STOR VARIASJON
Funnene viser at det er stor variasjon i rusbruk blant ungdommene som er på ruskontrakt. Mange av dem har imidlertid etablerte rusvaner, og hel- sesykepleierne sier de gjerne skulle fått dem inn tidligere.
Det kunne kanskje vært en bedre silingsprosess for å finne mer tilpassede tiltak. I en del tilfeller gene- rerer ruskontrakter tiltak for ungdom som kan- skje ellers ikke ville blitt fanget opp.
Kartleggingen finner forskjeller mellom Oslo Øst og Oslo Vest. I øst er det en høyere andel ungdom- mer med sammensatte problemer og flere minori- tetsgutter. Frivillige ruskontrakter ser ut til å være et tilbud til risikoutsatte minoritetsungdommer i de østlige bydelene, ikke et tilbud til «ungdom flest». Rundt 80 prosent av de som er på frivillig ruskon- trakt er gutter.
I Oslo vest fullfører de fleste ruskontraktene uten særlige problemer. De har det greit ellers i livet, de har foreldre som stiller opp og de sliter ikke med andre problemer.
I Oslo øst er det ungdommer med sammensatte problemer, «kjenninger av politiet og barnever- net». De har en rekke risikofaktorer som omsorgs- svikt og manglende foreldrekontroll. Majoritets- ungdommer i øst kommer sjelden i kontakt med hjelpeapparatet.
Kartleggingen finner for- skjeller mellom Oslo Øst og Oslo Vest. I øst er det en høyere andel ungdommer med sammensatte problemer og flere minoritetsgutter.
I øst er det flere positive tester og flere kontrakter som blir avbrutt. Det er mindre tid til samtale og mindre involvering av foreldre.
FORSKJELLIG REKRUTTERING
Forskjellen i rekruttering gjenspeiler seg i at resulta- tene i vest er bedre. Her brukes mer tid på samtaler og oppfølging av familiene, og det er færre positi- ve prøver. I øst er det flere positive tester og flere kontrakter som blir avbrutt. Det er mindre tid til samtale og mindre involvering av ungdommenes foreldre. Den underliggende trusselen om straff er kjernen i motivasjonen.
Forfatterne antyder at ruskontraktene fungerer best for dem som har mest ressurser fra før. En innven- ding er imidlertid at resultatene må ses i forhold til utgangspunktet, og at man ikke kan forvente sam- me resultater i en gruppe med mange belastnings- faktorer.
Ett av spørsmålene som drøftes er om man kan tilby mer tilpasset oppfølging, for eksempel hasja- vvenningskurs eller annen tettere oppfølging for ungdom med etablerte rusproblemer.
Tid til oppfølgende samtaler hos helsesykepleier, forebyggende politi el.l. kan være viktig for å av- dekke mulige årsaker til at ungdommer ruser seg.
Det er også behov for bedre kompetanse i å tolke prøveresultater slik at sanksjoner ikke bestemmes av tilfeldigheter eller personalets kompetansenivå.
Rapporten konkluderer med at det er hensikts- messig for kommunene å legge til rette for frivil- lig ruskontroll for de som ønsker det. Det er viktig at foreldre og barn vet hvilke reaksjoner som kan iverksettes ved brudd på forutsetningene.
Mye av motivasjonen for å velge ruskontrakt kan være å gjenopprette tillit til foreldre og hjel- peapparatet. Det er ofte foreldrene som tar kontakt.
For noen unge kan ruskontrakter være en stra- tegi for å si nei til narkotika. Det er også et signal om at samfunnet reagerer på illegal rusbruk.
Det er behov for klarere retningslinjer for arbeidet og en evaluering som ser på de langsiktige virknin- gene for ungdommene som er på kontrakt.