når det gjelder dette spørsmålet tror jeg mest på opplysning og ren faktainformasjon. Det må undervises på en skikkelig måte, uten å komme med skremselspropaganda., men heller saklig og nyttig informasjon så ungdommene selv kan ta stilling til saken. Jeg har ikke tro på strengere straffer. Jeg tror mer på reaksjoner som behandling fremfor straff, avslutter Hilde Nicolaisen.