Tidsskriftet RUSFRI

1. Frihet og demokrati

FMR vil arbeide for en demokratisk samfunnsutvikling, der hvert enkelt menneske har frihet til å utvikle seg selv etter sine egne evner og anlegg, innenfor rammer hvor andre menneskers frihet ikke blir krenket. Denne verdien har lenge vært gyldig innenfor europeisk tenkning. I Menneskerettserklæringen av 1789, heter det: «Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker» (§4). I en slik sammenheng blir det naturlig å ta avstand fra all bruk av alkohol og andre rusgifter, som undergraver mange enkeltmenneskers frihet, og også påvirker livskvaliteten og friheten for mange brukeres pårørende. Med «demokratisk samfunnsutvikling» mener FMR en maksimal folkelig deltakelse i avgjørelsen av spørsmål som angår folks velferd og nærmiljø, så vel som i nasjonale og internasjonale spørsmål. I dette arbeidet vil det være nødvendig å kjempe for en levende, mangfoldig kultur og aktive fritidsmiljøer hvor folk kan få utfolde seg og dyrke sine interesser.

2. Positivt menneskesyn

FMR arbeider ut fra et positivt menneskesyn, ut fra prinsippet om at folk flest har ressurser å bidra med, og at det gjelder å ta i bruk disse ressursene i konstruktiv utvikling for den enkelte, nærmiljøet og samfunnet.

3. Mangfold og inkludering

FMR vil arbeide for frigjøring av enkeltmennesket fra enhver undertrykking og diskriminering basert på rase, kjønn, religion, seksuell legning eller økonomisk status. FMR vil peke på at undertrykking og tvang både direkte og indirekte også har sammenheng med spredning og bruk av rusgifter.

4. Rettferdighet og miljøvern

FMR vil arbeide for vern om det ytre og indre miljø, og for levelige vilkår på jorda og i Norge også for framtidige generasjoner. Produksjon av rusgifter forurenser og forbruker vannressurser og store dyrkingsarealer som burde vært brukt til matproduksjon. FMR vil arbeide for rettferdighet i fordelingen av knappe ressurser både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. FMR anser den kjemikalisering av menneskenes indre miljø og av vår kultur, som rusgiftbruken representerer, som en viktig del av den miljøforurensning det er nødvendig å få satt en stopper for om framtidas samfunn skal bli levelig.

5. Alkoholfrihet

FMR vil peke på den belastning på familie- og arbeidsliv som passiv drikking representerer, skader av alkoholbruk som rammer andre enn, eller i tillegg til  alkoholbrukeren selv, som barn, samlivs- og ekteskapspartnere, arbeidskolleger, medtrafikanter og andre.

6. Solidaritet

FMR ønsker å fremme kollektive holdninger blant folk flest, hvor solidaritet og nestekjærlighet blir viktigere enn egennytte, konkurransementalitet og selvhevdelse på andres bekostning. Samarbeid, dugnadsånd, grasrotinnsats og felles problemløsning blir viktige begreper.

7. Rusgiftfri samværskultur

FMR ønsker å arbeide for en kultur der utfoldelse, og varme og vennskap mellom mennesker kommer istedet for samvær basert på rusgiftpåvirket kommunikasjon. FMR vil arbeide for at mennesker som en del av sin selvutvikling skal erfare at positive rustilstander og gode opplevelser kan oppnås uten å være nødt til å bruke kjemikalier som alkohol, narkotika og sniffemidler. Egenutvikling og personlig vekst står i motsetning til rusgiftavhengighet og passivt rusgiftkonsum.

8. Kamp mot rusgiftprofitt og økonomisk kriminalitet

FMR vil peke på at rusgiftbruken og rusgiftkulturen fremmer flukt fra problemer, eller fremmer individuelle løsningsforsøk, ofte på bekostning av andre. Den kyniske trafikken som alkoholkapitalen, narkotikakartellene og i noen tilfeller den internasjonale legemiddelindustrien står bak, er en virksomhet som nok gir utbytte og rikdom for noen få, men som skaper fattigere livsinnhold, dårligere utviklingsmuligheter, ulykke og ruin for langt flere andre, og som dermed står i klar motsetning til fellesskapets beste. FMR vil arbeide for rettferdighet i fordelingen av knappe ressurser både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og vil motarbeide den internasjonale og nasjonale økonomiske kriminaliteten som narkotikatrafikken og den svarte omsetningen av alkohol fører med seg.

9. Kvinnefrigjøring

FMR vil sette søkelyset på den undertrykking av kvinner som spredning og bruk av rusgifter fører til, både i form av vold og overgrep i nære relasjoner, eller seksuelle og/eller voldelige overgrep i fylla fra kjente eller ukjente, men også i form av kvinnenes egen økte rusgiftbruk, spesielt bruken av alkohol, som svekker kvinnenes egen felles kamp mot urettferdighet og for likestilling. Fylla skaper også utrygghet for kvinner. Prostitusjon henger også sammen med spredning og bruk av rusgifter.

10.  Frigjøring av menn

FMR vil peke på at menns alkoholforbruk er langt høyere enn kvinners. Menn er derfor også i høyere grad utsatt for avhengighetsutvikling og akutte alkoholskader. Også når det gjelder narkotikabruk og narkotikaproblemer er menn overrepresentert. Alkohol inngår i en kultur, hvor mandighet og maskulint fellesskap understrekes gjennom alkoholbruk, for eksempel i puber. Fotballvold og supporterbråk understøttes av alkoholforbruk. Vold på utesteder skjer ofte mellom alkoholpåvirkede menn. Alkohol og andre rusgifter inngår ofte i episoder av menns vold mot og overgrep overfor kvinner og barn. FMR vil arbeide for at menn skal kunne føle seg trygge i sin maskulinitet og kunne søke fellesskap med andre menn uten å måtte drikke alkohol.

11. En rusgiftfri barndom

FMR vil peke på at mange barns oppvekst blir sterkt forringet av alkohol og/eller narkotikabruk hos pårørende eller i oppvekstmiljøet. I tillegg legger den nærværende rusgiftkulturen grunnlaget for at barna selv tidlig blir rekruttert inn i rusgiftbrukernes rekker. De får dermed ofte et ekstra problem å hanskes med i tillegg til de traumer de har med seg fra barndommen.  I følge den internasjonale Barnekonvensjonen er myndighetene i alle land forpliktet til å «treffe alle egnede tiltak…for å beskytte barn mot ulovlig bruk av narkotiske stoffer». (Artikkel 33). FMR mener det også er viktig å etablere en alkoholfri sone rundt alle barn.

12.  Folkehelse

FMR vil peke på at det er en nær sammenheng mellom omfanget av den generelle rusgiftbruken og skadevirkningene. Øker forbruket, øker også skadene. Disse skadene rammer ikke bare storforbrukere, men også s.k. «moderate» brukere eller leilighetsbrukere. For eksempel viser undersøkelser at langt over halvparten av akutte alkoholskader rammer andre enn stordrikkerne. WHO har beregnet at i land med høy gjennomsnittsinntekt blir alkohol rangert som den nest viktigste risikofaktoren når det gjelder tap av friske leveår. En reduksjon av rusgiftskadene betinger derfor at vi greier å redusere det samlede alkoholforbruket. Skal vi få til det, betinger dette at hver enkelt alkoholbruker reduserer eller kutter ut sitt alkoholkonsum. De viktigste bidragene fra statens side til å få til en slik reduksjon vil være forebyggende tiltak som en aktiv avgiftspolitikk og tilgjengelighetsbegrensninger, kombinert med folkeopplysning. I tillegg må vi lykkes i å hindre at narkotiske stoffer får et tilsvarende fotfeste i kulturen som alkohol har. Et folkehelseperspektiv på rusgiftproblemet betinger at vi ser på forebygging som det viktigste bidraget til å redusere rusgiftproblemet, og at kollektive hensyn må gå foran individers ønske om størst mulig valgfrihet og tilgjengelighet.

13.  Allianse bruker – ikke-bruker av alkohol

FMR er først og fremst en rusgiftpolitisk organisasjon. Mange som selv er brukere av alkohol eller andre rusgifter, sympatiserer med FMRs politiske standpunkter, og ønsker å støtte disse. FMR har derfor en støttemedlemsordning, hvor det ikke stilles krav om totalavhold. Sammen kan vi reise krav i samfunnet og få til ordninger som fører til bedre forebygging, behandling, kontrollpolitikk osv. FMRs motstandere er derimot de som tjener penger på import og omsetning av alkohol.

14.  Folkelig kamp

FMR er i slekt med en rekke folkelige organisasjoner og bevegelser som arbeider på ett eller flere av de områdene som er nevnt, som miljøbevegelsen, kvinnebevegelsen, solidaritetsorganisasjoner for den tredje verden, fredsbevegelsen. Forbundet Mot Rusgift vil finne sin plass blant disse bevegelsene ved å arbeide mot all spredning og bruk av rusgifter, og ved å påvise hvordan rusgiftkulturen og rusgiftspredningen øver avgjørende innflytelse og er en hindring for den folkelige innsatsen på en rekke av de områdene som er nevnt.