Hensikten er å redusere tilgjengeligheten, og på den måten forhindre nyrekruttering og bruk. Men for at kriminaliseringen skal ha noen hensikt, må den håndheves. Dette må skje både ved å forhindre bruk, spredning og organisert salg på gateplan, og ved å forfølge storimportører og grossister, og stoppe narkotikaimport ved grensene. Narkotikatrafikken har ofte sammenheng med andre former for økonomisk kriminalitet, og pengene herfra brukes av kriminelle til å skaffe seg fotfeste i deler av det ordinære næringslivet. De stoffavhengige er en viktig drivkraft i narkotikatrafikken, som selgere og spredere på gateplan. At man innenfor kriminalomsorgen og i spesialisthelsetjenesten og kommunene lykkes i behandlings- og rehabiliteringsinnsatsen for derigjennom å stoppe deres omsetningsvirksomhet, vil være et viktig bidrag til å forhindre nyrekruttering og økt avhengighetsutvikling.
Noen delstater i USA har vedtatt å legalisere rekreasjonell bruk av cannabis, og noen andre stater er i ferd med å følge etter. Dette er en utvikling som øker tilgjengeligheten til cannabis, for ungdom og voksne og øker antallet brukere, og på den måten også øker skadevolumet. Colorado som var den ene av de to første statene som legaliserte cannabis, erfarer nå en rekke økte skadevirkninger, økt bruk av cannabis blant ungdom og voksne, som økte marihuanarelaterte trafikkulykker og dødsfall, økte marihuanarelaterte sykehusinnleggelser og legevaktbesøk. Colorado ligger på topp av alle delstater i USA når det gjelder cannabisbruk blant så vel unge som voksne I tillegg er det i ferd med å vokse fram en cannabisbasert økonomi, som tjener penger på produksjon og omsetning av cannabis, på produksjon og omsetning av kaker, gotterier og leskedrikker med høyt THC-innhold. Antallet barn som er blitt bragt til legevakt med cannabisforgiftning har økt.
PORTUGAL
I den norske narkotikapolitiske debatten trekkes stadig Portugal fram som eksempel på vellykket rusgiftpolitikk. De aller fleste har liten informasjon eller statistikk som underbygger politikken, bare at det går bra. For å forstå den politiske situasjonen, bør man kjenne forhistorien. Portugal var et diktatur fram til midten av 1970-tallet. Befolkningen hadde erfaringer med et repressivt politiapparat de ikke hadde tillit til. Etter at narkotikaproblemet hadde vokst i kjølvannet av hjemvendte soldater fra koloniene, fikk man en heroinepidemi på 90-tallet, og økende forekomster av overdoser og HIV-AIDS-tilfeller blant injiserende stoffbrukere. Dette var bakgrunnen for at det i 2001 ble iverksatt en ny, omfattende narkotikastrategi, som også ble fulgt opp med svært store helse – og sosialbudsjetter, øremerket for behandling og omsorg for stoffavhengige.
Portugal avkriminaliserte også bruk, for å unngå at folk skulle være redde for å søke helsehjelp. Det ble en økt satsing på behandling og forebygging, og det ble iverksatt sprøyteutdeling og andre HIV-forebyggende tiltak. Omsetning og bruk av større kvanta enn 10 dagers forbruk er fortsatt ikke straffefritt i Portugal. Det var altså ikke snakk om legalisering, men en praktisk tilnærming til den portugisiske situasjonen og de rusgiftproblemene man hadde. Mange av tiltakene ligner på mye av det vi har gjort i Norge, også hva gjelder unge førstegangsbrukere som ikke blir registrert i politiets arkiv hvis de godtar en ruskontrakt eller får en betinget påtaleunnlatelse. I Portugal blir de fremstilt for en nemd, hvor de forklarer seg. De som blir definert som stoffavhengige blir tilbudt behandling.
Det var få som brydde seg om problemene i Portugal før en rusgiftliberal tankesmie i 2009, Cato Institute i USA, lagde en rapport om Portugal som eksempel på at rusgiftproblemene avtok fordi narkotika til eget bruk hadde blitt avkriminalisert. Rapporten spredde seg raskt via en effektiv markedsføring, og plutselig snakket alle om Portugal. Konklusjonene ble også tilsynelatende understøttet av tallmateriale, men her begynner også tvilen å melde seg. Statistikken er mangelfull, men viste at i perioden 2001–2007 minket narkotikabruken i aldersgruppen 15–19 år, mens den økte i alle andre aldersgrupper. Narkotikarelaterte dødsfall ble færre de første årene etter reformen, men økte til det høyeste noensinne i 2008.
Så endret man kriteriene for registrering av rusgiftrelaterte dødsfall og det ble umulig å følge utviklingen over tid, og heller ikke å sammenstille tallene med andre europeiske land.
Når dagens statistikk starter med 2008 viser de etterfølgende år reduserte narkotikarelaterte dødsfall, men den sier lite om effekten av reformen fra 2001. Andre undersøkelser om narkotikavaner, som bygger på stabile spørreundersøkelser, viser at det var en økning i alle typer narkotikaforbruk innenfor alle årsklasser hvert år de første 6 år etter reformen og fram til 2007. Deretter minket det frem til 2012. Den all-europeiske skoleundersøkelsen ESPAD som ble publisert i 2015 som bare omhandler 15–16 åringer, viser derimot en stadig økning, særlig av cannabis.
Nå ligger Portugal på gjennomsnittet i EU etter å ha vært på den nedre delen i bruk av cannabis blant 15–16 åringer. I samme tidsperiode har EU-gjennomsnittet vært stabilt, mens Portugal altså har økt. I flere
Europeiske land, bl.a. Norge, har cannabisbruken blant 15–16-åringer gått sterkt ned i samme periode. En av hovedarkitektene bak reformen i Portugal sier at det var den samlede innsatsen innenfor helse og rehabilitering, hvor budsjettene økte fra 25 til 75 mill Euro i løpet av kort tid, som ga forbedringer på noen området, og at det ikke er noen årsakssammenheng mellom avkriminalisering og minsket problem. Denne konklusjonen har dessverre ikke kommet frem i den norske debatten. I dag kan man se at narkotikaselgerne på Lisboas gater, ofte unge ressurssvake menn, har etablert seg med et finmasket detaljsalg hvor alle salgsdoser er innenfor legale mengdegrenser. Politiet registrerer lite og det synes selvfølgelig i kriminalstatistikken, som faller. Men problemene er der, i form av en betydelig økning av personer som søker behandling for sin cannabisbruk.
Det var få som brydde seg om problemene i Portugal før en rusgiftliberal tankesmie i 2009, Cato Institute i USA, lagde en rapport om Portugal som eksempel på at rusgiftproblemene avtok fordi narkotika til eget bruk hadde blitt avkriminalisert.
VIRKEMIDLER OG TILTAK:
a. Vi krever at all illegal omsetning og spredning av narkotika må følges opp av politi og rettsvesen.
b. Vi ønsker å forhindre all etablering av offentlig kjente narkoscener, som tidl. Plata i Oslo og Nygårdsparken i Bergen.
c. Vi ønsker å styrke tollvesenets innsats for å forhindre smugling av stoff til Norge.
d. Vi ønsker å styrke politiet, og målrette ressursene både mot gatepatruljering, spaning og etterforskning av narkotikalovbrudd.
e. Vi ønsker narkotikalovbrudd raskt pådømt, med et behandlingstilbud i den andre enden for alle gjerningspersoner som samtidig har et avhengighetsproblem.
f. Vi ønsker å styrke etterforskningskapasiteten i forhold til økonomisk kriminalitet, spesielt med sikte på å avdekke sammenhengene mellom illegal narkotikavirksomhet og legal næringsvirksomhet.