Rusgiftforebygging i skolen
Forbundet Mot Rusgift er fornøyd med den vekt stortingsmeldingen legger på forebygging, men lite tilfreds med den vekt rusgiftundervisningen i skolen tillegges.
Dette må sees i sammenheng med en SIRUS-rapport, der det ble vist at kunnskapen om alkohol- og narkotika var dårlig både i grunn- og videregående skole, og at feiloppfatninger ble mer og mer framtredende jo eldre elevene ble. Forfatterne etterlyser mer informasjon om rusgifter, spesielt i videregående opplæring, men tydeligvis er kunnskapsmangelen stor også i ungdomsskolen. Dette synes å være resultatet av mange års neglisjering av rusgiftundervisningen i skolen (Pape og Storvoll 2006).
Årsaken til denne situasjonen er antakelig at Nordahl-utvalgets rapport om rusgiftundervisningen i skolen feilaktig er blitt tolket slik at rusgiftspesifikke undervisningstiltak ikke virker, og at målet om et godt læringsmiljø er det eneste som teller. Dette stemmer ikke. Utvalget pekte på en rekke metoder som har forebyggende effekt.
En regjeringsoppnevnt forebyggingkommisjon la i 1999 fram en rapport, hvor de gjennomgikk mulighetene for å påvirke – ikke bare holdninger – men også skoleelevers atferd når det gjaldt alkohol, narkotika og tobakk. De fant, som forventet, større endringer for holdninger og kunnskap enn på atferd. Men blant de positive funn på atferd viser de til:
Både Pentz' Midwestern Prevention Program (MPP) og Botvins Life skills training (LST) var metoder som ble fiunnet å effekt både på kortere og lengre sikt, det siste over så lang tid som 6 år. De to programmene som viste seg å ha positiv effekt på uønsket alkoholatferd er de samme som også har positiv effekt når det gjelder å utsette alkoholdebut og oppfordre folk til ikke å drikke alkohol i ungdomstiden. Det ser altså ikke ut til å være noen motsetning mellom de offisielle målsettingene om å utsette alkoholdebuten hos unge og ønsket om å redusere fylla blant ungdom.
- Kort oppsummert ønsker FMR, i tråd med forebyggingskommisjonens anbefalinger at det blir igangsatt et alkohol- og narkotikaspesifikt og alderstilpasset forebyggingsprogram i skolen, lagt inn i fagplanene på alle skoletrinn fra barneskole til videregående.
- FMR ønsker at skolen skal ha hovedansvaret for denne undervisningen selv, men at den står fritt til å trekke inn ressurser utenfra, som oppsøkende tjenester, politi, frivillige organisasjoner.
- FMR vil påpeke den uheldige alkoholkulturen som har utviklet seg i samband med russefeiringen, og som delvis kan sees i sammenheng med dårlig eller manglende rusgiftundervisning over mange år, og foreslår at avgangseksamen blir flyttet fram til før 17. mai, med ønske om at russetiden skal komme etter eksamen, ikke før – som i dag.
Passiv drikking
FMR er svært fornøyd med at Regjeringen med metaforen ”passiv drikking” henspeiler på at alkoholbruken ofte ikke bare angår den som bruker alkohol selv, men også rammer andre personer. ”Alkoholskader som rammer andre” ville kanskje være en mer korrekt betegnelse.
FMR vil påpeke at regjeringen blant sine alkoholpolitiske målsettinger ikke nevner behovet for alkoholfrie miljøer og nettverk for dem som ikke tør, kan eller vil drikke alkohol, men som i dag opplever et sterkt drikkepress. FMR arrangerer kurs for personer med alkoholproblemer, og det generelle inntrykket er at en av de største problemene for en som vil holde seg edru, er at alkoholen og alkoholkulturen finnes over alt der folk møtes. FMR ønsker derfor at det skal bli en offisiell målsetting at det er viktig å bevare og styrke det alkoholfrie befolkningssegmentet i Norge, dvs. et segment av personer som konsekvent avstår fra all alkoholbruk..
Narkotikapolitikk
FMR er svært fornøyd med at diskusjonen om legalisering av narkotika legges mer eller mindre død. Meldingen tar imidlertid ikke nok inn over seg den belastning som cannabis utgjør i narkotikasammenhengen. Det er det stoffet som er mest undervurdert, mest utbredt og som også utgjør en innfallsport til øvrige narkotika. Det er ingen tvil om at cannabis er et skadelig stoff. Det interessante er heller ikke om cannabis er mer eller mindre skadelig enn andre stoffer, men om vi ønsker en økning i skadevirkningene fra dette stoffet, i tillegg til de skadevirkningene vi allerede har fra andre stoffer, som alkohol og tobakk. Selv om bruken av cannabis er gått ned blant de yngste aldersklassene i løpet av 2000-tallet, ser vi en høyere bruksutbredelse i aldersgruppene over 20 år. FMR ser det derfor som viktig å gi god og riktig informasjon om cannabis overfor ungdom, foreldre, massemedia og publikum generelt. Narkotikalovgivningen må håndheves også når det gjelder innehav og bruk av cannabis.
FMR tror det vil være klokt å vinkle den forebyggende narkotikapolitikken mer inn mot cannabis, og etterlyser en større offentlig innsats her.
Dersom vi greier å redusere bruken av tobakk og alkohol, vil vi sannsynligvis også greie redusere bruken av cannabis enda mer, og dermed også få en total reduksjon av hele rusgiftproblemet.
Overdosedødsfall
FMR sier seg svært glad for at regjeringen nå ønsker å sette i gang et program for å redusere antallet overdosedødsfall i Norge. Selv om nivået er gått betydelig ned siden begynnelsen av 2000-tallet, er det likevel blant de høyeste i Europa, og de seneste årene har man ikke sett noen videre nedgang. Det er likevel viktig å være klar over at overdosedødsfall ikke er det samme som narkotikarelaterte dødsfall, og at mange land som ligger lavere enn Norge på overdosedødsfallstatistikken har langt høyere tall når det for eksempel gjelder dødsfall av narkotikarelatert HIV-AIDS og Hepatitt C. Vi advarer derfor mot å se den norske overdosedødeligheten som et uttrykk for en mislykket norsk narkotikapolitikk.
Men dersom man ønsker å få ned overdosedødeligheten, er det noen punkter vi ønsker å rette søkelyset mot.
Utdeling av naloxonspray til injeksjonsbrukere av heroin, kan bidra til at brukere som tar overdoser sammen med andre, kan ha en sjanse til å bli reddet. Utdeling av naloxonspray til hjelpearbeidere, oppsøkende tjenester og politi kan bidra til å redde enda flere.
Det må bli en bedre koordinering og informasjonsflyt mellom hjelpetjenestene på gateplan. Her opplever vi at den norske taushetspliktholdningen står i veien. Vi viser til ordningene for eksempel i Amsterdam, hvor et sentralt register over hjelpetrengende oppbevares i et sentralt kontor, og at informasjon om enkeltklienter går ut til alle hjelpeinstanser, slik at alle som påtreffer vedkommende klient, vet hva som er problemet, hva som er blitt gjort tidligere for å hjelpe, og hvem som i øyeblikket har ansvar for klienten. På denne måten vil hjelpetiltakene kunne bli mer koordinerte, og dermed mer effektive.
Personer som kan tenkes å ta overdoser, er også behandlingsbare. Men de lange ventetidene til behandling gjør spesialisthelsetjenestens mulighet til å ta stoffavhengige ut av overdosekøen liten. Vi mener personer som har overlevd overdose, eller som bedømmes som i fare for å ta en overdose, må sikres øyeblikkelig innleggelse. Det vil si at de vanlige prosedyrene for henvisning, utredning og behandling innen tre måneder ikke kan gjelde for denne gruppen. Vi viser her til ordningen i Oslo på midten av 90-tallet, hvor personer med åpenbare behandlingsbehov ble kjøpt ut av køen og til ledig behandlingskapasitet. Det reddet sannsynligvis en del liv.
Tverrfaglig Spesialisert Avhengighetsbehandling – TSB har også problemer med at mange dropper ut av behandling tidlig. Det gjelder ikke minst personer med lang heroinkarriere og sterkt stoffsug. FMR vil derfor gå inn for at døgninstitusjoner for frivillig behandling skal benytte seg av paragraf 10-4 i den nye Helse- og omsorgsloven, dvs. frivillig tvang. Institusjoner som benytter dette, som for eksempel Tyrili, viser til mindre drop-out og svært gode resultater med dette.