Mens 13-åringer vanligvis ikke får kjøpt alkohol i butikker eller får fremmede voksne til å kjøpe for seg, er det nokså vanlig at eldre venner og foreldre skaffer alkohol. De eldre vennene spanderer eller samtykker i å kjøpe, mens foreldrene skaffer alkoholen frivillig eller oppbevarerer den slik at barna kan forsyne seg selv.
Evalueringen, som er gjennomført av Guri Skeie og Knut-Inge Klepp fra Johan Throne Holsts insitutt for ernæringsforskning i 1999, viser at både før og etter skoleopplegget mente omtrent halvparten av elevene at det var mulig å skaffe seg alkohol gjennom foreldrene. Etter at temaet ble tatt opp på et foreldremøte og etter at foreldrene også mottok et opplegg for foreldre-barn-samtale, mente barna at det fortsatt var like lett å få eller ta alkohol hjemme.
54 prosent av foreldrene fulgte imidlertid oppfordringen om å gjennomføre en såkalt "13-årssamtale" med barnet sitt.
Forskerne konkluderte med at opplegget virket etter hensikten, fordi barna gjennom opplegget selv valgte å bli mer restriktive. Sammenlignet med en kontrollgruppe svarte færre ved de skolene der opplegget ble gjennomført at de hadde drukket seg fulle i løpet av de siste to månedene eller at de planla å drikke seg fulle i måneden som kom. I motsetning til kontrollgruppen hadde de heller ingen økning i rusbrus- eller brennevinsforbruket sitt fra for- til etterundersøkelsen. Forskerne konkluderte derfor med at opplegget hadde bidratt til å stabilisere 13-åringenes alkoholforbruk.
I en annen undersøkelse som Norsk Gallupp gjorde for Rusmiddeldirektoratet i mai 1999 var det bare 72 prosent av foreldrene til 13-16-åringer som sa seg helt enige i en påstand om at "foreldre i svært stor grad bør sette grenser for barns alkoholbruk". Selv om det bevisst ble spurt om barn og ikke ungdommer, og selv om nesten alle foreldrene var delvis enige i påstanden, syntes hele 28 prosent at "i svært stor grad" var en for sterk formulering.