Han beskriver, med utgangspunkt i seg selv, hvordan innledende eksperimentering og 12 års heroinbruk har ført til en fysisk avhengighet så sterk at han ikke med sin beste vilje greier å slutte. Så langt er dette er en historie tusenvis av foreldre og tidligere stoffavhengige med tilknytning til våre organisasjoner kan skrive under på. Heroin er sterkt psykisk og fysisk avhengighetsskapende, og bidrar år om annet til et stort antall dødsfall, bl.a. i Norge.

Hva er problemet?

Men for Ursfjord er ikke problemet heroinets rusframkallende, avhengighetsskapende, bevissthetsinnskrenkende og dødsframkallende effekter. Nei, problemet er at høy pris på heroin fører til kriminalitet, mener han. Men halvert pris på heroin i Norge i dag, sammenlignet med 1990, fører for mange til større doser (med økende overdosefare), flere doser pr. dag, og flere brukerdager pr. måned. Det er tvilsomt om kriminaliteten er blitt mindre. Det henvises til Nederland, med mer liberal narkotikapolitikk og lavere prisnivå. Men heller ikke der er heroin lovlig vare. En del av bildet er også at Nederland har firedoblet sin fengselskapasitet siden 1980-tallet, og at store deler av de innsatte er narkotikaavhengige.

Ursfjord mener at det eneste tilbudet man får i Norge når man vil slutte med stoff, er metadon. Dette er feil. Det finnes medikamentfrie behandlingstilbud, hvor folk som vil slutte, får hjelp og veiledning til å komme seg ut av den onde sirkelen. Men det er også satset en del på metadonprogrammer. I Oslo er nå ca. 10 prosent av injiserende stoffavhengige inne i et slikt program. Dette har holdt liv i en del langtkomne stoffbrukere. Det har også for en del vært begynnelsen på veien ut av gatetilværelsen.

Heroin vs. metadon

Metadon er et mye tyngre, mer vanedannende og kraftigere narkotikum enn heroin, sier Ursfjord. Hvor har han det fra?. Metadon er et syntetisk morfinerstatingsmiddel med relativt lang forbrenningstid (Halveringstid: 20-30 timer). Det virker gjennom de samme opioidreseptorene i hjernen som også heroin bruker. Ved en daglig dose metadon kan man hindre eller redusere effekten av heroin eller andre opioider, fordi reseptorene allerede er opptatt med metadon. Dersom metadon doseres riktig, vil klienten ikke oppfattes som ruset eller medikamentpåvirket. Samtidig vil den jevne tilstedeværelsen av et opioid i kroppen hindre abstinenssymptomer. Den lange virketiden av metadon er jo noe av fordelen ved metadon, sammenlignet med heroin, som må doseres 3-4 ganger i døgnet. En vedlikeholdsbehandling med heroin vil holde personen heroin-opptatt og rusfiksert hele døgnet, med små muligheter for rehabilitering til et samfunnsnyttig liv, mens en person i metadonbehandling kan begynne å konsentrere seg om andre ting.

Vi skal ikke oppholde oss ved konspirasjonsteorier som at heroin bekjempes fordi det produseres i fattige land, eller fordi vi trenger arbeidsplassene. Men også fattige land har bekjempet opium (som heroin lages av), som Kinas opiumskrig mot England (1839-42). Norges innsats i behandling, kontroll og forebygging har økt fordi heroinproblemet har økt. En problemreduksjon ville frigjøre ressurser til eldreomsorg, helsestell, barnevern o.l.

Hva vil fri heroin føre til?

  1. Mange heroinavhengige begår kriminelle handlinger. selger stoff, prostituerer seg eller tigger for å finansiere stoffbruken. Noe av denne aktiviteten ville sannsynligvis gå ned. Samtidig er svært mange i denne gruppa så innvevd i kriminelle nettverk og vaner at kriminaliteten er blitt en livsstil. Dette vil ikke endre seg med fri heroin.
  2. Renheten i heroinet er én av mange faktorer som bestemmer om en overdose skal inntre. Vi ser ofte at to personer deler en dose, den ene overlever den andre dør. Dagsform, ernæring, kombinasjon med andre stoffer og inntaksform er også ting som påvirker faren for overdoser. Så lenge heroin brukes som rusgift, vil det alltid skje overdoser og dødsfall.
  3. Ursfjord nevner at heroinister vil kunne velge andre inntaksformer enn injeksjoner. Men vil de gjøre det? Det hevdes at det ettertraktede kicket kommer etter injeksjon, og gjerne i kombinasjon med alkohol eller piller. Er det da grunn til å tro at langvarige injeiksjonsbrukere vil gå over til f.eks å røyke heroin? Vi tviler. Dessuten er det jo heller ikke ufarlig å røyke heroin. Overdosefaren er fortsatt tilstede, og lungeproblemer og hjerneødem har vært nevnt som følgetilstander.
  4. Det er lite trolig at heroinistens tid ville skifte til å bli brukt til samfunnsgagnlige aktiviteter i stedet for kriminalitet. Rusgiftfikseringen og de hyppige doseringene ville kreve mesteparten av brukernes energi. Statsforskrevet heroin peker ikke ut over gatetilværelsen, men vil sementere den.