Heroinrøyking i sprøyterom

Inspirert av den pågående Switch-kampanjen i regjeringens overdosestrategi har byrådet i Oslo lagt fram forslag om at det skal bli tillatt å røyke heroin i byens sprøyterom. Regjeringen har likeledes foreslått dette i sitt høringsnotat om endring av sprøyteromsloven. Bortsett fra kanskje i noen enkelttilfeller er det lite som tyder på at denne strategien er noen suksess.

Tankegangen bak

Tankegangen bak forslaget synes å være at røyking av heroin er mindre helseskadelig ved at man unngår injeksjonsaktiviteten, og at det er langt mindre fare for overdose ved røyking enn ved injisering av heroin. Imidlertid foregår røyking av heroin, så vel som injeksjoner med heroin i sammenheng med inntak av andre stoffer. I Prindsen mottakssenters årsrapport for 2016, som også omfatter sprøyterommet i Oslo, framgår det at det er vanlig å innta heroin sammen med alkohol og/eller «tabletter av typen benzodiazepiner/beroligende som florerer på gatemarkedet i varierende grad. Dette har i lang tid vært Rivotril, Xanor og Xanax, i det siste også Rohypnol.  GHB varierer, særlig brukt av de yngre brukerne, og vi ser at dette ofte fører til overdose når det inntas sammen med heroin». Internasjonal forskning bekrefter dette. Tatt i betraktning at både Oslo kommune og regjeringen ønsker bruk av også andre stoffer i sprøyterommet, vil også heroinrøyking kunne forårsake overdoser der.

Heroinrøykere kan bli injeksjonsbrukere via sprøyterommet

Det pågående Switch-prosjektet, som har samme målsetting og intensjon som forslagsstillerne bak forslaget om adgang til å røyke heroin på sprøyterommet, nemlig å få etablerte sprøytebrukere til å gå over fra injeksjon til røyking, viser etter tre års innsats ingen overgang fra injeksjon til røyking av heroin, og er i beste fall et svært langsiktig prosjekt.  Derimot kan adgang til å røyke heroin, med myndighetenes velsignelse, skape inntrykk av at heroinrøyking er bortimot ufarlig, og således trekke personer som ikke injiserer til sprøyterommet, og dermed i kontakt med en mer avansert heroinbruk enn det de har selv. Prindsen mottakssenter skriver i sin årsrapport for 2016: «Vi ser at Sprøyterommet blant annet, er en arena hvor kontakter etableres.»  Vi er bekymret for at eventuelle heroinrøykere som ennå ikke er begynt med injeksjoner vil møte personer i tilknytning til det påtenkte røykerommet som injiserer, og som eventuelt vil påvirke dem i retning av injisering.

Røyking krever mer heroin

Problemet er at det er svært vanskelig å få en injiserende stoffbruker til å gå over til røyking, fordi røyking krever mer heroin pr. dose for å få tilnærmet samme ruseffekt, noe som følgelig krever langt høyere beløp pr. dose. Det blir langt dyrere å røyke heroin i lengden enn å injisere. Derfor er det som regel sånn at mange som røyker heroin, og dem er det noen av, etter hvert går over til å injisere, for å få mest mulig rus for pengene, mens det er svært sjelden at noen går motsatt vei. I tillegg får ikke brukeren det «kicket» ved røyking som vedkommende er ute etter når han/hun injiserer. En australsk rapport noterer: «More than one‐quarter (29%) had made a transition from smoking to injecting, primarily due to drug effect and perceived cost‐effectiveness. Reverse transitions were rare.» (Swift m.fl. 2002).

Selv om det er erkjent at heroinrøyking er mindre overdosefarlig enn injeksjoner, er det ikke ufarlig. Lungekreft og lungeproblemer som lungebetennelse og bronkitt er en fare hos hyppige heroinrøykere, i tillegg til faren for overdoser. Avhengighetsutvikling er også en sikker konsekvens. Heroinrøyking er på ingen måte en helsefremmende aktivitet.

Avhengighetsbehandling – ikke fortsatt heroin

Siden heroin, uansett inntaksmåte, må regnes som det mest overdosefarlige stoffet, bør den offentlige målsettingen være å få så mange som mulig av de injiserende stoffbrukerne bort fra heroinlivet gjennom å tilby behandling og oppfølging, istedenfor å tilby brukerne av et illegalt stoff lokaler hvor de kan befeste sin tilknytning til heroinkulturen og det medfølgende narkotikalivet.

Ut av stoffbruken

Heroinavhengige er ikke annerledes enn andre mennesker. Men mange av dem har en historie både før heroinbruken tok til og negative opplevelser som det harde gatelivet har påført dem. De har alle mulighet for et bedre liv.  Skal man få til dette trengs det å gjøre noe med grunnene til at noen fortsetter å bruke heroin for å komme bort fra virkeligheten, enten dette er traumer fra seksuelle overgrep, omsorgssvikt, vold og andre vanskelige erfaringer fra oppvekst og ungdomsliv i tillegg til selve heroinavhengigheten. Dette krever hardt arbeid, først og fremst fra den heroinavhengige selv. Han eller hun må gjennomgå behandling, med sikte på rehabilitering, habilitering og integrering i samfunnet. Men vi som befinner oss på den andre siden, som hjelpere, pårørende, behandlingsapparat og politikere må gjøre det så lett som mulig å gå denne veien ut av stoffbruken. Bestrebelsene for å få heroinbrukere til å røyke heroin truer med å holde dem fast i stoffbrukerlivet istedenfor å peke på veien ut og hjelpe dem inn på den veien. FMR mener at å satse på heroinrøyking ikke er veien å gå, hverken som metode for å få ned overdosetallene eller for å få brukerne ut av heroinavhengigheten.

­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Kontaktpersoner: Knut T. Reinås, tlf. 97595548, Milana Macko, tlf. 94008830