Heroinutdeling - hva nå - hva vet vi?

Spørsmålet om heroinforskrivning er svært komplisert. Forsøkene i Nederland, var ikke en sammenligning mellom metadon og heroin, men mellom metadon på den ene siden og en kombinasjon av metadon og heroin på den andre. De som bare fikk metadon, fikk langt lavere doser enn det som er vanlig i Norge. Resultatene herfra er dermed ikke automatisk overførbare til den norske situasjonen. Bl.a. ble de dårligst fungerende metadonklientene utelukket fra forsøket, fordi man ikke trodde de ville kunne overholde de grunnleggende kravene til oppmøte og forsøksdisiplin. Og det er jo nettopp disse klientene Venstres programkomite ønsker å komme i møte. Berlingske Tidende melder at de dårligst stilte klientene også vil bli utelukket fra det danske heroinprosjektet.

 

Forsøkene i Sveits er bl.a. blitt kritisert i en rapport fra WHO for ikke å sammenligne denne behandlingen med resultatene i medikamentfri behandling. Skjebnen til heroinklientene i Sveits er at 60 prosent av dem er forblitt stoffavhengige og befinner seg fortsatt i narkomiljøet etter mer enn 10 år. 30 prosent av dem har forlatt prosjektet og gått inn i ordinær metadonbehandling. 5 prosent er også gått inn i abstinensorientert terapi. Dette er dårligere enn resultatene av ren abstinensbehandling, hvor ca. en tredjedel forblir avholdende, og ca. en tredjedel forbedrer sin stabilitet, med tilbakefall innimellom.

 

Heroin som substitusjonsmedikament er mindre egnet enn metadon/subutex/suboxone, de medikamenter som i dag brukes i legemiddelassistert rehabilitering i Norge, LAR. Heroin har mye kortere forbrennings-/virketid enn de øvrige medikamentene. Dette innebærer at heroininntak må gjentas tre-fire ganger i døgnet for å holde abstinenssymptomene unna, mens metadon kun må inntas én gang om dagen, og Subutex/Suboxone kanskje annenhver dag. Med metadon/Subutex blir det dermed mulig for en pasient å delta i arbeid/utdanning eller annen rehabilitering, mens situasjonen for en ”heroinpasient” vil kretse rundt stoffinntaket. Man kan passivisere pasientene på den måten, men dersom hjelpeapparatet har som ambisjon å gjøre den opiatavhengige uavhengig og i størst mulig grad i stand til å greie seg selv, da er metadon/Subutex å foretrekke framfor heroin.

Heroin er ikke behandling.

Substitusjonsmedikamenter er ikke behandling, men kan gjøre det lettere å gjennomgå behandling. Når det påstås at noen, langtkomne metadonpasienter er mislykkede, må man også ta høyde for hvilke tilbud disse har fått - ved siden av metadon. Her er det store forbedringspotensialer. Offensive behandlingsinvesteringer i opiatavhengige i LAR kan forebygge stadige utgifter i årevis. Agitasjon for ”nytenking” er ofte uttrykk for uvilje mot det langsommelige og kostnadskrevende behandlingsarbeidet vi vet nytter, og et sammenhengende oppfølgingssystem i kommunene for dem som er avhengige av opiater eller andre rusgifter. Her har Ola Elvestuen og Venstres programkomite en utfordring. 

 

Rundt 20 prosent av Oslos injiserende heroinavhengige er nå inne i LAR. Men det er fortsatt mange opiatavhengige som står i kø for å få metadon eller andre LAR-preparater. I den grad ressursene er knappe, må disse konsentreres om å få køene vekk, og å gi LAR-pasientene et skikkelig oppfølgingstilbud. Forslaget om heroin er et blindspor. Det er heroinet som i utgangspunktet har skapt problemene for disse menneskene. Av narkotikapolitiske hensyn er en normalisering av heroinbruk derfor heller ikke ønskelig.

 

For informasjon: tlf. 97595548