Tidsskriftet RUSFRI

For eksempel heter det i skolens formålsparagraf at skolen skal gi elevene ”god allmennkunnskap, så dei kan bli gagnelege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn”. Det er ikke en urimelig tolkning at kunnskap som hjelper elevene til å ha et sunt forhold til rusgiftproblematikken hører inn under dette. Reformen ”Kunnskapsløftet” har nok i og for seg et sterkere fokus på det strengt skolefaglige (”grunnleggende ferdigheter”; se referansen ”Kunnskapsløftet” under), enn på sosiale problemstillinger. Likevel rokker ikke det ved de generelle bestemmelsene i lov, forskrift og læreplanverk.

Loven henviser til forskrift (Opplæringslova § 2-3) som henviser til Læreplanverket for Kunnskapsløftet (Forskrift til opplæringslova § 1-1 og 1-3) som omfatter:

• Generell del
• Prinsipper for opplæringen
• Læreplaner for fag
• Læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk
• Fag – og timefordelingen

(Se referansen ”Læreplanverket for Kunnskapsløftet” under)

I Læreplanens generelle del heter det, under overskriften ”Det samarbeidende menneske”: ”Samtidig er den formelle undervisningen bare en del av barns og unges livsfelt. Oppveksten er også en tumletid (…). Skolen må finne den vanskelige balansen mellom å anspore, utnytte og danne motvekt mot den kultur de unge selv skaper.”

Og videre: ” For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen og lærebedriften legge til rette for at de i arbeidet med fagene og i virksomheten ellers får øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konflikthåndtering. Elevene skal utvikle seg som selvstendige individer som vurderer konsekvensene av, og tar ansvaret for egne handlinger. Opplæringen skal bidra til utvikling av sosial tilhørighet og mestring av ulike roller i samfunns- og arbeidslivet og i fritiden. ”

I dokumentet ”Prinsipper for opplæringen” er punktene ovenfor også sitert under overskriften ”Sosial og kulturell kompetanse”:
I Utdanningsdirektoratets helhetlige strategidokument for skolenes arbeid med læringsmiljøet vil man finne en naturlig forankring for rusgifttemaet under strategiens tiltaksområde 1: ”Sikre et fysisk og psykososialt skole- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring.”

Læreplanverket forteller hvilken kompetanse elevene skal ha etter 7. trinn, 10. trinn og etter videregående opplæring. Dette innebærer at skolen står relativt fritt til å bestemme når denne undervisningen skal legges inn.

Rent konkret tar Læreplanverket tak i rusgiftproblematikken i kompetansemålene i forskjellige aktuelle fag:

Læreplanen og rusgifter

I Naturfag skal elevene få informasjon om og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusgifter (etter 7. trinn) og gjøre greie for hvordan bruk av rusgifter kan føre til helseskader og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene (etter 10. trinn).

I Samfunnsfag skal elevene drøfte spørsmål omkring problematikk knyttet til tobakk og ulike rusgifter, analysere utviklingen av rusgiftbruk og røyking i Norge og reflektere over holdninger til rusgifter. I videregående opplæring dreier hovedområdet ”Kropp og helse” seg om hvordan kroppen er bygd opp og hvordan kroppen påvirkes og endres over tid. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området.